Vedlegg 8 Anbefalinger for dekontamineringsenheter

Utarbeidet av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved OUS 18.05.2020.

Stasjonær dekontamineringsenhet i nybygg.

Bør bygges som et flerbruksrom. Isolat, urent rom og dekontaminering er en god måte for å sikre at rommet blir benyttet i daglig drift

Prinsipper for utforming:

  • Dekontamineringsenhet skal kunne være klar til bruk maksimum 15 minutter etter at mottak har fått melding som forutsetter dekontaminering av ankommende pasienter
  • Enheten bør plasseres ved akuttmottak, og i direkte tilknytning til en ambulansehall.

Grunntanken er at dekontamineringenheten bygges mot en av ambulansehallens yttervegger, noe som gjør at ambulansehallen fungerer som en «sikkerhetssone».

  • Ambulansehall og dekontamineringsenheten skal ha et lavere lufttrykk enn selve mottaket, noe som medfører at en evt. lekkasje fra dekontamineringsenheten stopper i sluse og ambulansehall da luft suges fra et rom med høyere trykk mot et rom med lavere trykk.
Eksempel på utforming av saneringsenhet i tilslutning til ambulansehall.
  • Om det ikke går å tilslutte dekontamineringsenheten til en ambulansehall eller et tilsvarende areal, må en ekstra sluse settes opp. Denne slusen plasseres FØR inngangen til dekontamineringsenheten, slik at det beskyttede undertrykket kan opprettholdes konstant, selv når døren til dekontamineringsrommet åpnes.
  • Om det ikke er undertrykk i dekontamineringsrommet, kan kontaminert luft komme inn i tilsluttende areal.
Eksempel på utforming av dekontamineringsenhet uten tilslutning til ambulansehall.

Noen tekniske egenskaper

Utforming:

  • Størrelsen på dekontamineringsrommet bør tilpasses sykehusets størrelse.

For universitets- og regionsykehus bør dekontamineringsrommet ha en størrelse på ca. 6 x 4 meter. Dette gir plass til å dekontaminere minst to liggende eller 4 gående samtidig. Kapasitet bør ligge på 6 liggende og 12 gående pasienter på en time. Slusens størrelse bør ligge på ca. 3 x 3 meter

  • Dekontamineringsenheten avgrenses mot andre lokaler med en tetthet som kreves i avsnittet om Tetthet nedenfor.
  • Den skal også ha et separat ventilasjonssystem som ikke er felles med ambulansehallen eller andre lokaler.
  • Alle overflater og materiell i disse rommene må kunne desinfiseres med hypokloritt, Virkon S, Perasafe eller andre rengjøringsmidler

Tetthet

  • Ventilering tilpasset rommets areal, og som skaper undertrykk/overtrykk ut fra rommets funksjon. Største godtagbare luftlekkasje gjennom vegg og bjelkelag mot andre lokaler, inklusive stengte dører er 1 m3/m3 pr. time, ved 50 Pa trykkforskjell. Lekkasjetallet er definert som målt luftlekkasje i m3 pr. time dividert på husets innvendige volum. Det angis med enheten m3/m3 per time ved 50 Pa.
  • Døråpningene til dekontamineringsrommet og sluse må gå i en slik retning at dørene trykkes mot stengt stilling av undertrykket

Ventilasjon og varme

  • En kraftig utluftningsvifte suger luft fra dekontamineringsenheten og skaper et undertrykk som overvinner motvirkende krefter som termikk, vind, ubalanse i sykehusets ventilasjonssystem osv. Viften bør være omdreiningsregulert, slik at den kan gå på lavere omdreining når anlegget ikke benyttes til dekontaminering
  • Ved dekontaminering bør anlegget kunne ha en lufttemperatur på minst 20oC
  • Under dekontaminering bør ventilasjon kunne gi minst 50 Pa lavere trykk i dekontamineringsrommet enn i ambulansegarasjen eller andre tilstøtende rom. Trykket i slusen bør ligge på ca. 25 Pa.

