Framskriving av aktivitet somatisk sektor

Framskriving av aktivitet for somatisk sektor foregår gjennom den nasjonale framskrivingsmodellen. Modellen framskriver aktiviteten gjennom tre trinn for alle behandlingsnivåer (liggedøgn, døgnopphold, medisinske dagopphold, polikliniske konsultasjoner, samt døgnkirurgiske og dagkirurgiske inngrep), som vist i figuren nedenfor.

Framskriving av aktivitet ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk illustrert i 3 trinn.

I trinn 1 benyttes og identifiseres aktivitetsdata for et valgt grunnlagsår registrert i NPR, for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Benytter man enten året 2022 eller 2023 som grunnlagsår, korrigeres aktivitetsdataene her opp til et forventet nivå. Dette gjøres da driftsårene 2022 og 2023 fortsatt var noe preget av pandemien. Det forventede nivået settes derfor lik nivået i år 2019, som var året før pandemien slo inn, og gjelder for døgnopphold innenfor planlagt kirurgi og poliklinikk.

I trinn 2 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 5-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til en valgt framskrevet år. Denne effekten legges på utgangsaktiviteten fra trinn 1 og valgt framskrivingshorisont. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslo sine bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

Fruktbarhet
Levealder
Innenlandsk flytting
Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 3 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 2 med modifiserende faktorer. Dette gjøres da man antar at dagens aktivitet ikke bare endrer seg i tiden fremover ut ifra en endret befolkningsutvikling, men også med endring i praksis, teknologi og annet som påvirker hvordan helsetjenesten drives og endres over tid. Det er ulike modifiserende faktorer som påvirker de ulike aktivitetstypene. For noen av de modifiserende faktorene vil det være ulik effekt mellom helseforetakene, slik at for å redusere variasjon, justeres høye og lave verdier til et mer «normalnivå».

For liggedøgn er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

Friskere aldring
Faglige endringer innenfor kreftområdet
Utskrivningsklare døgnpasienter
Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste
Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi
Reduksjon i oppholdstider

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall liggedøgn for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

Trinnvis framskriving av antall liggedøgn for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Trinn 1 til 3 representerer de ulike trinnene i modellen.

For døgnopphold er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

Friskere aldring
Faglige endringer innenfor kreftområdet
Samhandling spesialist- og primærhelsetjeneste
Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

For polikliniske konsultasjoner er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

Faglige endringer innenfor kreft- og øyeområdet
Digital hjemmeoppfølging

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall polikliniske konsultasjoner for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

Trinnvis framskriving av antall polikliniske konsultasjoner for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Trinn 1 til 3 representerer de ulike trinnene i modellen.

For døgnkirurgiske inngrep er det lagt inn følgende modifiserende faktor i modellen:

Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall døgnkirurgiske inngrep for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

Trinnvis framskriving av antall døgnopphold i kirurgisk DRG (døgnkirurgiske inngrep) for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Trinn 1 til 3 representerer de ulike trinnene i modellen.

For dagkirurgiske inngrep er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall dagkirurgiske inngrep for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 2 til 3 i modellen presenteres også.

Trinnvis framskriving av antall dagopphold i kirurgisk DRG (dagkirurgiske inngrep) for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Trinn 2 til 3 representerer de ulike trinnene i modellen. Det er ingen korrigering av utgangsaktiviteten for dagkirurgiske inngrep, det vil si trinn 1, så modellen går rett til trinn 2 i framskriving av aktiviteten.

Særskilte pasientgrupper i framskrivingen av aktivitet

Som nevnt over er det ulike modifiserende faktorer som har en effekt på de ulike aktivitetstypene for liggedøgn, poliklinikk og kirurgiske inngrep. Dette er generelle modifiserende faktorer som skal gjelde de fleste pasientgrupper i et sykehus. Det er imidlertid noen pasientgrupper som disse generelle faktorene ikke passer for når en aktivitet skal framskrives.

Dette gjelder pasienter som mottar rutinemessig dialyse (DRG 317O), som framskrives kun demografisk og dermed ikke korrigeres i trinn 3. Denne aktiviteten korrigeres heller ikke fra utgangsaktiviteten, det vil si trinn 1, så modellen går rett til trinn 2 i framskriving av aktiviteten. Dette gjelder også for nyfødte, syke pasienter (hoveddiagnosegruppe 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden (HDG 15)).

Pasienter med liggedøgn i intensiv- og overvåkingsenheter inngår i de samlede liggedøgnene for et døgnopphold i aktivitetsdata fra NPR, men det er ikke mulig å identifiser antall liggedøgn tilknyttet disse enhetene, når aktiviteten framskrives. Dette betyr igjen at kapasiteter tilknyttet intensivbehandling og overvåking fastsettes på andre måter. I dag er det RHF-ene som beregner disse kapasitetene, og dette må det tas hensyn til i byggeprosjekter.

Pasienter som mottar strålebehandling er det mulig å identifisere i aktivitetsdata fra NPR, men kapasiteter tilknyttet strålebehandlingen fastsettes på andre måter. I dag er det RHF-ene som beregner disse kapasitetene, og dette må det tas hensyn til i byggeprosjekter.

Pasienter som mottar en radiologisk undersøkelse (bildediagnostikk) inngår ikke i tilstrekkelig grad i pasientdata fra NPR. Dette betyr at aktivitetsdata fra bildediagnostikk må innhentes fra det aktuelle HF-et. Ofte vil dette være data som kun oppsummerer antallet undersøkelser per modalitet ved et HF. Det finnes ikke en egen nasjonal metode for framskriving av aktivitet innenfor bildediagnostikk, og det er derfor nødvendig å foreta en indirekte framskriving av aktiviteten. Med dette menes at man benytter framskrevet vekst for antall liggedøgn og polikliniske konsultasjoner fra framskrivingsmodellen for somatikk, på de mottatte antall undersøkelsene utført for innlagte og polikliniske pasienter fra HF-et per modalitet. På denne måten vil framskrevet vekst for liggedøgn og polikliniske konsultasjoner for et HF estimere framskrevet aktivitet per modalitet for bildediagnostikk.