Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet somatisk sektorSammendrag

Framskriving av aktivitet skal forstås som en framskriving av antall pasientkontakter for somatisk sektor innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Datagrunnlaget hentes fra Norsk pasientregister (NPR) for siste tilgjengelige driftsår. Framskrivingshorisonten bør ikke være for lang, og 15 til 20 år er fornuftig. I dag eksisterer det en egen nasjonal framskrivingsmodell for somatisk sektor og det er Helse Sør-Øst RHF som har ansvaret for videre utvikling og oppdatering av modellen.

Framskriving av aktivitet i tidligfasen av et byggeprosjekt gjennomføres for å få grunnlag for å estimere et kapasitetsbehov for denne aktiviteten. Framskrivingen av pasientaktivitet gir mulighet for å beregne framtidig behov for antall senger, poliklinikkrom og operasjonsstuer innenfor somatisk sektor. Dette betyr at framskriving av aktivitet gir et grunnlag for å beregne kapasiteter kun for deler av virksomheten ved et sykehus. Resterende kapasitetsbehov fastsettes på andre måter. Hvordan antall beregnende kapasiteter organiseres og/eller hvor store arealer de krever, samt tilhørende støtteareal, fastsettes videre i tidligfaseplanleggingen. Fastsetting av arealer knyttet til disse funksjonene er basert på arealnormer og ulike standarder. Beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten vil derfor være ett av flere bidrag til den samlede dimensjoneringen av et sykehus.

Den nasjonale framskrivingsmodellen for somatisk sektor framskriver aktiviteten gjennom tre trinn for alle behandlingsnivåer (liggedøgn, døgnopphold, medisinske dagopphold, polikliniske konsultasjoner, samt døgnkirurgiske og dagkirurgiske inngrep).

Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasitetene. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller for få kapasiteter.

Nedenfor presenteres alle tre trinn i framskriving av aktivitet ved bruk av den nasjonale modellen for somatisk sektor og beregning av kliniske kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten i trinn 4.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet somatisk sektorInnledning og formål

Innledning

Framskriving av aktivitet skal forstås som en framskriving av antall pasientkontakter innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Det vil si alle pasienter som har hatt minst en kontakt med et sykehus, enten poliklinisk eller ved døgn- eller dagopphold. Dette inkluderer også kirurgiske inngrep. Framskrivingen omfatter somatisk sektor innen spesialisthelsetjenesten.

Datagrunnlaget hentes fra Norsk pasientregister (NPR) for siste tilgjengelige driftsår. Framskrivingshorisonten bør ikke være for lang, og 15 til 20 år er fornuftig. For somatisk sektor benyttes antall avdelingsopphold som det aktivitetsmålet som framskrives.

I dag eksisterer det en egen nasjonal framskrivingsmodell for somatisk sektor. Den første framskrivingsmodellen ble utviklet i årene 2011 til 2013, og har siden den gang vært revidert i flere runder. Dagens modell er utviklet igjennom et samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra de regionale helseforetakene (RHF-ene), Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, KS, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og Sykehusbygg HF. Dette arbeidet ble ledet av Helse Sør-Øst RHF, som også har ansvaret for videre utvikling og oppdatering av modellen.

Formål

Framskriving av aktivitet i tidligfasen av et byggeprosjekt gjennomføres for å få grunnlag for å estimere et kapasitetsbehov for denne aktiviteten. Framskrivingen av pasientaktivitet gir mulighet for å beregne framtidig behov for antall senger, poliklinikkrom og operasjonsstuer innenfor somatisk sektor. Dette betyr at framskriving av aktivitet gir et grunnlag for å beregne kapasiteter kun for deler av virksomheten ved et sykehus. Resterende kapasitetsbehov fastsettes på andre måter. Dette gjelder både kliniske og ikke-kliniske støttefunksjoner som eksempelvis laboratoriemedisin, kantine, forsyningsfunksjoner og sterilsentral, for å nevne noen. Hvordan antall beregnende kapasiteter organiseres og/eller hvor store arealer de krever, samt tilhørende støtteareal, fastsettes videre i tidligfaseplanleggingen. Disse er ikke en del av prosessen med framskriving og beregning av kapasiteter basert på framskrevet aktivitet knyttet til pasientbehandling. Fastsetting av arealer knyttet til disse funksjonene er basert på arealnormer og ulike standarder. Beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten vil derfor være ett av flere bidrag til den samlede dimensjoneringen av et sykehus.

I de fleste byggeprosjekter i tidligfase framskrives den samlede aktiviteten ved et sykehus. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å inndele aktiviteten i lavere enheter, eksempelvis klinikker eller andre sammensetninger av avdelinger eller spesialiteter. Hvordan pasientdata ved et sykehus er organisert, er avgjørende for hvilke enheter det kan framskrives aktivitet for.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet somatisk sektorFramskriving av aktivitet somatisk sektor

Framskriving av aktivitet for somatisk sektor foregår gjennom den nasjonale framskrivingsmodellen. Modellen framskriver aktiviteten gjennom tre trinn for alle behandlingsnivåer (liggedøgn, døgnopphold, medisinske dagopphold, polikliniske konsultasjoner, samt døgnkirurgiske og dagkirurgiske inngrep), som vist i figuren nedenfor.

I trinn 1 benyttes og identifiseres aktivitetsdata for et valgt grunnlagsår registrert i NPR, for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Benytter man enten året 2022 eller 2023 som grunnlagsår, korrigeres aktivitetsdataene her opp til et forventet nivå. Dette gjøres da driftsårene 2022 og 2023 fortsatt var noe preget av pandemien. Det forventede nivået settes derfor lik nivået i år 2019, som var året før pandemien slo inn, og gjelder for døgnopphold innenfor planlagt kirurgi og poliklinikk.