Drift og sluseoppkobling

  • Det skal finnes en «driftsknapp» som setter anlegget i driftsmodus. Den iverksetter den separate ventilasjonen, og styring av dørene. Det skal ikke være mulig og åpne dørene til dekontamineringsrommet og slusen samtidig. Alle dørene skal utstyres med en rød og grønn lampe som viser låst eller åpen dør. Det skal være mulighet for nødåpning av dørene.
  • En indikator for å vise at anlegget er i drift bør settes opp utenfor sluse, i ambulansehallen og utenfor dekontamineringsrommet

Vann og avløp

  • Anlegget utstyres med det antall dusjer som er tilpasset den kapasitet sykehuset bør ha.
    • 3 liggende og 6 gående for de mindre lokalsykehusene, og 6 liggende og 12 gående for de større regions – og universitetssykehusene. Om lokalsykehuset ligger i nærheten av spesielle risikoobjekter bør det vurderes om kapasiteten bør økes.
  • Vannet skal ha en termostatstyrt vanntemperatur på 35oC
  • Hver dusj bør ha en kapasitet på minst 20 l/min, og evt. takdusjer helst 30-50 l/min.
  • Dusjene må plasseres slik at man kan benytte kapasiteten fullt ut. Det anbefales etablering av både hånddusj og takdusj. Dimensjonering må være slik at alle dusjene kan benyttes samtidig.
  • God avrenning i alle rom (Sluser og dekontamineringsrom) med ristdekket brønn, helst ved gulvrenne, som klarer undertrykket. Gulvet må ha god helning mot avløpet for å sikre god avrenning, særlig i nærheten av dører og vegger
  • Lokalt Vann- og renholdsverk bør kontaktes for å informere om anlegget, og for å diskutere eventuell risiko ved spesielle forurensninger.

Elektrisitet

Anlegget skal være tilknyttet nødstrømanlegget.

Kommunikasjon

For å opprettholde kommunikasjon med personell inne i mottak bør anlegget være utstyrt med telefon eller andre kommunikasjonsmidler

Kapasitet

Estimert personellbehov for drift av dekontamineringsfasilitet

  • Det kan settes opp nøddusjer som en del av anlegget. Disse gjør at personellet sparer tid for iverksetting av dekontaminering, og at de kan stå på avstand og guide pasienten, mens annet personell tar på seg PPE.

Materiell

Utstyrs- og materiellbehov:

Engangs beskyttelsesdrakter, masker og filtre

Kutteverktøy (sakser), gule smittesekker og plaststrips til pasienttøy (poser til verdisaker).

Flytende såpe (f.eks. Zalo), bomullsklut til mekanisk hudvask.

Alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler gir bedre effekt enn såpe ved biologiske smittestoffer som ikke er sporer og bør benyttes hvis tilgjengelig 68 [1C].

Underlag (plastpall e.l.) for stående pasienter, tilgjengelig dusjseng/båre for liggende.

Håndklær, ulltepper. Akuttmottak: i tillegg rent pasienttøy eller «one-piece drakter».

For de mindre sykehusene anbefales å ha ferdige traller med materiell for 5 pasienter klare i mottak. For de større sykehusene anbefales det å ha materiell for 10 pasienter klart. Ved korrekt våt dekontaminering er det behov for 10 bomullskluter og 10 håndklær pr. pasient.

  • Laminerte tiltakskort og tilpasset plan- og sjekkliste iht. prinsippskisser
  • Det bør være muligheter til å separere dusjer med bruk av skjermbrett eller forheng.

Avfallshåndtering:

Avfall kontaminert med B-agens skal kastes som smitteavfall i gule plastbokser/dobbeltemballerte sekker iht. lokale rutiner. Egne prosedyrer gjelder for høyrisikosmitte25 [1D].

Avfall kontaminert med C-agens skal emballeres og håndteres spesielt, avhengig av agens.

Avfall som man mistenker er kontaminert med RN-agens, håndteres etter nærmere avtale med Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA). Forurensede pasientklær (tekstiler) legges i dobbelt emballerte sekker før dekontaminering og kastes eller gjenbrukes, avhengig av bekreftet agens.

Dekontamineringsenhet i eksisterende infrastruktur (ambulansegarasje eller andre enheter tilknyttet akuttmottak)

Det er ikke alltid mulig for et sykehus å etablere et eget dekontaminerings-rom med sluse.

Det er derfor mulig med enklere midler å etablere en dekontamineringsenhet, slik at sykehuset kan utføre adekvat dekontaminering av pasienter ved ankomst.

Dette etableres i allerede eksisterende infrastruktur i nær tilknytning til akuttmottaket.

