Vedlegg 7 Eksempler på akuttmottak i Norge og Skandinavia 2020

Eksemplene på akuttmottak er hentet fra alle kategorier sykehus, noen har vært i drift i flere år, noen er nylig tatt i bruk, andre er under planlegging og bygging.

Tegninger fra prosjekter som er under planlegging og bygging må ses på som midlertidige, og vil bli erstattet som «as built» tegninger når de foreligger.

Hensikten med tegningene/skissene er å gi et bilde av pasientflyt og logistikk, samt innbyrdes plassering av behandlingsarea, personalrom og støtteareal. Ut fra kravet om oversikt i akuttmottak, kan skissene bidra til å vise gode og mindre gode løsninger.

Tabell 1 viser oversikt over opptaksområde, antall akuttpasienter jf. Norsk Pasientregister (NPR), om akuttmottaket er under planlegging eller i bruk, samt referanse for data.

St. Olavs hospital, Trondheim

St. Olavs hospital har regionsykehusfunksjon for Helse Midt-Norge og er traumesenter for regionen. St. Olavs hospital har blitt bygd i etapper, ferdigstilt med Kunnskapssenteret i 2013. Nytt akuttmottak i Akutten og hjerte-lungesenteret (AHL) ble tatt i bruk i mai 2010. Bygget har helikopterlandingsplass på taket av AHL med transportvei via akuttheiser til akuttmottak, intensiv, operasjon, angio, intervensjon og overvåkingsenheter i en vertikal akuttsøyle.

Kapasiteten for mottak av akuttpasienter er økt i 2019 gjennom å ta i bruk fraflyttede arealer i etasjen over til akuttpoliklinikk, samt gjennom ombygging i selve akuttmottaket til korttidsobservasjonsplasser og økt antall triageplasser.

Akuttområdet med pasientflyt ved St. Olavs Hospital, Trondheim
  1. Opptaksområde på 314 000 pasienter i 2018 (ca. 700 000 pasienter regionfunksjon 2018)
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR var 35208 innlagte og 27558 polikliniske (sum 62766).
      Antall registrerte inn i akuttmottaket i sykehusets akuttdatabase var 24 292 i 2018
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid 3,15 timer i 2018
    3. Antall akutt polikliniske pasienter var ca. 5207 i 2018
    4. 21 % behandles poliklinisk i mottak/akuttpoliklinikk i 2018, økt til 30 % hittil i 2019
    5. 20 % av akuttpasienter går til observasjonspost. Tallet har vært fallende fra 2012, noe som henger sammen med at andelen pasienter som behandles poliklinisk i akuttmottak er stigende (fra 12 % i 2012 til 30% i 2019).
    6. 59 % innlegges i øvrige avdelinger i sykehuset
  2. Beskrivelse av konsept
    1. 10 mottaksrom + 10 triageplasser
    2. 3 akutt/traumerom som kan åpnes opp til i ett stort rom
    3. 10 korttidsobservasjonsplasser (hvorav 4 med telemetri) tilgjengelig i selve akuttmottaket og 4 korttids observasjonsplasser i akuttpoliklinikk, samt 16 plasser i enkeltrom i Observasjonsenheten hvor pasientene observeres med mål om utskrivelse innen 24 timer.
    4. Ny akuttpoliklinikk opprettet (2019) en etasje opp, med 4 legekontorer og 4 korttids- observasjonsplasser og 1 triagerom med plass for 1 pasient.
      Før april 2020 var Skadepoliklinikken lokalisert i samme fløy som akuttpoliklinikken, men er nå flyttet og samlokalisert med ortopedisk poliklinikk i et nabobygg.
  3. Pasientflyt:
    Teampasienter (traume, slag, medisinsk mottaksteam) og pasienter med rød prehospital triage går direkte til akuttrom. Øvrige pasienter går til triagesalen hvor de vurderes av sykepleier og akuttlege. I triagesalen besluttes videre forløp for pasientene:
    1) pasienter som skal innlegges legges på undersøkelsesrom
    2) Pasienter som planlegges poliklinisk behandlet legges enten på observasjonssal eller håndteres i akuttpoliklinikk
    3) Smitte/ rus/ psykiatri legges direkte på undersøkelsesrom
  4. Hva fungerer godt?
    Mottak av teampasienter (traume, slag, medisinsk mottaksteam) i akuttrom med kort vei til CT lab vegg i vegg gjør at pasientene håndteres raskt og i henhold til retningslinjer.
  5. Opplevde/beskrevne utfordringer før ombygging av akuttmottaket
    Crowding med for mange pasienter i samtidighet, spesielt i tidsrommet fra kl. 15 – 20.
  6. Tiltak i fht. utfordringer:
    1. Etablering av en ny akuttpoliklinikk i etasjen over selve akuttmottaket er gjennomført
    2. Etablering av 10 korttids observasjonsplasser (6 + 4 i to atskilte saler) i akuttmottak. Planlegges benyttet for pasienter med forventet liggetid under 5 timer.
    3. Utvidet antall triageplasser
Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Haukeland universitetssykehus i Bergen har regionfunksjon for Helse Vest, og er traumesenter.
Haukeland Universitetssykehus har utvidet mottaksfunksjon til å omfatte akuttmottak med 5 korttidsobservasjonsplasser, ny korttidspost (20 senger) og Utredningsenhet (23 + 18 senger). I tillegg er det en Akuttpost (rus) med 10 senger. Prosjektet sto ferdig i 2018, og ble organisert som en mottaksklinikk med mål om å:

