Stråleterapi er vanligvis en selvstendig enhet med egen leder. Enheten har mange ansatte fordelt på flere yrkesgrupper: Medisinske fysikere, stråleterapeuter, onkologer, kreftsykepleiere, medisinsk-tekniske ingeniører i tillegg til merkantilt personale og renholdspersonale.
Bemanning ved en stråleterapienhet vil avhenge av enhetens størrelse og innhold i maskinpark. Nye behandlingsmetoder og maskiner vil kunne kreve andre fagfolk enn det som er vanlig i dagens stråleterapi. Særlig ser man at kunnskap og bruk av KI vil kreve ansatte med annen fagbakgrunn enn det som har vært behov fram til i dag. Det er også stort fokus innen klinisk forskning, noe som krever økt ressurs innen dette feltet og her må sykehusets strategi innen forskning legges til grunn.
Flere av yrkesgruppene har arbeidsoppgaver som ikke er direkte knyttet til pasientbehandlingen. Det må derfor legges til rette for gode arbeidsplasser til konsentrasjonsarbeid for alle ansatte.
En stor utfordring i Norsk helsevesen er tilstrekkelig tilgang på faglige ressurser innenfor de fleste disipliner. Stråleterapi har utfordringer med å rekruttere spesialister innen onkologi, medisinske fysikere, og stråleterapeuter. Det er dermed ut fra et OU-perspektiv, viktig at sykehusene tidlig ser på mulige måter å rekruttere og utdanne disse spesialistene.
Samarbeid med andre avdelinger
Stråleterapifunksjonen samarbeider med kreftpoliklinikk, infusjonsenhet, sengeposter, anestesi, smerteteam og bildediagnostikk (både røntgen og nukleærmedisin) i tillegg til portørtjeneste og sentral forsyning.