Utforming

Antall dusjer etableres ut fra den kapasitet sykehuset bør ha

Nød dusjer kan etableres, noe som sparer tid for iverksetting av dekontaminering

Enheten skal ikke etableres i umiddelbar nærhet av inngangen til mottaket, men ha minimum 10 meters distanse for å unngå innsug av kontaminert luft

Selve dusjområdet bør kunne avgrenses med forheng, for ha et klart skille mellom ren og uren sone

Dusjene bør også kunne skilles med skjermbrett eller forheng

Ventilasjon og Varme

Et avtrekk bør etableres ved dusjområdet for å trekke evt. kontaminert luft ut av området. Om mulig bør dette avtrekket kunne etablere et undertrykk i rommet under dekontaminering

Det bør også være mulig å varme opp rommet til minimum 20oC under dekontaminering

Drift og oppkobling

Enheten bør være klar til å dekontaminere pasienter maks 15 minutter etter varsel

Vann og avløp

  • Anlegget utstyres med det antall dusjer som er tilpasset den kapasitet sykehuset bør ha.

3 liggende og 6 gående for de mindre lokalsykehusene, og 6 liggende og 12 gående for de større regions – og universitetssykehusene. Om lokalsykehuset ligger i nærheten av spesielle risikoobjekter bør det vurderes om kapasiteten må økes.

  • Vannet skal ha en termostatstyrt vanntemperatur på 35oC
  • Hver dusj bør ha en kapasitet på minst 20 l/min, og evt. takdusjer helst 30-50 l/min.
  • Dusjene må plasseres slik at man kan benytte kapasiteten fullt ut. Det anbefales etablering av både hånddusj og takdusj.
  • God avrenning i alle rom (sluser og dekontamineringsrom) med ristdekket brønn, helst ved gulvrenne, som klarer undertrykket. Gulvet må ha god helning mot avløpet for å sikre god avrenning, særlig i nærheten av dører og vegger
  • Lokalt Vann- og renholdsverk bør kontaktes for å informere om anlegget, og for å diskutere eventuell risiko ved forurensning av spesielt farlige stoffer

Elektrisitet

Anlegget skal være tilknyttet nødstrømanlegget.

Kommunikasjon

For å opprettholde kommunikasjon med personell inne i mottak bør anlegget være utstyrt med telefon eller andre kommunikasjonsmidler

Kapasitet

Estimert personellbehov for drift av dekontamineringsfasilitet

  • Det kan settes opp nøddusjer som en del av anlegget. Disse gjør at personellet sparer tid for iverksetting av dekontaminering, og at de kan stå på avstand og guide pasienten, mens annet personell tar på seg PPE.

Materiell

Utstyrs- og materiellbehov:

Engangs beskyttelsesdrakter, masker og filtre. Sykehusene har fått tildelt mellom 20 og 50 vernedrakter, ut fra størrelsen på sykehuset. I tillegg har sykehuset fått tildelt vernemasker av type MSA 3100 Advantage og Filter av typer Sundstrøm NBC 381 eller Avon MILCF50

Kutteverktøy (sakser), gule smittesekker og plaststrips til pasienttøy (poser til verdisaker).

Flytende såpe (f.eks. Zalo)

Bomullsklut til mekanisk hudvask.

Håndklær for tørking

Alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler gir bedre effekt enn såpe ved biologiske smittestoffer som ikke er sporer og bør benyttes hvis tilgjengelig 68 [1C].

Underlag (plastpall e.l.) for stående pasienter, tilgjengelig dusjseng/båre for liggende.

Ulltepper, rent pasienttøy eller «one-piece drakter»

For de mindre sykehusene anbefales å ha ferdige traller med materiell for 5 pasienter klare i mottak. For de større sykehusene anbefales det å ha materiell for 10 pasienter klart. (Ved korrekt våt dekontaminering er det behov for 10 bomullskluter og 10 håndklær pr. pasient)

  • Laminerte tiltakskort og tilpasset plan- og sjekkliste iht. prinsippskisser
  • Det bør være muligheter til å separere dusjer med bruk av skjermbrett eller forheng.

Avfallshåndtering:

Avfall kontaminert med B-agens skal kastes som smitteavfall i gule plastbokser/dobbeltemballerte sekker iht. lokale rutiner. Egne prosedyrer gjelder for høyrisikosmitte25 [1D].

Avfall kontaminert med C-agens skal emballeres og håndteres spesielt, avhengig av agens.

Avfall som man mistenker er kontaminert med RN-agens, håndteres etter nærmere avtale med Direktoratet for strålevern og atomberedskap. Forurensede pasientklær (tekstiler) legges i dobbelt emballerte sekker før dekontaminering og kastes eller gjenbrukes, avhengig av bekreftet agens.