  • Få det beste ut av det høyspesialiserte sykehus
  • Håndtere lokalsykehuspasientene på en kostnadseffektiv måte
  • Rask og presis diagnostikk som uten forsinkelse fører pasienten til rett behandling på rett sted, - rett tidig
  • Gi god tverrfaglig utredning av multisyke
  • Optimal logistikk som hindrer tidstap som skal gi maksimal sekundærforebygging for store folkesykdommer som slag og hjerteinfarkt
  • Legge til rette for et godt arbeidsmiljø og optimale arbeidsprosesser

Mottaksklinikken skal sikre en rask og presis diagnostikk og nødvendig behandling av akuttpasienter.

Mottaksklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen
  1. Opptaksområde 447 047 pasienter i 2018
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR (2018) var 49133 innlagte og 47705 polikliniske (sum 96838), registrert i sykehusets database inn i akuttmottak var 38 000 i 2018
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak 3,1 timer
    3. Mottaksklinikken har ikke akuttpoliklinikk innenfor sine areal
    4. 20 % utskrives direkte fra akuttmottak
    5. 15 % innlegges i Korttidspost
    6. 16 % innlegges i Mottaksklinikkens Utgreiingsenhet 1 eller 2
    7. 49 % innlegges i øvrige avdelinger i sykehuset
  2. Konsept
    Skjerme elektiv aktivitet og akutt. Tilrettelegge for den
    1. 17 mottaksrom inkludert 1 spesialrom for ØH ortopedi og 1 spesialrom for Øre/nese/hals pasienter. I triagearealet (rommet) er det 8 plasser (Plass for stol/båre/seng med overvåkningsmonitor og PC ved hver plass)
    2. antall akutt/traumerom: 4 akuttmedisinske plasser (3 rom) og 5 traumeplasser (2 rom med mulighet for å åpne opp til et stort traumerom ved behov).
    3. 5 plasser tilgjengelig som observasjonsplasser (8 timer) i Akuttmottak
    4. 20 plasser tilgjengelig i Korttidspost (24 timer)
    5. 23 plasser tilgjengelig i Utgreiingsmottak 1 (Inntil 3 døgn)
    6. 18 plasser tilgjengeleg i Utgreiingsmottak 2 (inntil 3 døgn)
    7. 10 plasser tilgjengelig på Akuttposten (Akutt rus). Pasientene legges i hovedsak direkte inn på posten
  3. Pasientflyt, se figur over
  4. Hva fungerer godt?
    1. Fornøyd med tredeling og sortering av pasienter
    2. Bildediagnostikk inne i enheten gir rask diagnostikk og avklaring
    3. Mottaksklinikken har egne senger
    4. Nesten ingen pasienter på venterom, et resultat av nytt bygg og ny organisering
  5. Opplevde/beskrevne utfordringer:
    Det tar lang tid fra pasientene er avklart/ferdig i Akuttmottak til faktisk overflyttet til riktig avdeling. Bemanning: I 2018 ble det gitt tilbakemeldinger om at det var behov for å øke bemanning både for sykepleiere og leger i Akuttmottak.
  6. Planlagte og iverksatte tiltak:
    Sykepleierbemanningen ble økt våren 2019 med 2 sykepleiere per vakt (D/A/N)
    Legetjenesten for de indremedisinske avdelingene (medisin, hjerte og lunge) ble omorganisert og det ble tilført flere legestillinger til Mottaksklinikken med arbeidssted i Akuttmottak. Dette ble iverksatt fra mars 2019.
Sykehuset Østfold, Kalnes

Sykehuset Østfold, Kalnes har mottak av akuttpasienter og traumefunksjon for Østfold. Sykehuset Østfold, Kalnes og Moss ble tatt i bruk i 2015. Siden innflytting har det vært kapasitetsproblemer i akuttmottaket. Det foreligger planer om utvidelse og ombygging med utvidet kapasitet for triagering, observasjonsplasser og undersøkelsesrom for polikliniske pasienter. Areal i dagens akuttmottak tas i bruk til flere mottaksrom, slik at den totale kapasitet økes.

