Vedlegg 6 Tilsynsrapporter

I 2007 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med forsvarlighet og kvalitet ved 27 akuttmottak i somatiske sykehus. Helsetilsynet ga ut en samlerapport etter alle tilsynene i 2008, «Mens vi venter» rapport Helsetilsynet 2/2008.

Helsetilsynet har ved flere anledninger påpekt at organisering og ledelse av akuttmottak er mangelfull. Helsetilsynet har pekt på både strukturelle og kulturelle utfordringer og plasserte ansvaret for forbedring hos ledelsen i helseforetaket.

Fra tilsynsrapport (2008) ble det etterlyst:

  1. Aktivitetsinformasjon og klar lederstruktur i mottakene
  2. Organisering, koordinering og styring for å sikre forsvarlig pasientbehandling
  3. Systematisk prioritering, overvåking og undersøkelse av pasienter av kompetent personale
  4. Kompetansebygging og kompetansestyring for å sikre forsvarlig pasientbehandling

I Læringsnotat fra Kunnskapssenteret 2015 oppsummerer de med at samme type avvik skjer 6 år etter tilsyn (2009). Av funn som er relevant for planlegging av nye mottak kan følgende nevnes:

  • Uoversiktlige arealer, gjør det vanskelig å følge med pasientene
  • Mangel på mottaksrom og pasienter som ligger på ‘korridor’
  • Risiko for brudd på krav om vern av pasientopplysninger og pasientens integritet
  • Manglende samsvar mellom lokaler og arbeidsflyt
  • Ikke god nok tilgang på informasjon i sanntid og på alle punkter i et mottak

Det landsomfattende tilsynet er etterfulgt av flere tilsyn i akuttmottak, bl.a. med hvordan akuttmottak følger opp blodforgiftninger (2016 og 2017) og nytt tilsyn på samme tema, men da om forbedringer etter landsomfattende tilsyn (2019).

Temaene i tilsynet var helseforetakenes tilrettelegging og oppfølging av arbeidsprosesser knyttet til:

  1. prioritering av pasienter etter hastegrad (triagering)
  2. legeundersøkelse i henhold til hastegrad
  3. behandling i akuttmottaket (herunder oppstart med antibiotika)
  4. observasjon i akuttmottaket
  5. overføring av nødvendig informasjon til mottakende post/avdeling

    Funn: Tilsynet avdekket mangler og svikt i alle helseforetak som ble undersøkt. Det mest gjennomgående funnet i tilsynet var at det kunne ta lang tid før pasienter med sepsis fikk antibiotikabehandling. Ledelsen i en rekke helseforetak hadde ikke tilstrekkelig oversikt over praksis og sviktområder. I noen helseforetak var risikoen kjent, men ledelsen hadde ikke lagt tilstrekkelig til rette for å sikre at alle pasienter fikk forsvarlig helsehjelp.

Fylkesmennene, sammen med deltakende fagrevisorer, gjennomførte 24 tilsyn etter en felles veileder utarbeidet av Statens helsetilsyn. Journalene var en sentral kilde for å vurdere om helseforetakene oppfylte kravene som følger av regelverket, og om pasientene ble ivaretatt. Parallelt med at sepsistilsynet pågikk, var tidlig oppdagelse og behandling av sepsis innsatsområde i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Helsetilsynet har et landsomfattende tilsyn av alle landets sykehus i 2019 og 2020. I et landsomfattende tilsyn som fortsatt pågår, er det så langt påvist lovbrudd ved 7 av 8 sykehus. Kritikken går på mangelfull dokumentasjon i akuttmottaket pga. tidspress, pasienter blir plassert på avdelinger med et annet fagområde enn det pasienten lider av («utlokalisering»), lege er ikke alltid involvert i plassering av pasient.

Ifølge tilsynet, har ikke Helseforetakets ledelse i tilstrekkelig grad:

  • oversikt over omfanget av utlokaliserte pasienter og hvor disse befinner seg
  • iverksatt målrettede risikoreduserende tiltak ved utlokalisering av pasienter
  • tydeliggjort hvilken legekompetanse som er nødvendig ved beslutning om utlokalisering
  • tilrettelagt for informasjonsutveksling og kommunikasjon på tvers av organisatoriske enheter tilrettelagt for kompetanseoverføring mellom avgivende og mottakende avdeling

Helseforetaket har ikke:

  • identifisert utlokalisering som et risikoområde og heller ikke iverksatt risikoreduserende tiltak for utlokaliserte pasienter
  • tydeliggjort kompetansebehovet ved utlokalisering, tilrettelagt for nødvendig kompetanseoverføring eller igangsatt systematisk kompetansehevende tiltak
  • tilrettelagt for tilstrekkelig dokumentasjon og nødvendig informasjonsutveksling
  • sørget for sin plikt til å informere pasienten om utlokalisering og hva dette innebærer for den enkelte