I trinn 2 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 5-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til en valgt framskrevet år. Denne effekten legges på utgangsaktiviteten fra trinn 1 og valgt framskrivingshorisont. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslo sine bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

• Fruktbarhet
• Levealder
• Innenlandsk flytting
• Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 3 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 2 med modifiserende faktorer. Dette gjøres da man antar at dagens aktivitet ikke bare endrer seg i tiden fremover ut ifra en endret befolkningsutvikling, men også med endring i praksis, teknologi og annet som påvirker hvordan helsetjenesten drives og endres over tid. Det er ulike modifiserende faktorer som påvirker de ulike aktivitetstypene. For noen av de modifiserende faktorene vil det være ulik effekt mellom helseforetakene, slik at for å redusere variasjon, justeres høye og lave verdier til et mer «normalnivå».

For liggedøgn er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

• Friskere aldring
• Faglige endringer innenfor kreftområdet
• Utskrivningsklare døgnpasienter
• Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste
• Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi
• Reduksjon i oppholdstider

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall liggedøgn for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

For døgnopphold er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

• Friskere aldring
• Faglige endringer innenfor kreftområdet
• Samhandling spesialist- og primærhelsetjeneste
• Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

For polikliniske konsultasjoner er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

• Faglige endringer innenfor kreft- og øyeområdet
• Digital hjemmeoppfølging

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall polikliniske konsultasjoner for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

For døgnkirurgiske inngrep er det lagt inn følgende modifiserende faktor i modellen:

• Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall døgnkirurgiske inngrep for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 1 til 3 i modellen presenteres også.

For dagkirurgiske inngrep er det lagt inn følgende modifiserende faktorer i modellen:

• Overføring fra døgnkirurgi til dagkirurgi

Figuren nedenfor presenterer en trinnvis framskriving av antall dagkirurgiske inngrep for utvalgte helseforetak samlet i Norge år 2023 til år 2040 ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Inndelingen fra trinn 2 til 3 i modellen presenteres også.

Særskilte pasientgrupper i framskrivingen av aktivitet

Som nevnt over er det ulike modifiserende faktorer som har en effekt på de ulike aktivitetstypene for liggedøgn, poliklinikk og kirurgiske inngrep. Dette er generelle modifiserende faktorer som skal gjelde de fleste pasientgrupper i et sykehus. Det er imidlertid noen pasientgrupper som disse generelle faktorene ikke passer for når en aktivitet skal framskrives.

Dette gjelder pasienter som mottar rutinemessig dialyse (DRG 317O), som framskrives kun demografisk og dermed ikke korrigeres i trinn 3. Denne aktiviteten korrigeres heller ikke fra utgangsaktiviteten, det vil si trinn 1, så modellen går rett til trinn 2 i framskriving av aktiviteten. Dette gjelder også for nyfødte, syke pasienter (hoveddiagnosegruppe 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden (HDG 15)).

Pasienter med liggedøgn i intensiv- og overvåkingsenheter inngår i de samlede liggedøgnene for et døgnopphold i aktivitetsdata fra NPR, men det er ikke mulig å identifiser antall liggedøgn tilknyttet disse enhetene, når aktiviteten framskrives. Dette betyr igjen at kapasiteter tilknyttet intensivbehandling og overvåking fastsettes på andre måter. I dag er det RHF-ene som beregner disse kapasitetene, og dette må det tas hensyn til i byggeprosjekter.

Pasienter som mottar strålebehandling er det mulig å identifisere i aktivitetsdata fra NPR, men kapasiteter tilknyttet strålebehandlingen fastsettes på andre måter. I dag er det RHF-ene som beregner disse kapasitetene, og dette må det tas hensyn til i byggeprosjekter.

Pasienter som mottar en radiologisk undersøkelse (bildediagnostikk) inngår ikke i tilstrekkelig grad i pasientdata fra NPR. Dette betyr at aktivitetsdata fra bildediagnostikk må innhentes fra det aktuelle HF-et. Ofte vil dette være data som kun oppsummerer antallet undersøkelser per modalitet ved et HF. Det finnes ikke en egen nasjonal metode for framskriving av aktivitet innenfor bildediagnostikk, og det er derfor nødvendig å foreta en indirekte framskriving av aktiviteten. Med dette menes at man benytter framskrevet vekst for antall liggedøgn og polikliniske konsultasjoner fra framskrivingsmodellen for somatikk, på de mottatte antall undersøkelsene utført for innlagte og polikliniske pasienter fra HF-et per modalitet. På denne måten vil framskrevet vekst for liggedøgn og polikliniske konsultasjoner for et HF estimere framskrevet aktivitet per modalitet for bildediagnostikk.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet somatisk sektorBeregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet somatisk sektor

Beregning av kliniske kapasiteter er her basert på den framskrevne aktiviteten presentert tidligere. Det betyr igjen at de beregnede kapasitetene ikke dekker det samlede kapasitetsbehovet ved et sykehus. Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasitetene. Dette er illustrert i figuren nedenfor i trinn 4. De ulike utnyttingsgradene av kapasiteter beskrives nærmere nedenfor.

Beregning av antall senger basert på antall framskrevne liggedøgn

I framskrivingsmodellen for somatikk framskrives samlede antall liggedøgn til et gitt år. Dette betyr at det ikke skilles mellom ulike typer liggedøgn, for eksempel antall liggedøgn i et pasienthotell eller i en observasjonsenhet. Her betraktes alle liggedøgn som normalliggedøgn, da det ikke er mulig å identifisere type liggedøgn i aktivitetsdata fra NPR. I beregningen av antall senger benyttes ofte en utnyttingsgrad slik den er presentert i tabellen nedenfor. Det understrekes at framskrivingsmodellen ikke gir forslag til hvilke typer liggedøgn det skal beregnes kapasiteter for. Om det skal planlegges for senger i en observasjonsenhet og/eller i et pasienthotell, og eventuelt hvor store disse enhetene skal være, er derfor et valg som prosjekteier må ta. Majoriteten av liggedøgnene vil uansett være normalliggedøgn, det vil si liggedøgn i et normalsengeområde.

_{Utnyttingsgrad presentert etter kapasitetstype for beregning av antall senger.}

Tabellen over presenterer den utnyttingsgraden som oftest benyttes i prosjektene i dag. I tidligere prosjekt har det også blitt benyttet høyere utnyttingsgrad, da 90 prosent belegg, i beregning av antall senger. Et gjennomsnittlig sengebelegg på 85 prosent ved akutte sykehusavdelinger er understøttet i flere studier, og anbefales av som en terskel for å redusere risiko for sengeknapphet og understøtte pasientsikkerhet.