Akuttområdet med pasientflyt ved Sykehuset Østfold, Kalnes.
  1. Opptaksområde i 2017 var 289 000 –
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR (2018) var 36650 og 26794 (sum 63444). Antall akuttpasienter registrert lokalt inn i akuttmottaket var 39 128.
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid 4,4 timer, tilsvarende gjelder for akuttpoliklinikk
    3. 14 % innlegges i Observasjonspost
    4. 36 % behandles poliklinisk i en Akuttpoliklinikk
    5. 50 % innlegges i øvrige avdelinger i sykehuset
  2. Konsept fra innflytting i 2015
    1. Antall mottaksrom 13 + akuttsal med 6 plasser
  1. 2 akutt/traumerom - med nærhet til bildediagnostikk
  2. 13 + 9 plasser tilgjengelig i Observasjonsenhet
  3. Akuttpoliklinikk har tilgjengelig 3 undersøkelsesrom, men det benyttes også poliklinikkrom i ordinær poliklinikk en etasje ned.
    Skadepoliklinikk er lokalisert en etasje under, sammen med andre poliklinikker.
    Mellom 22 – 08 flyttes denne aktiviteten til akuttmottak.
  1. Pasientflyt
    1. Teamkrevende pasienter (traume, medisin og slag) mottas på traume/akuttrom
    2. Grønne, gående pasienter henvender seg i ekspedisjon,
    3. Oransje pasienter med ambulanse mottas på mottaksrom eller på «akuttsal» hvor de overvåkes av et team på 2-3 spl. + 1 lege
    4. Røde pasienter som ikke kjøres rett på akuttstue, mottas på «akuttsal (rom 29)»
  2. Hva fungerer godt?
    1. Akuttrom med nærhet til akutt bildediagnostikk
    2. Mottaksrom på størrelse og utforming
    3. «Akuttsal» med plass til 6-8 pasienter i kategori oransje og rød i samtidighet
  3. Opplevde/beskrevne utfordringer
    1. For lav kapasitet på tilgjengelige rom og plasser på dagtid, for lav kapasitet på personell på kveld og natt
    2. Logistikk for den grønne pasienten, lang ventetid som igjen skaper fullt akuttmottak
  4. Planlagte og iverksatte tiltak
    1. Utvidelse av akuttmottak med økt antall triageplasser, polikliniske undersøkelsesrom, arbeidsplasser og venteplasser.
    2. Bedre fasiliteter for sanering
    3. Bedre fasiliteter for bilambulansetjenesten med mulighet for rengjøring og forsyning
Nytt sykehus i Drammen

Det nye sykehuset er under bygging (2020), planlagt ferdigstillelse 2024. Innflytting 2024-2025.

Somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal samlokaliseres i det nye sykehuset på Brakerøya som skal erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Det nye sykehuset skal i tillegg til eksisterende funksjoner også ivareta stråleterapi som ny funksjon. Akuttmottak og observasjonsenhet for voksen og barn er samlet på plan 1 sammen med radiologivirksomhet. Helikopterlandingsplass er plassert på toppen av sengebygget.

Akuttmottaket har to inngangssoner utenfra. Én inngang for selvhenvendelse, og pasienter som kommer med helsebuss. I tillegg er det en overdekket inngang for ambulansetransport. I dette området er det også tilrettelagt for mottak av smittepasienter og med akuttheis for forbindelse til helikopterlandingsplass på taket, operasjonsavdeling, intensivavdelinger og øvrige døgnområder. Inngangen ligger med nærhet til traumestue og bildediagnostiske funksjoner for å sikre rask diagnostikk og behandling.

Totalt areal i forprosjektet er 122 000 m2.

Akuttområdet med pasientflyt Nytt sykehus i DrammenKilde: Forprosjekt 2019
  1. Opptaksområde 168 000 pasienter i 2018 -
    1. Antall akuttpasienter jf NPR (2018) var 23194 inneliggende og 26005 polikliniske (sum 49 199).
  2. Konsept Nytt sykehus i Drammen
    1. 21 mottaksrom, inkl. 3 for barn, 2 for psykisk helse, 1 spesialrom for Øye, ØNH, 1 kontaktsmitteisolat
    2. 1 stort akutt/traumerom med plass til 3 pasienter
    3. Antall plasser tilgjengelig i
      1. Observasjonspost 30 (inkl. barn)
      2. Skadepoliklinikk og akuttpoliklinikk er innbakt i akuttmottakets areal
  3. Pasientflyt, se Figur over
  4. Det er en egen infeksjonspost med kontaktsmitte- og luftsitteisolater. Disse er plassert slik at de kan nås direkte fra akuttinngang med heis, uten å måtte gå gjennom andre arealer. I tillegg har barn og intensiv sitt eget luftsmitteisolat.
  5. Pandemiutfordringer: Det gjennomføres høst 2020 en prosess hvor det sammen med smittevern kvalitetssikres om sykehuset er godt nok rigget i pandemisituasjoner fremover.
Stavanger Universitetssykehus (og SUS2023)

Stavanger Universitetssykehus er et stort akuttsykehus med traumefunksjon for Rogaland. Det bygges et nytt somatisk sykehus på Ullandhaug med somatiske senger, akuttfunksjoner, diagnostikk og behandling, men eksisterende sykehusbygg på Våland skal bestå for dagbehandling, dagkirurgi og poliklinisk virksomhet. Første byggetrinn skal stå klart i 2023, da flyttes somatiske senger, akuttfunksjoner og nødvendige støttefunksjoner til det nye sykehuset.

Viktige prinsipper i planlegging av akuttfunksjonene har jf. HFP 2017 vært:

