Vedlegg 5 Evalueringsrapporter

Sluttrapport Evaluering nytt østfoldsykehus, Kalnes

Sykehusbygg har utarbeidet en omfattende evalueringsrapport som ligger på Sykehusbygg HF sin hjemmeside. Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en mer komprimert sluttrapport som ligger tilgjengelig på Helse Sør-Øst sin hjemmeside. Sluttrapporten ble styrebehandlet i HSØ juni 2020.

Kapittel 8 i sluttrapporten omhandler læringspunkter for alle funksjoner, og kapittel 8.9 læringspunkter om akuttmottak.

Kapittel 8.9 Akuttmottak stiller høye krav til fleksibilitet og mulighet for senere utvidelser. Evalueringen støtter i sine vurderinger opp under de funn Sykehuset Østfold HF selv har identifisert når det gjelder akuttmottaket. Fra tidlig etter åpningen av nytt sykehus i 2015 til dags dato har akuttmottaket hatt kapasitetsutfordringer. Sykehuset Østfold HF har derfor vurdert ulike alternativer for å tilpasse akuttmottaket til framtidig aktivitet og driftsmodell.

Satsningen på å ha et tungt team av overleger i front i akuttmottaket ga en endring i akuttmottakets funksjon i sykehuset. Den planlagte funksjonen var et mottak der pasientene raskt ble fordelt til de ulike fagområdene lenger inn i sykehuset. Erfaringen er imidlertid at en større andel av pasientene oppholder seg lengre i akuttmottaket enn hva som var planlagt. Det medfører at ca. 40 prosent av pasientene som kommer til akuttmottaket ikke trenger videre innleggelse, men kan behandles ferdig i akuttmottaket.

Sykehuset Østfold HF har siden 2018 arbeidet med konkrete planer for en utvidelse av akuttmottaket. Helseforetaket har vurdert at det ikke er mulig med utvidelse av akuttmottaket inn i nærliggende arealer og er derfor avhengig av utbygging for å øke sin kapasitet. Sykehuset Østfold HF har samtidig arbeidet med forbedringstiltak for å utnytte tilgjengelige ressurser optimalt i akuttmottaket. Blant annet ved å øke kompetansen i front i akuttmottaket har organisasjonen sikret at pasientene i større grad får en videre plan for behandling før innleggelse eller hjemsendelse. Akuttavdelingene har gjennomgått program for prosessforbedring med hensikt å etablere en kultur for systematisk forbedring. Det er videre gjort bygningsmessige endringer som har gitt en mer oversiktlig ventesone, og det er montert klappstoler på vegg i korridor. Dette har gitt økt antall sitteplasser, men ført til trangere forhold i korridor. Tiltakene er imidlertid ikke tilstrekkelige ved stor pågang av pasienter.

Generelt er det ingen grunn til å anta at akuttmottak ved norske sykehus har funnet sin endelige form. Organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottakene og innenfor de prehospitale tjenestene vil spille inn på hvordan akuttmottakene bør dimensjoneres og utformes. For de største akuttmottakene ser vi en trend som peker mot en utvikling i retning av egne mottaksklinikker med økt spesialistkompetanse i front.

Foretaksmøtet har i 2020 bedt de regionale helseforetakene stille krav til helseforetakene om i sin neste utviklingsplan å gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene, fastsette konkrete mål for flytting av tjenester hjem til pasientene ved hjelp av teknologi og gjennomgå organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottakene og foreslå forbedringstiltak.

Organisering, ledelse og kompetanse innenfor de prehospitale tjenestene, akuttfunksjonene i sykehuset og i kommunehelsetjenesten, påvirker dimensjonering og utforming av akuttmottaket, og stiller svært høye krav til fleksibilitet og mulighet for senere utvidelser.

Akuttmottak må planlegges slik at man oppnår lineære forløp for alle hastegrader, og må legge til rette for at ansatte kan ha oversikt over pasienter og kollegaer.

Evalueringen har vist at det er nyttig å bruk simulering som metode og verktøy for å optimalisere pasientforløp og arealbruk. To studenter fra NTNU har som ledd i en masteroppgave laget en simuleringsmodell av akuttmottaket på Kalnes. Modellen er benyttet for å identifisere flaskehalser. Sykehusbygg HF anbefaler å involvere ansatte med pasientforløpskompetanse til systematisk gjennomgang av alle forløp med tidsstudier og ved bruk av logistikk- og simuleringsverktøy.

Evaluering av Slagelse, Danmark

Den danske Sundhetsstyrelsen besluttet i 2012 en ny virksomhetsmodell for mottaksfunksjon ved danske sykehus med innføring av en felles akuttmottaksfunksjon på de 21 danske sykehus, som er utsett til å skulle løfte ambisjonen om at alle akutte pasienter skal ha adgang til ensartet, høy behandlingskvalitet døgnet rundt, uansett hvor de bor i landet.

«Den nye akutmodtagelse er samtidig det helt sentrale greb i realiseringen av den vision om fremtidens sygehusbehandling, som de store sygehusbyggerier skal muliggøre. Flere patienter skal ’vendes i døren’ i akutmodtagelsen, så de slet ikke indlægges – eller blot indlægges kortvarigt, mens de færdigbehandles, i akuthusets sengestuer. I akuthusets frontlinje skal speciallæger i de typiske lægefaglige discipliner være med til at sikre, at man hurtigt identificerer de patienter, som har behov for specialiseret behandling og leder dem videre i et effektivt og sammenhængende behandlingsforløb.

Slagelse Sygehus er et akuttsykehus for 200 000 i Syd- og Midtsjælland

Evalueringsrapporten til Slagelse, ett år etter ibruktakelse, oppsummerer med:

1. Det er et stigende antall pasienter som diagnostiseres og behandles i akuttmottaket, men ikke innlegges. Disse pasientene trenger lokaler tilpasset pasientflyt. En pasientlounge venteareal er nødvendig.
2. Det er behov for areal for observasjon samt venteareal for gående pasienter
3. Flere pasienter bør ha hvilestol i stedet for seng, for ikke å bli unødig sykeliggjort

Denne endringen i bruk av areal til forskjellige typer vente-/observasjonssoner i akuttmottak ser en også i økende grad i Norge.