I formelen under presenteres et eksempel på hvordan beregningen av antall senger i et normalsengeområde voksne settes opp.

Hvis man eksempelvis legger inn 250 000 framskrevne liggedøgn i formelen over og en utnyttingsgrad på 85 prosent belegg og en forutsetning om at sengene er tilgjengelig 365 dager i året, gir det et behov på 806 senger. Om man endrer beleggsprosenten til 90, gir det med samme antall liggedøgn og forutsetninger ellers, et behov på 762 senger, som er 44 færre senger.

Når det kommer til senger i særskilte områder, er intensiv og overvåkning et slikt eksempel. For å beregne kapasiteter tilknyttet intensiv- og overvåkningsenheter benyttes RHF-enes egne vurderinger av denne typen kapasiteter. Dette gjelder for både kategori 2 overvåkningsenger og kategori 3 intensivseng. Antallet kategori 2- og 3-senger trekkes fra antall senger i et normalsengeområde voksne eller for barn og unge. Dette gjøres siden antall liggedøgn i intensiv- og overvåkningsenheter er inkludert i den samlede framskrivingen av antall liggedøgn. Disse er det ikke mulig å identifisere i pasientdata Sykehusbygg HF mottar fra NPR. Kapasiteter tilknyttet nyfødtintensiv kommer i tillegg til disse beregningene og er ikke en del av antall senger beregnet for barn og unge.

Som nevnt tidligere, framskrives antall liggedøgn for syke nyfødte (HDG 15) for seg. Når det skal beregnes behov for antall senger tilknyttet pasientgruppen, må det vurderes hvor stor andel av disse som skal være i et nyfødtintensivområde, og hvem som kun har behov for en ordinær nyfødtseng. Nyfødtintensivsenger beregnes dermed ikke som en del av senger i et normalsengeområde, men kommer i tillegg. Det er opp til det spesifikke byggeprosjektet og prosjekteier å vurdere andelen som har behov for en seng i et nyfødtintensivområde, og hvor mange som trenger en ordinær nyfødtseng. Imidlertid er det mulig å utføre analyser tilknyttet pasientgruppen, eksempelvis å se på DRG- eller diagnosesammensetning for de syke nyfødte. 

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende senger er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonen sengeområde. Selve arealet som antall senger utgjør, sammen med støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer, og utgjør til slutt et samlet arealbehov. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et sengeområde for voksne.

Beregning av antall plasser og rom basert på antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

I framskrivingsmodellen for somatikk framskrives samlede antall medisinske dagopphold og polikliniske konsultasjoner hver for seg til et gitt år. Når det gjelder kirurgiske dagopphold, omtales disse senere sammen med kirurgiske døgnopphold.

Framskrevne medisinske dagopphold og konsultasjoner gir grunnlag for beregning av antall dagplasser og undersøkelses- og behandlingsrom (UB-rom). Noen aktivitetstyper er det hensiktsmessig å synliggjøre hver for seg, da det kan være behov for å beregne kapasiteter for disse separat. En oversikt over de vanligste typene som kan skilles ut, presenteres i tabellen nedenfor.

_{De vanligste aktivitetstyper og tilhørende kapasitetstyper som kan synliggjøres for seg.}

I beregningen av antall dagmedisinske plasser og polikliniske kapasiteter benyttes ofte utnyttingsgrader slik de er presentert i tabellen nedenfor. Utnyttingsgradene som presenteres skal forstås som gjennomsnittlige. Kapasiteter tilknyttet stråleterapi beregnes av RHF-ene, og kommer i tillegg til kapasitetstypene presentert nedenfor.

_{Utnyttingsgrader presentert etter kapasitetstype for beregning av dagplasser og rom.}

Tabellen over presenterer den utnyttingsgraden som oftest benyttes i prosjektene i dag, men i enkelte prosjekter har det blitt benyttet både lavere og høyere utnyttingsgrad. En lavere utnyttingsgrad er i dette tilfellet 6 timer brukt til pasientbehandling per dag, som særlig gjelder for utnytting av UB-rom. I tidligere prosjekt ble det også benyttet høy utnyttingsgrad i beregning av kapasiteter tilknyttet dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Med høy utnyttingsgrad menes her 10 timer brukt til pasientbehandling per dag. Dette er noe man sjelden bruker i dag, bortsett fra ved beregning av antall dialyseplasser. For dialyse har det ofte blitt benyttet høy utnyttingsgrad i byggeprosjekter. Da beregnes antall plasser med 10 timer tid brukt til pasientbehandling per dag, det vil si mulighet til to dialyser per plass per dag. Om tiden brukt til pasientbehandling settes til 5 timer per dag, vil det gi mulighet til en dialyse per plass per dag med forutsetning om ellers lik utnyttingsgrad. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller få kapasiteter.

En utnyttingsgrad med 8 timer tid brukt til pasientbehandling per dag og et gjennomsnitt på 0,75 timer (45 minutter) per polikliniske konsultasjon, gir 10,7 pasientkonsultasjoner per UB-rom per dag. Driftes dette rommet 230 dager i året, vil dette gi 2 453 konsultasjoner per rom per år. Til sammenligning vil en utnyttingsgrad med 6 timer per dag, med samme gjennomsnittlig tid i timer per konsultasjon, gi mulighet for 8 pasientkonsultasjoner per UB-rom per dag. Driftes dette rommet 230 dager i året, vil det gi 1 840 konsultasjoner per rom per år. 

I formelen under presenteres et eksempel på hvordan beregningen av antall UB-rom settes opp for somatisk sektor.