  • Det skilles mellom øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet slik at ø-hjelpspasienter ikke «forstyrrer» den planlagte drift.
  • Akutt funksjoner som akuttmottak, billeddiagnostikk, operasjon/intervensjon, og intensivenhet plasseres i nærheten av hverandre, og danner en akuttsløyfe som sikrer at ustabile pasienter har kortest mulig transportvei og at nøkkelpersonell samles.
  • Observasjonsenheten plasseres i nærheten av akuttmottak. Hensikten er å behandle pasienter med antatt kort liggetid slik at de får en rask og effektiv utredning og behandling. Antall innleggelser i ordinære døgnområder kan da reduseres.
Akuttområdet med pasientflyt SUS2023Kilde: Forprosjekt SUS2023
  1. Opptaksområde 362 000 pasienter
    Virksomhetsdata fra dagens SUS (2018 tall)
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR (2018) var 42 696 inneliggende og 25 797 polikliniske (sum 68493). Antall akuttpasienter registrert lokalt inn i akuttmottaket var 35 273, gjennomsnittlig ca. 96,6 pasienter i døgnet
    2. 22,9 % ble avklart i akuttmottak
    3. Gj.sn. liggetid for pasienter avklart i akuttmottak var 4,17 timer
    4. Gj.sn. oppholdstid for pasienter innlagt via akuttmottak var 3,55 timer
    5. Antall skadepolikliniske pasienter var ca. 8164 i 2018
  2. Konsept SUS2023 – Forprosjekt 2017
    1. 33 mottaksrom
    2. 1 stort traumerom med plass til 3 + 1
    3. 10 plasser i Triage
    4. 15 bårer/stoler i kortidsobservasjon i akuttmottak
    5. Antall plasser tilgjengelig i Observasjonsenhet
    6. 3 UB-rom i Skadepoliklinikk
    7. Antall UB-rom i akuttpoliklinikk
  3. Pasientflyt dagen akuttmottak 2020
    1. 1. Grønn/gul Pasient mottas i triage-rom, alt. Triage U/S
    2. 2. Orange og rød pasient mottas på mottaksrom
    3. 3. Teamkrevende røde pasienter kjøres rett på traume/akuttrom
    4. Opplevde/ beskrevne utfordringer i dagens sykehus fra AD Stavanger Universitetssykehus, Perspektivkonferansen Sykehuset Innlandet februar 2020
    5. Det er siloer mellom ulike fag, profesjoner og delene i akuttmottaket
    6. Drift og bemanning av akuttmottaket tilpasses ikke i tilstrekkelig grad aktivitetsnivå
    7. Det er flere som har et operativt lederansvar for sin profesjon/faggruppe/enhet
    8. Beslutninger tas for sent i pasientforløpet
    9. Prosessen for å dokumentere er tidkrevende og lite standardisert
    10. Det er uoversiktlig flyt inn i akuttmottaket og utfordrende å få pasienter ut av akuttmottaket og inn på sengepost
  4. Tiltak per 30.10.2019
    1. Trekkspill mottak – fordele seg over mindre areal ved færre pasienter
    2. Sykepleier og lege møter pasienten sammen, felles plan – innen 10 min.
    3. Kompetanse i front
    4. «pulsmøte» med operative/kliniske ledere i mottak
    5. Ferdigbehandlet oppholdssted m/overvåking
  5. Resultat etter iverksatte tiltak (2019)
    1. Triage lukket fra 08 – 15
    2. Tid til lege ca 10 min
    3. Redusert gj.sn.liggetid ca 2 timer mellom 08 – 15, ca 2,5 timer totalt for døgnet
    4. Redusert crowding fra gj.sn. 33 til 17 pasienter i mottak samtidig
    5. Høy pasienttilfredshet
    6. Høy medarbeidertilfredshet
Akershus Universitetssykehus (Ahus)

Akershus universitetssykehus er et stort akuttsykehus i Helse Sør-Øst ferdigstilt i 2008, med landets største akuttmottak. Løsningen som ble valgt bygger på følgende prinsipper

  • Viktig å skille pasienter som kommer i Akuttmottaket og polikliniske / dagbehandling pasienter
  • Akuttmottaket har inntransport fra plan 2 (bakkenivå - kjøre rett inn), andre pasienter og pårørende kommer gjennom hovedinngang (glassgata) på plan 1
  • Bildediagnostikk for akutt pasienter ligger på samme plan i forlengelse av akuttmottak. Det er også bilde diagnostikk i plan 1 for polikliniske pasienter; rett under med heis og trappe forbindelse
  • Andre viktige funksjoner som har med akuttkritisk syke å gjøre er sentralt plassert i forhold til akuttsøylen (hjerte; intensiv/ medisinsk overvåkning / operasjon / føde) hvor transport ivaretas med 2 akuttheiser.
Akuttområdet med pasientflyt Akershus universitetssykehus
  1. Opptaksområde 516 400 pasienter i 2018. Fra 2019 ble opptaksområdet utvidet med Kongsvinger sykehusområde med 63 400 innbyggere til totalt 562 00 innbyggere. Sykehuset hadde i 2018 ca. 646 senger + 23 senger utenfor sykehusbygget på Nordbyhagen. Virksomhetsdata (2018 tall)
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR (2018) var 48 713 inneliggende og 35 136 polikliniske (sum 83849). Antall akuttpasienter registrert lokalt inn i akuttmottaket var 44 309.
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid i 2018 var 3,89 timer.
    3. Andel pasienter som ble avklart i akuttmottaket og ikke innlagt var i 2018 på 26,0%.
    4. 56,6 % innlegges på døgnområde
    5. 17,4 % innlegges på Observasjonspost
  2. Konsept dagens akuttmottak 2019
    1. Antall mottaksrom: 7 triageplasser og 16 mottaksplasser (hvorav 1 i saneringsenheten)
    2. Antall traumerom 2 (med totalt 3 plasser)
    3. Antall observasjonsplasser tilgjengelig i akuttmottaket: 10 observasjonsplasser fordelt på 3 stuer (som pga. kapasitetsproblemer i praksis er mottaksplasser, slik at totalt antall mottaksplasser er 26,
      se pkt. a)
    4. Antall UB-rom i Skadepoliklinikk: Skadepoliklinikk er lokalisert i annet bygg og driftes av ortopedisk klinikk; i tidsrommet 20-08 tas skadepoliklinikkens pasienter imot i akuttmottaket
    5. Antall plasser tilgjengelig i Obs.enhet: i observasjonsposten akutt24 er det 23 sengeplasser. I tillegg har vi 6 observasjonssenger (døgn man-fre) i tilknytning til akuttpoliklinikk/avklaringsenhet.
    6. Akuttpoliklinikk/avklaringsenhet: 2 poliklinikkrom i tilknytning til, men ikke inne i, akuttmottaket.
  3. Pasientflyt
    1. 1. Grønn/gul Pasient. Tas imot i akuttpoliklinikk /avklaringsenhet eller på undersøkelses-/behandlingsrom i akuttmottaket.
    2. 2. Orange pasient. Tas imot på UB-rom.
    3. 3. Teamkrevende røde pasienter kjøres rett på traume/akuttrom.
  4. Hva fungerer godt i dagens akuttmottak?
    1. Akuttpoliklinikk/avklaringsenhet for pasienter med lav medisinsk hastegrad som ellers ville ha ventet lenge og bidratt til crowding i akuttmottaket.
    2. Systematisert mottak av kritisk syke pasienter (traume og indremedisinske pasienter) etter BEST-metoden
  5. Opplevde/beskrevne utfordringer i dagens akuttmottak
    1. Crowding, mest på ettermiddag og tidlig kveld. Lang liggetid.
    2. Akuttmottaket er stort i utstrekning – problematisk å holde oversikt. Lite effektiv arealbruk – enerom uten innsyn utenfra gir et stort bemanningsbehov.
  6. Planlagte/iverksatte tiltak
    1. Forbedring i akuttmottaket er et eget prosjekt under sykehusets satsningsområde ‘Den kritisk syke pasienten.
Nordlandssykehuset, Bodø

Nordlandssykehuset, Bodø er et stort akuttsykehus med akuttkirurgi og traumefunksjon for Nordland. Sykehuset har vært under ombygging i snart 20 år. Nytt akuttmottak tatt i bruk i 2018. Ett mottaksrom ekstra, samt bedre tilgang til akuttheis vil bli ferdig våren 2020. Da er også ny observasjonspost med 12 plasser ferdigbygd, i nær tilknytning til akuttmottaket (B-fløya).

Akuttområdet med pasientflyt Nordlandssykehuset, Bodø
  1. Opptaksområde 2018 var 149 154 pasienter
    1. Antall akuttpasienter registret 2018 Antall akuttpasienter jf. NPR var 10290 innlagte og 7609 polikliniske (sum 17899).
      Antall registrerte inn i akuttmottaket i sykehusets akuttdatabase var 11365 i 2018, og ca. 31 pasienter i gj.sn per døgn
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak 3,3 timer
    3. 52 % innlegges til døgnområde (5954 pasienter)
    4. 15,8 % innlegges i observasjonsposten (1794 pasienter)
    5. 32 % utskrevet fra akuttmottak
  2. Beskrivelse av konsept:
    Har ingen definert akuttpoliklinikk, men tar imot kirurgiske og ortopediske polikliniske pasienter etter kl. 16 + helg. Skadepoliklinikk ligger på samme etasje, men i annen fløy. Kun åpen på dagtid.
    1. 5 mottaksrom (6 fra 2020)
    2. 1 akuttstue med plass til 2 pasienter i samtidighet
    3. Antall triageplasser er 2 seng + 1 i sittende + 5 i ventesone. Brukes også som venteplass til videre utredning/behandlingssted er besluttet.
    4. Kapasitet på plasser i akuttmottaket i samtidighet er 14 (15 fra 2020)
    5. 8 plasser i Observasjonspost, utvides til 12 plasser i 2020
    6. Bildediagnostikk ligger en etasje opp, bra tilgang til heis.
    7. Skadepoliklinikk ligger på samme plan, men i annen fløy
  3. Pasientflyt:
    1. Alle vurderes og prioriteres av en lege (T) ut fra hastegrad. Lege skal være tilgjengelig innenfor 20 min ved hastegrad rød og oransje. Triagelege beslutter om pasient skal til mottaksrom (oransje og røde) eller ventesone (gule og ev. grønne).
  4. Hva fungerer godt?
    1. Logistikk med tidlig triage og mottak av pasient fungerer godt.
    2. God oversikt over pasienter og kollegaer fra T – triageplass for lege
    3. Fornøyd med areal og visuell oversikt over venterommet. Venterommet kan kamera- overvåkes. Det frigjøres et pårørenderom rett ved venteareal i 2020.
    4. Blodprøvetaking fungerer godt ved at sykepleier tar prøver og sender i rørpost for analyse. Blodgassapparat i avdelingen.
    5. Støtterom som medisinrom og desinfeksjonsrom fungerer godt. Ett dikteringsrom er omgjort til et lite kjøkken for å forsyne pasienter med mat.
    6. Ett kontor er tilrettelagt for radiolog, foreløpig lite brukt
  5. Opplevde/beskrevne utfordringer
    1. Det er en utfordring i å overholde taushetsplikt
    2. Praksis i bruk av mottaksrom og pasientflyt gjør at pasienten som kommer tidlig sjelden flyttes over til ventesone. Dette betyr at det kan bli mangel på mottaksrom ut på dagen når flere pasienter ankommer, og en pasient trenger et rom
    3. Ikke tilstrekkelig med arbeidsplasser for leger o.a.
  6. Planlagte eller iverksatte tiltak
    1. Ta innkomstrapport helst på rom. Økt bevissthet på problemet rundt taushetsplikt
    2. Kontinuerlig vurdering og evaluering av rutiner og flyt. Ny observasjonspost fra 2020 kan ha positiv innvirkning på flyt
    3. Tar i bruk areal når skrivetjenesten flytter i 2020.
Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg er et stort akuttsykehus med traumefunksjon. Det pågår utvidelse, ombygging og nybygg på eksisterende sykehus med nytt akuttmottak, observasjonsplasser, avklaringsenhet, akutt bildediagnostikk, nye sengeområder m.m. Det nye akuttmottaket samlokaliseres med observasjon, avklaringsenhet, skadepoliklinikk, (øhj) CT og konvensjonell røntgen. Det er en målsetting om økt avklaring og redusert liggetid i akuttmottaket. Den nye delen av sykehuset tas i bruk i 2021.