Hvis man eksempelvis legger inn 450 000 polikliniske konsultasjoner i formelen over og en utnyttingsgrad på 0,75 tidsbruk i timer (45 minutter) per konsultasjon, forutsetning om at UB-rommene brukes 230 dager per år og at de brukes 8 timer til pasientbehandling per dag, gir det et behov på 184 UB-rom. Om man forutsetter at UB-rommene skal brukes 6 timer til pasientbehandling per dag, og ellers lik utnyttingsgrad som det første eksempelet, gir dette et behov på 245 UB-rom.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende dagplasser og rom er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonsområde dag- og poliklinikk. Selve arealet antall plasser og rom utgjør, samt støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer og utgjør til slutt et samlet arealbehov. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et poliklinikkområde.

I de fleste byggeprosjekter vil det gjøres en vurdering utover det som beregnes av antall UB-rom basert på den framskrevne aktiviteten. Da legges til et antall ekstra rom, angitt som en prosentandel av antall beregnende UB-rom, i senere fase. I et akuttsykehus utgjør dette om lag en andel på 50 prosent, og kommer som et tillegg til det som beregnes basert på den framskrevne aktiviteten. Dette gjøres for å ta hensyn til at mange konsultasjoner krever undersøkelse i kliniske spesiallaboratorier under en konsultasjon. Dette kan eksempelvis være ulike skopirom, gipserom, rom til elektrokardiografi (EKG) og spirometri.

Beregning av antall operasjonsstuer for døgn- og dagkirurgi basert på antall framskrevne døgn- og dagkirurgiske inngrep

I framskrivingsmodellen for somatikk framskrives samlede antall døgn- og dagopphold i kirurgisk DRG for seg til et gitt år. Dette muliggjør skille mellom døgnkirurgiske og dagkirurgiske inngrep og videre beregning av antall døgn- og dagkirurgiske operasjonsstuer basert på den framskrevne aktiviteten. Før beregning av antall døgnkirurgiske stuer, legges det på 3 prosent på den framskrevne døgnaktiviteten for å ta hensyn til at det kan være flere inngrep på ett døgnopphold på ulike tidspunkt under oppholdet. På grunn av at det er ulike operasjonstider per inngrep for ulike diagnosegrupper, beregnes antall operasjonstimer som produktet av framskrevet aktivitet og tidsbruk per inngrep. Dette gir grunnlaget for å beregne antall stuer for henholdsvis døgn- og dagkirurgi. Tidsbruken varierer for døgnkirurgiske inngrep fra 1,5 til 2,5 timer. For dagkirurgiske inngrep er tidsbruken satt til 1,5 time. Disse tidene er inklusive tid imellom inngrepene, ofte kalt skiftetid. I beregningen av antall operasjonsstuer benyttes ofte en utnyttingsgrad slik den er presentert i tabellen nedenfor. Utnyttingsgraden som presenteres skal forsås som gjennomsnittlige.

_{Utnyttingsgrad presentert etter kapasitetstype for beregning av operasjonsstuer.}

Tabellen over presenterer den utnyttingsgraden som oftest benyttes i prosjektene i dag, men i enkelte byggeprosjekter velges det heller en lavere utnyttingsgrad. Denne representerer 6 timer gjennomsnittlig tid brukt til pasientbehandling per dag, for både beregning av døgn- og dagkirurgiske stuer. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller få kapasiteter.

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å trekke ut enkelte spesialiteter innenfor kirurgien og beregne separat i de enkelte byggeprosjekt. Et slikt eksempel kan være et behov for å beregne antall stuer for øyekirurgi. Her kan øyekirurgi trekkes ut ved å se på enhetsstrukturen eller hoveddiagnosegruppe 2 «Øyesykdommer» i pasientdata fra NPR. Dette er vurderinger hvert enkelt byggeprosjekt må ta stilling til. Utnyttingsgradene er de samme som presentert over.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall dagkirurgiske stuer settes opp.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende operasjonsstuer er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonsområde operasjon. Selve arealet som antall stuer utgjør, sammen med støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter som venteareal og oppvåkningsplasser, fastsettes gjennom bestemte arealnormer, og utgjør til slutt et samlet arealbehov. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et døgnkirurgisk område. I de fleste byggeprosjekter legges det til en eller flere stuer tiltenkt til akuttvirksomhet og hastekeisersnitt i senere fase. Disse stuene kommer i tillegg til det som beregnes basert på den framskrevne aktiviteten.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelserSammendrag

Framskriving av aktivitet skal forstås som en framskriving av antall pasientkontakter for psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Datagrunnlaget hentes fra Norsk pasientregister (NPR) for siste tilgjengelige driftsår. Framskrivingshorisonten bør ikke være for lang, og 15 til 20 år er fornuftig. I dag eksisterer det en egen nasjonal framskrivingsmodell for PHV og TSB og det er Helse Sør-Øst RHF som har ansvaret for videre utvikling og oppdatering av modellen.

Framskriving av aktivitet i tidligfasen av et byggeprosjekt gjennomføres for å få grunnlag for å estimere et kapasitetsbehov for denne aktiviteten. Framskrivingen av pasientaktivitet gir mulighet for å beregne framtidig behov for antall senger, poliklinikkrom og/eller behandlerkontor innenfor PHV og TSB. Dette betyr at framskriving av aktivitet gir et grunnlag for å beregne kapasiteter kun for deler av virksomheten ved et sykehus. Resterende kapasitetsbehov fastsettes på andre måter. Hvordan antall beregnende kapasiteter organiseres og/eller hvor store arealer de krever, samt tilhørende støtteareal, fastsettes videre i tidligfaseplanleggingen. Fastsetting av arealer knyttet til disse funksjonene er basert på arealnormer og ulike standarder. Beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten vil derfor være ett av flere bidrag til den samlede dimensjoneringen av et sykehus.

Den nasjonale framskrivingsmodellen for PHV og TSB framskriver aktiviteten gjennom fire trinn per behandlingsnivåer (oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner inkludert dagopphold).

Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasitetene. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller for få kapasiteter.

Nedenfor presenteres alle fire trinn i framskriving av oppholdsdøgn ved bruk av den nasjonale modellen for PHV og TSB og beregning av kliniske kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten i trinn fem.