  1. Opptaksområde: 235 000 pasienter
    Virksomhetsdata fra dagens akuttmottak (2018 tall)
    1. Antall akuttpasienter i 2018 var ifølge NPR 27 705 akuttpasienter til innleggelse og 18 216 polikliniske (sum 45 921), lokal registrering viser 23 332 inn i akuttmottaket
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid 3,1 timer
    3. 31 % akuttpasienter behandles poliklinisk
    4. 23% innlegges til observasjonspost
    5. 70 % innlegges til sengeområde
  2. Dagens akuttmottak (2019)
    Dagens akuttmottak disponerer ca. 660 m2 netto. I et annet bygg er det en observasjonspost på ca. 220 m2 som rommer 13 plasser, hvorav kun 8 benyttes på helg. Helikopterlandingsplass er etablert på taket av nytt parkeringsbygg. Pasient på båre transporteres over trafikkert vei til og fra landingsplass.
    1. 10 mottaksrom
    2. 3 akuttplasser
    3. (13 observasjonsplasser i et annet bygg)
  3. Pasientflyt ved hastegrad
    1. Rød: Tas imot fra ambulanseinngang/venterom til akuttrom eller mottaksrom alt etter hva det er som gir rød hastegrad
    2. Orange: Tas imot fra ambulanseinngang/venterom til mottaksrom
    3. Gul: Tas imot fra ambulanseinngang/venterom til mottaksrom
    4. Grønn: Tas imot fra ambulanseinngang/venterom til lavtriageområde? Avklaringsenhet?

Det er ingen automatikk i at pasienter med høy hastegrad/teamoppkall alltid kommer med ambulanse. Oftest gjør de det, men de sitter og noen ganger på venterommet.

Bruk av avklaringsenhet:

Vi har et behov for å kunne flytte pasientene våre ut fra mottaksrom til en avklaringsenhet der de kan vente på portør til sengepost, undersøkelser, prøvesvar, legeundersøkelser ol. Vi har en stor pasientstrøm daglig som utfordrer romkapasiteten vår i dag og vi jobber kontinuerlig med pasientflyt. Avklaringsenheten ville helt klart vært en viktig del av mottaket når det gjelder pasientflyt/logistikk. Bruk av avklaringsenheten på denne måten vil bidra til at mottaksrommene kan være klare for nye pasienter raskere og hindre stuvning inn i akuttsenteret. Her kunne og de lavt triagerte pasientene (grønn kategori) tas direkte inn. Men det er vanskelig å definere et pasientforløp ut ifra en hastegrad. Pasientene har noen ganger andre behov som gjør de muligens mindre egnet for en avklaringsenhet. Eksempelvis pasienter som må skjermes (delir, demens, psykiatri mm.).

Korttidsobservasjon:

Disse fem sengene ligger godt til rette for en forsterket overvåkning av eksempelvis teampasienter som venter på avdeling og andre pasienter som trenger kontinuerlig observasjon i én time eller to til, før de skal videre til overvåkning/sengepost. Tenker at dette rommet vil kunne benyttes til flere pasientkategorier som i dagens akuttmottak ville ligget på akuttrommet i påvente av ledig kapasitet på overvåkning/intensiv, slik at vi får frigjort kapasitet på våre akuttrom slik at vi kan opprettholde vår beredskap ihht til dagens planverk.

  1. Konsept nytt akuttmottak (2021)
    Driftskonseptet for akuttfunksjonene er under utarbeidelse, OU prosess startet okt. 2019.
    1. 10 mottaksrom, inkludert 1 luftsmitte- og 1 kontaktsmitteisolat
    2. 2 akuttrom med plass til 4 – med umiddelbar nærhet til CT
    3. 5 plasser med forsterket observasjon i akuttmottak
    4. 28 senger i en Avklaringsenhet
    5. 2 undersøkelses rom tilgjengelig i Skadepoliklinikk, lokalisert sammen med akuttmottak
  2. Hva fungerer godt i dagens akuttmottak?
    1. Samhandling akuttmottak – observasjonspost
    2. Vaktlinje med tilstedeværende medisinsk overlege (2016)
    3. 2 x 100% fast ansatt lege i utdanningsløp for AMM
    4. Økt stabilitet og kompetanse i sykepleieseksjonen
    5. Enhetlig ledelse
  3. Opplevde/beskrevne utfordringer i dagens akuttmottak
    1. Dokumentasjon
    2. Crowding
    3. Varsling og tiltaksplaner ved overbelegg
    4. Tilgang på portør
    5. Fleksibilitet knyttet til personalressurser (sykepleier)
  4. Planlagte/iverksatte tiltak
    1. Nytt akuttsenter, nybygg
    2. Videre utvikling av akuttavlen
    3. Implementering av tiltaksplaner for overbelegg
    4. Ny organisering av ressurser/oppgaver/arbeidsformer 2021
Førde sentralsjukehus, Helse Førde HF

Førde sentralsjukehus er et stort akuttsykehus med traumefunksjon, og har sentralsykehusfunksjon for Sogn og Fjordane. Det er planlagt ombygging og ev. utvidelse av akuttmottaket med mulig ferdigstillelse 2022/2023.

  1. Opptaksområde 107 000 pasienter i 2018
    1. Antall akuttpasienter jf. NPR var 10 057 innlagte, og 7630 polikliniske (sum 17687)
    2. Antall akuttpasienter registrert inn i akuttmottak lokalt i DIPS var 8033 (74%)
    3. Antall pasienter registrert lokalt i DIPS til akuttpoliklinikk i 2018 var 2853 (26%)
    4. Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak var 2,4 timer i 2018
    5. 10 % akuttpasienter som henvises ut av akuttmottak
    6. 90 % innlegges
  2. Konsept
    1. 5 mottaksrom
    2. 2 akutt/traumerom (A1 og A2) og med nærhet til bildediagnostikk
    3. 3 plasser tilgjengelig som observasjonsplasser/triageplasser
    4. 1 kontaktsmitteisolat
    5. Skadepoliklinikk er i umiddelbar nærhet til akuttmottak
    6. Bildediagnostikk i umiddelbar nærhet.
  3. Pasientflyt:
    Pasient triageres ved mottak av sykepleier inne på mottaksrom. Dersom mottaksrom er opptatt, triageres pasient på triagerom (T) eller på observasjonsplasser (Obs).
  4. Opplevde/beskrevne utfordringer:
    1. Utfordring med stor og uønsket trafikk gjennom akuttmottak.
    2. I perioder manglende kapasitet på mottaksrom. Sikkerhetsaspektet er også en utfordring
    3. Behandlingsrommene er ulike, og alle er ikke like funksjonelle. Noen er for små og noen for store.
  5. Hva fungerer godt i dagens akuttmottak
    1. Arbeidsrom for leger med 8 adskilte plasser
    2. Nærhet og felles bruk av areal for skadepoliklinikk
    3. Blodgassanalysemaskin i avdelingen
    4. 3 plasser for observasjon/venterområde for liggende pasienter. Disse plassene er en buffer ved høy aktivitet
    5. Hvilerom for leger i nærhet av akuttmottak
  6. Planlagte og iverksatte tiltak:
    Planlegger utvidelse og ombygging av eksisterende akuttmottak med 6 observasjonssenger og noen ombygginger for å bedre logistikk, funksjonalitet og sikkerhet i akuttmottaket.
Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) 2024

Prosjektet Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) er under planlegging på Hjelset, og forprosjekt er revidert i 2020. SNR skal erstatte Molde Sjukehus og Kristiansund Sjukehus. Sykehuset skal i tillegg ha tilbud om spesialisthelsetjeneste innenfor poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi i Kristiansund i et distriktsmedisinsk senter (DMS). Akuttsykehuset på Hjelset er planlagt ferdigstilt i 2024.

Nytt akuttsykehus på Hjelset er planlagt for å overta akuttvirksomheten for de to eksisterende sykehusene. Det er kun Molde som har traumefunksjon i dag, ingen av sykehusene har i 2019 observasjonsplasser. Kristiansund har i 2019 legevakt lokalisert i akuttmottaket, og sykepleieressurser dekkes fra akuttmottaket. Molde har legevakt lokalisert et stykke fra sykehuset.

Akuttområdet med pasientflyt akuttsjukehuset på Hjelset.Kilde: Revidert forprosjekt 2020

I revidert forprosjekt fra 2020 er fortsatt akuttmottak, kortidspost, skadepoliklinikk, ortopedisk poliklinikk og bildediagnostikk lokalisert på samme plan med stor grad av nærhet, mens operasjon, intensiv og postoperativ er lokalisert i samme bygningskropp en etasje opp. Det er tilstrebet å oppfylle det beskrevne driftskonsept fra Konseptfasen, men annen bygningskropp og fotavtrykk gir en annen planløsning.