Nedenfor presenteres alle fire trinn i framskriving av polikliniske konsultasjoner inkludert dagopphold ved bruk av den nasjonale modellen for PHV og TSB og beregning av kliniske kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten i trinn fem.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelserInnledning og formål

Innledning

Framskriving av aktivitet skal forstås som en framskriving av antall pasientkontakter innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Det vil si alle pasienter som har hatt minst en kontakt med et sykehus, enten poliklinisk eller ved døgn- eller dagopphold. Framskriving av aktivitet innenfor spesialisthelsetjenesten omfatter her psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

Datagrunnlaget hentes fra Norsk pasientregister (NPR) for siste tilgjengelige driftsår. Framskrivingshorisonten bør ikke være for lang, og 15 til 20 år er fornuftig. For alle sektorer benyttes antall avdelingsopphold som det aktivitetsmålet som framskrives.

I 2022 ble det etablert en ny nasjonal framskrivingsmodell for PHV og TSB. Modellen er utviklet igjennom et samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra de regionale helseforetakene (RHF-ene), Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, KS, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og Sykehusbygg HF. Arbeidet ble ledet av Helse Sør-Øst RHF, som også har ansvaret for videre utvikling og oppdatering av modellen.

Formål

Framskriving av aktivitet i tidligfasen av et byggeprosjekt gjennomføres for å få grunnlag for å estimere et kapasitetsbehov for denne aktiviteten. Framskrivingen av pasientaktivitet gir mulighet for å beregne framtidig behov for antall senger, poliklinikkrom og/eller behandlerkontor innenfor PHV og TSB. Dette betyr at framskriving av aktivitet gir et grunnlag for å beregne kapasiteter kun for deler av virksomheten ved et sykehus. Resterende kapasitetsbehov fastsettes på andre måter. Dette gjelder både kliniske og ikke-kliniske støttefunksjoner som eksempelvis felles aktivitetsrom (dagligstue, spise- og vaskerom for pasienter, aktivitetsrom, gymsal, kjøkkentrening og forsyningsfunksjoner for å nevne noen. Hvordan antall beregnende kapasiteter organiseres og/eller hvor store arealer de krever, samt tilhørende støtteareal, fastsettes videre i tidligfaseplanleggingen. Dette er ikke en del av prosessen med framskriving av pasientaktivitet og beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten. Fastsetting av arealer knyttet til disse funksjonene er basert på arealnormer og ulike standarder. Beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten vil derfor være ett av flere bidrag til den samlede dimensjoneringen av et sykehus.

I de fleste byggeprosjekter i tidligfase framskrives den samlede aktiviteten ved et sykehus. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å inndele aktiviteten i lavere enheter, eksempelvis klinikker eller andre sammensetninger av avdelinger eller spesialiteter. Hvordan pasientdata ved et sykehus er organisert, er avgjørende for hvilke enheter det kan framskrives aktivitet for.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelserFramskriving av aktivitet psykisk helsevern og tverrfag spesialisert behandling av ruslidelser

Framskriving av aktivitet for PHV og TSB foregår gjennom den nasjonale framskrivingsmodellen. Modellen framskriver aktiviteten gjennom fire trinn per behandlingsnivå (oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner inkludert dagopphold), som vist i figurene nedenfor. Når det kommer til oppholdsdøgn, så menes oppholdsdøgn i løpet av driftsåret det framskrives fra. I PHV og TSB begrenses oppholdsdøgn til det aktuelle året som det vises statistikk for. Dette betyr at de som er innlagt før 2023, og har oppholdstid inn i 2023, kun får med oppholdstiden fra 1. januar 2023. Dette gjelder også for de som passerer 31. desember 2023.

Framskriving av oppholdsdøgn

I trinn 1 benyttes og identifiseres oppholdsdøgn registrert i NPR for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Disse korrigeres videre med en behovsfaktor. For å fange behovet for helsetjenester, er det tatt utgangspunkt i Global Burden of Disease’s (GBD’s), der estimater for omfanget (prevalensen) av de ulike diagnosegruppene innenfor PHV og TSB er beregnet. Det er lagt inn en særskilt økning i behov for psykose, rusutløst psykose, bipolar lidelse og spiseforstyrrelser.

I trinn 2 korrigeres utgangsaktiviteten fra trinn 1 ytterligere med en variasjonsfaktor. Faktoren justerer opptaksområder med svært høye eller lave forbruksrater for oppholdsdøgn etter en persentilfordeling. For PHV-voksne og TSB korrigeres forbruksratene under 20. persentil opp til 20. persentil, og for forbruksratene over 80. persentil reduseres det ned til 80. persentil. For PHV-barn og unge korrigeres forbruksratene under 40. persentil opp til 40. persentil. Det gjøres ingen korrigeringer for PHV-barn og unge med forbruksrater over 40. persentil.

I trinn 3 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 1-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til et valgt framskrevet år. Denne effekten legges på den korrigerte utgangsaktiviteten fra trinn 2. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslos bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

• Fruktbarhet
• Levealder
• Innenlandsk flytting
• Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 4 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 3 med modifiserende faktor for faglig utvikling i behandlingsforløpet. Her ligger det inne en beregning av potensialet for forsterket oppsøkende poliklinisk behandling for enkelte diagnosegrupper, med intensjon om å redusere døgninnleggelser og dermed oppholdsdøgn. Dette varierer betydelig mellom opptaksområder i Norge, og det er fremdeles potensiale i en systematisk innføring av forsterket oppsøkende poliklinisk innsats. Beregningen er avhengig av kommunestørrelse, i hvilken grad behandlingen er tatt i bruk, og diagnosegruppe.

Framskriving av dagopphold og polikliniske konsultasjoner

I trinn 1 benyttes og identifiseres dagopphold og polikliniske konsultasjoner registrert i NPR for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Disse korrigeres videre med en behovsfaktor. For å fange behovet for helsetjenester er det tatt utgangspunkt i Global Burden of Disease’s (GBD’s). Dette er estimater for omfanget (prevalensen) av de ulike diagnosegruppene innenfor PHV og TSB. Det er lagt inn en generell årlig økning i behov for polikliniske konsultasjoner (0,5 prosent), og en særskilt økning i behov for eldre over 65 år, samt barn og unge. I tillegg er det lagt inn et særskilt behov for pasienter med spiseforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser og andre nevrotiske lidelser (PTSD) og alkoholrelaterte lidelser. For sistnevnte diagnosegruppe gis en prosentvis økning ut fra pasientregionen de tilhører. (Til orientering: Dette gjelder modellen med 2023-data).