  1. Opptaksområde 110 000 pasienter i 2018
    1. Antall akuttpasienter i Molde og Kristiansund var jf NPR til sammen 12018 innlagte og 15444 polikliniske (sum 27462). Lokalt ble det registrert ca. 11 500 inn i akuttmottakene + 8000 til skadepoliklinikkene
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak i Molde og Kristiansund var i 2018 ca. 2 timer
    3. Ca. 30 % utskrives rett fra akuttmottak / behandles poliklinisk i mottak
    4. Ingen av sykehusene har i dag observasjonsplasser
  2. I nytt sykehus på Hjelset er det planlagt med:
    1. 5 mottaksrom (inkludert 1 luftsmitteisolat) + 4 triageplasser
    2. 2 traumerom med nærhet til CT og annen bildediagnostikk
    3. 20 plasser i Kortidspost, inkluderer 2x3 Observasjonsplasser (inkl. 2 kontaktsmitteisolat)
    4. Skadepoliklinikk er samlokalisert med ortopedisk poliklinikk, i umiddelbar nærhet til akuttmottak og bildediagnostikk.
    5. Sanering er planlagt utenfor i saneringstelt/-bygg
  3. Planlagt pasientflyt:
    1. 1. Pasient går rett til mottaksrom avh.a. ledig kapasitet og bemanning.
    2. 2. Dersom det ikke er ledig rom, går pasient til triagerom (4 plasser).
    3. 3. Pasienter med hastegrad rød (kritisk syke og skadde pasienter) går til traumerom eller til CT .
    4. Nærhet til Skadepoliklinikk og Korttidspost gir mulighet for sambruk av areal og ressurser ved behov.
  4. Hva fungerer godt i de to eksisterende som tas med?
    1. Lite ved byggene som fungerer godt. Enkelte av rommene fungerer godt.
    2. Opplevde/beskrevne utfordringer
    3. Eksisterende akuttmottak legger ikke til rette for god pasientflyt
    4. Sammenblanding av forskjellige pasientkategorier gir dårlig oversikt og pasientflyt
    5. Skallsikring fungerer dårlig
    6. Ingen mulighet til sikker håndtering av smittepasienter
  5. Planlagte/iverksatte tiltak
    1. Mulig pilotering av observasjonsplasser før innflytting
    2. Nytt sykehus!
Finnmarkssykehuset, Kirkenes

Finnmarkssykehuset, Kirkenes, er et lite akuttsykehus.Sykehuset ble tatt i bruk høsten 2018, men planlegger endring av akuttmottaket. Sykehuset har akuttkirurgi og traumefunksjon som følge av sin geografiske plassering og værforhold. Disse faktorene bidrar også til at virksomhetsdata må tolkes annerledes enn andre steder.Legevakten har areal i mottaket.

Akuttområdet med pasientflyt Kirkenes sykehus med planlagt etablering av observasjonsplasser
  1. Opptaksområde i 2018 var 27 000 pasienter
    1. Antall akuttpasienter var jf NPR 2957 innlagte og 2724 polikliniske (sum 5681). Lokalt ble det registrert 3402 inn i akuttmottaket, og 3023 som polikliniske pasienter
    2. Gjennomsnittlig oppholdstid er varierende, mellom 3-4 timer, og det ankommer ca. 9 pasienter per døgn
    3. En liten % behandles poliklinisk som akuttpasient, men de fleste legges inn, bl.a. pga. lange avstander
    4. 76 % innlegges til døgnområde
  2. Konsept:
    1. Felles mottak med legevakten (FAM)
    2. Bildediagnostikk i umiddelbar nærhet
    3. Antall mottaksrom 3 + 1 kontaktsmitteisolat
    4. Antall akutt/traumerom – benytter samme areal som mottaksrom. Vurderer flytting av traumemottak til postoperativ, evaluering pågår.
    5. Ingen observasjonsplasser i 2019, innføres i 2020
  3. Pasientflyt:
    1. Gående pasienter henvender seg i ekspedisjon og venterom, henvises videre til legevakta eller poliklinikk.
    2. Oransje og røde pasienter mottas på mottaksrom.
    3. Alle pasienter triageres unntatt de som er vurdert prehospitalt som grønne.
    4. Prehospitalt benyttes RETTS, elektronisk kurve og Metavision
    5. Planlegger ny pasientflyt for akutt syke og skadde; disse pasientene mottas på intensiv i stedet for i akuttmottaket
  4. Hva fungerer godt?
    1. Lite akuttmottak med god oversikt, standardisert utstyr som resten av sykehuset
    2. Innebygd ambulanseinngang /-hall slik at pasienter kan transporteres inn tørt og skjermet
    3. Tilrettelagt for mottak av CBRNE i ambulansehall
    4. Nærhet til bildediagnostikk, intensiv og postoperativ, dvs. rask tilgang til personell og diagnostikk
    5. Sikkerhetssone ved inngang FAM og øhj. poliklinikk
  5. Opplevde/beskrevne utfordringer:
    1. Kapasitetsproblemer pga. lang liggetid i akuttmottak
  6. Planlagte og iverksatte tiltak
    1. Flytting av traumemottak til postoperativ
    2. Etablering av observasjonsplasser i frigitt areal (AMK) i akuttmottak, med skadestue/gipserom
    3. Ansatt flere LIS 2 leger (medisin) for bedre flyt i akuttmottaket
Nye Narvik

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) skal samle tilbudet innen fysisk og psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i ett nytt, felles bygg som reises på Furumoen mellom Narvik sentrum og Hålogalandsbrua. Det nye sykehuset skal erstatte det gamle sykehuset på «sykehushaugen» og bygningene i Håkvik. Narvik kommune planlegger å bygge helsehus på samme tomteområde.

Opptaksområde 29 000. Den tverrfaglige rusbehandlingen er et regionalt tilbud til et opptaksområde på 190 000 innbyggere. Forprosjekt godkjent mai 2020.

Eksempler fra Norden
Mottaksfunksjon Herlev Sygehus, Danmark
Utsnitt fra traumemottak Herlev Sygehus, Danmark