I trinn 2 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 1-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til et valgt framskrevet år. Denne effekten legges på den korrigerte utgangsaktiviteten fra trinn 1. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslos bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

• Fruktbarhet
• Levealder
• Innenlandsk flytting
• Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 3 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 2 med modifiserende faktor for utvikling i behandlingsforløpet. Her ligger det inne en beregning av potensialet for forsterket oppsøkende poliklinisk behandling for enkelte diagnosegrupper, med intensjon om å redusere døgninnleggelser og dermed oppholdsdøgn. Dette varierer betydelig mellom opptaksområder i Norge, og det er fremdeles potensiale i en systematisk innføring av forsterket oppsøkende poliklinisk innsats. Beregningen er avhengig av kommunestørrelse, i hvilken grad behandlingen er tatt i bruk og diagnosegruppe. Dette er trinn 4 i framskrivingen av oppholdsdøgn.

I trinn 4 korrigeres aktiviteten fra trinn 3 ytterligere med modifiserende faktor for faglig utvikling. Her ligger det inne en beregning av potensialet for internettassistert behandlingstilbud og brukerstyrt poliklinikk med digital monitorering, samt bruk av medisinsk-teknisk utstyr. Effekten av beregningen varierer mellom diagnosegrupper fra alt mellom 1 prosent til 25 prosent i et 2040-perspektiv.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelserBeregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser

Beregning av kliniske kapasiteter er her basert på den framskrevne aktiviteten som vist over. Det betyr igjen at de beregnede kapasitetene ikke dekker det samlede kapasitetsbehovet ved et sykehus. Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasiteter. Dette er illustrert i figurene nedenfor i trinn 5, både for oppholdsdøgn, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Disse beskrives nærmere i avsnittene nedenfor.

Beregning av antall senger basert på antall framskrevne oppholdsdøgn

I framskrivingsmodellen for PHV og TSB framskrives samlede antall oppholdsdøgn til et gitt år per sektor. I beregningen av antall senger benyttes ofte en utnyttingsgrad per sektor slik den er presentert i tabellen nedenfor.

_{Utnyttingsgrad presentert etter kapasitetstype for beregning av antall senger.}

Tabellen over representerer den beleggsprosenten som oftest benyttes i prosjektene i dag. Som tabellen over viser varierer utnyttelsesgradene mellom de tre sektorene. Begrunnelsen for den lavere beleggsprosenten for PHV-barn og unge og TSB, er at dette ofte er snakk om små enheter med få døgnplasser og dermed behov for en høyere andel ledig kapasitet grunnet beredskapshensyn.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall senger i et normalsengeområde PHV-voksne settes opp.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende senger er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonen sengeområde. Selve arealet antall senger utgjør, samt støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer og utgjør til slutt et samlet arealbehov for sengeområdet. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et sengeområde for PHV-voksne.

Beregning av antall poliklinikkrom og/eller behandlerkontor basert på antall antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

I framskrivingsmodellen for PHV og TSB framskrives samlede antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner for seg til et gitt år. Rapportering av dagbehandling innen PHV og TSB varierer fra år til år og mellom helseregionene. Dette medfører en usikkerhet rundt registreringspraksis av dagbehandling og gjør at antall dagopphold antakeligvis er underestimert. Framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner gir grunnlag for beregning av antall poliklinikkrom og/eller behandlerkontor.

Innen PHV og TSB kan kapasitetsbehov for poliklinikkrom og behandlerkontor beregnes på to ulike måter. Dette etter hvordan man organiserer behandlingen på, noe som varierer fra sykehus til sykehus. Under presenteres de to måtene å beregne rom og kontor på.

Beregning av antall poliklinikkrom basert på antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

En dagbehandling og en poliklinisk undersøkelse forutsetter ulike utnyttingsgrader. Disse aktivitetstypene beregnes det separate kapasiteter for, og slås deretter sammen til et samlet antall poliklinikkrom. I beregningen av antall poliklinikkrom benyttes ofte utnyttingsgrader slik de er presentert i tabellen nedenfor. Utnyttingsgradene som presenteres skal forstås som gjennomsnittlige. Disse er gjeldende for alle sektorene.

_{Utnyttingsgrader presentert etter kapasitetstype for beregning av dagplasser og poliklinikkrom.}

Med en forutsetning om utnyttingsgraden presentert i tabellen over, vil det være mulig å gjennomføre 1 dagbehandling eller 4 pasientkonsultasjoner per dag, dersom rommene benyttes kun til behandlingsaktivitet. Det antas da at rommet disponeres for behandling av pasienter i hele åpningstiden, og ikke samtidig kan benyttes som kontor. Dersom man velger en slik løsning, må behandlerne ha en arbeidsplass til å gjøre administrativt arbeid i tillegg. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller få kapasiteter.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall poliklinikkrom settes opp for PHV og TSB.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende rom er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonen dag- og poliklinikkområde. Selve arealet som antall rom utgjør, sammen med støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer, og utgjør til slutt et samlet arealbehov. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et poliklinikkområde for PHV-voksne.

Beregning av antall behandlerkontor basert på antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

En annen måte å fastsette kapasitet på når det gjelder å bruke framskrevne dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner som grunnlag for beregninger, er å beregne behovet for behandlerkontor. Med dette menes at ansatte har kontorer der både undersøkelse, behandling, dokumentasjon og lignende finner sted, og ofte er tilknyttet antall hjemler og/eller antall ansatte. De samme forutsetningene for utnyttingsgrader benyttes som vist i tabellen over.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall behandlerkontor settes opp for PHV og TSB, hvis man i snitt beregner 3 polikliniske konsultasjoner og 1 dagbehandling per behandlerkontor per dag.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningSammendrag

Formålet med framskriving av bemanning og beregning av kapasiteter er å sikre et godt grunnlag for dimensjonering av personalfunksjoner i framtiden. De personalfunksjonene som dekkes av denne modellen er knyttet til kontor-, møteroms-, garderobe- og kantineplasser.

For å gjennomføre en bemanningsframskriving tas det ut grunnlag for bemanningsdata fra sykehusets personalsystem samt aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) som grunnlag for aktivitetsframskriving. Bemanningsdata er basert på årsverk. Framskriving av aktivitetsdata baseres på nasjonale framskrivingsmodeller for somatikk, psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatikk kan leses her.

En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for PHV og TSB kan leses her.

En overordnet trinnvis forklaring av bemanningsframskriving kan beskrives i tre trinn:

Første trinn er å innhente datagrunnlag både fra bemanningsdata fra sykehusets personalsystem og framskrevet aktivitetsdata med utgangspunkt i data fra NPR for det prosjektet det planlegges for. For aktivitetsdata er det aktivitet fra grunnlagsåret og det framskrevne året som det hentes inn data fra. Framskriving av aktivitetsdata baseres på nasjonale framskrivingsmodeller for somatikk, PHV og TSB. Det er primært avdelingsopphold, liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner som skal innhentes. For PHV og TSB hentes det i tillegg gruppe- og ambulerende konsultasjoner

Bemanningsdata fra sykehusets personalsystem struktureres i tre overordnede kategorier:

• Kliniske funksjoner
• Medisinsk servicefunksjoner
• Servicefunksjoner

Videre sorteres bemanningsdata fra sykehusets personalsystem overordnet etter stillingsgruppe:

• Leger og psykologer
• Pleiepersonell
• Administrativt personell
• Øvrig personell

Andre trinn er å beregne vektede aktiviteter fra aktivitetsdata (både i grunnlagsår og framskrevet år). Vektede aktiviteter er forenklet sagt å slå sammen døgnopphold/liggedøgn, dagopphold og poliklinikk (de ulike aktivitetskategoriene vektes og slås sammen). Til slutt beregnes nøkkeltall som viser:

• Vektede opphold per leger og psykologer
• Vektede liggedager per pleiepersonell
• Vektede liggedager per administrativt personell
• Vektede liggedager per øvrig personell

I tillegg beregnes det i dette trinnet nøkkeltall som viser antall vektede aktiviteter pr årsverk i grunnlagsåret. De vektede aktivitetene multipliseres med nøkkeltall for aktivitetsvekst per kategori.

Tredje trinn er å framskrive bemanning med beregnede vektede aktiviteter i det framskrevne året multiplisert med nøkkeltall fra grunnlagsåret. Eventuelt justeres de framskrevne bemanningsdata med effektivisering.

Den framskrevne bemanningen benyttes deretter som grunnlag for beregning av kapasitet og areal (fjerde og femte trinn av framskrivingsmodellen beregner dimensjonering og arealbehov). Det er personalfunksjonene kontorplasser, møteromsplasser, garderobe og kantine som omfattes av modellen.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningInnledning og formål

Innledning

Framskriving av bemanning for et byggeprosjekt i tidligfase gjøres for å få en estimering av fremtidig bemanning, som igjen brukes som grunnlag for å kunne si noe om behov for antall kapasiteter og areal til personalfunksjoner. Med personalfunksjoner menes her kontorplasser, møteromsplasser, og personalkantine og garderobeplasser. Disse personalfunksjonene utgjør en stor del av sykehusarealet.

Det er ikke en nasjonal standardisert metode for bemanningsframskriving, men metoden og modellen som beskrives her ble utviklet i forbindelse med planlegging av St. Olavs hospital HF medio 90-tallet, og er kontinuerlig utviklet etter dette. Formålet med modellen var å få en analytisk metode for integrering av pasientframskriving, bemanningsframskriving, kapasitets- og arealberegning for personellfunksjoner.

Modellen kan både benyttes for å framskrive eksisterende enheter eller nye funksjonssammensetninger, det vil si at man kan tilrettelegge en endret framtidig organisering og fremskrive resultat av denne.

Det er noen begrensninger i bruk av modellen, slik som at resultater av framskrivingen ikke bør være grunnlag for bemanningsplaner. Framskrevet aktivitet innenfor bemanning brukes kun til å beregne kapasiteter som antall arbeidsplasser, garderober, kantine med mer. Det er flere personalfunksjoner i sykehus, men disse inngår i funksjonsareal for spesifikke funksjoner. Dette beskrives blant annet i ulike kunnskapsgrunnlag.

Formål

Formålet med bruk av bemanningsmodellen, er å få et anslag over framtidig bemanning for et byggeprosjekt i tidligfase. Estimering av framtidige bemanningen vil danne grunnlag for å beregne kapasiteter tilknyttet den framskrevne aktiviteten, som antall kontorer, møteplasser, garderober og kantine. Dette gir grunnlaget for beregning av areal til personalfunksjoner ved å legge til bestemte arealnormer til beregnede kapasiteter.

Resultatene av framskriving bør ikke benyttes som grunnlag for fremtidig bemanningsplaner, da framskrivingen vil være på et såpass overordnet nivå.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningDatagrunnlag

Grunnlag for bemanningsframskrivingen er bemanningsdata for sykehuset/helseforetaket, samt framskrevne pasientdata for sykehuset/helseforetaket. Det er egne beskrivelser av de nasjonale framskrivingsmodellene for aktivitet, det vil si pasientdata, innen somatikk, psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), og modellene forklares ikke ytterligere her.

En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatikk kan leses her.

En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for PHV og TSB kan leses her.

Det skal velges et grunnlagsår, og det er viktig å sikre at dette er et «normalår» for det sykehuset et byggeprosjekt planlegges for. Her er det også viktig at framskrivingen av bemanningsdata og pasientdata har tatt utgangspunkt i samme driftsår og har samme framskrivingshorisont.

Det lages et grunnlag for bemanningsdata som hentes ut fra sykehusets egne personalsystem. Det er ønskelig å få data målt i årsverk. Bemanningsmodellen er tilrettelagt for, og tar høyde for, dimensjonering når det er årsverk som benyttes som grunnlag. Det er viktig å bemerke at årsverk ikke er det samme som antall personer som er til stede i en gitt vakt på en bestemt tid av døgnet. I et normalt mellomstort til stort akuttsykehus med stor bredde i kliniske funksjoner, vil om lag 70% av årsverkene tilsvare personer til stede på dagtid i hverdager. Anslaget kan variere mellom type funksjoner, og andel av vaktbelastning, og bør vurderes for det enkelte sykehus. Bemanningsdata for sykehuset er basert på årsverk for grunnlagsåret, og omfatter faste stillinger. Årsverkene regnes om til heltidsekvivalenter (dette gjøres ved å ta deltidsstillinger, som eksempel vil en 40% stilling og en 60% stilling bli til ett årsverk). Eksempler på stillingskoder som inngår i uttrekk fra personalsystemet: fast lønn, vikar i ledig stilling, fødselspermisjon (fast ansatt i fødselspermisjon), lønn ved overlegepermisjoner, utvidet arbeidstid leger og engasjement. Kontoarter og ansattkoder som knytter seg til vikarer og andre midlertidige ressurser som erstatter de faste under deres fravær er følgelig holdt utenom datagrunnlaget for bemanningsframskrivingen.

Antall faste årsverk i grunnlagsåret fordeles på 4 overordnede yrkeskategorier:

• leger og psykologer som inkluderer annet akademisk personal i klinikk eller medisinsk service, eksempelvis, kjemiker i laboratoriet;
• pleiepersonell som sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre og annet;
• administrativt personell som administrasjon, sekretærer og merkantilt personell;
• alle øvrige ansatte.

Aktivitetsdata fra NPR (fra grunnlagsår og framskrivingsår) fordeles på de kliniske avdelingene for hvert sykehus eller helseforetak.

For å lese mer detaljert om metode og krav for å tilrettelegge, spesielt bemanningsdata, se delkapittel 3.4 Framskriving av aktivitet bemanning.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningFramskriving av aktivitet bemanning

Framskriving av bemanning kan overordnet beskrives i tre trinn som vist i modellen under.

Trinn 1 – Innhente datagrunnlag

I modellen hentes det inn datagrunnlag fra bemanningssystem og framskrevne aktivitetsdata i tråd med nasjonal framskrivingsmodell. I trinn 1 skal det lages en felles struktur som gjør at man kan sammenstille bemanningsdata og aktivitetsdata. Bemanningsdata mottatt fra sykehusets personalsystem struktureres i tre overordnede kategorier:

• Kliniske funksjoner
• Medisinsk servicefunksjoner
• Servicefunksjoner

Under disse hovedkategoriene må det velges en inndeling som lar seg bryte ned både for pasientdata og bemanningsdata. Ofte er det ikke samsvar mellom organisasjonsstruktur i det pasientadministrative systemet og personalsystemet. Erfaringsmessig fungerer det ofte å legge inn avdelingsstruktur ved sykehuset under de overordnede kategoriene. Eksempler på inndeling er presentert i tabellen under. Listen er ikke uttømmende, og kun eksempler på underinndeling som kan være felles for aktivitetsdata og bemanningsdata:

Aktivitetsdata hentes i hovedsak fra NPR, og det finnes nasjonale framskrivingsmodeller for somatiske funksjoner og innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB). Det er aktivitetsdata fra disse nasjonale framskrivingsmodellene som benyttes som input i bemanningsframskriving.

Det finnes ulike system for bemanningsdata for sykehusene, og det kan være lokale avvik i forhold til beskrivelse av uttrekk i denne beskrivelsen. Det vises til avsnitt om «datagrunnlag» for noe mer detaljert beskrivelse av kriterier for uttrekk.

Eksempel på uttrekk fra personalsystemet kan være årsverk (månedsverk januar-desember i grunnlagsåret) innen kontoartene for fast lønn, vikar i ledig stilling, fødselspermisjon (fast ansatt i fødselspermisjon), lønn ved overlegepermisjoner, utvidet arbeidstid leger (UTA) og engasjement (kodene kan avvike mellom ulike system).

Datagrunnlag for personell kategoriseres i følgende kategorier:

• Leger / psykologer: Inkluderer akademisk personell i klinikk eller medisinsk service.
• Pleiepersonell: Sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre og annet pleiepersonell
• Administrativt personell: Sekretærer, merkantilt personell og annet administrativt personell
• Øvrig personell: Alle øvrige ansatte

Under vises et eksempel på organisering av bemanningsdata ved å fordele overordnede personellkategorier på funksjoner.

Det vil være tilsvarende eksempler for psykiatri og fellesfunksjoner. Det er viktig å finne en inndeling som passer spesialiteten man ser på. Eksempler på inndeling for PHV og TSB kan være:

• Akuttpsykiatri
• Alderspsykiatri
• Barne- og ungdomspsykiatri
• Rusbehandling

Trinn 2 – Beregning av vektet aktivitet og nøkkeltall

I dette trinnet utarbeides en vekting av aktivitet, der formålet er å finne en samlet representasjon av aktiviteten ved sykehuset. Videre benyttes den vektede aktiviteten for å beregne nøkkeltall. Disse nøkkeltallene som beregnes for hver spesialitet/funksjon er ment å gi et tilnærmet uttrykk for avdelingens produktivitet. Produktivitet her defineres på følgende måte:

• Antall vektede opphold per lege
• Antall vektede liggedager per pleiepersonell/administrativt personell og øvrig personell

Det er utarbeidet noen anbefalte formler for å beregne vektede aktiviteter, men disse bør gjennomgås i det enkelte prosjekt. Nedenfor presenteres eksempler på beregning av ulike vektede aktivitetstyper innen somatikk, PHV og TSB.

Eksempel på beregning for grunnlagsåret av vektede døgnopphold for somatikk:

Eksempel på beregning for grunnlagsåret av vektede liggedøgn for somatikk:

Eksempel på beregning for grunnlagsåret av vektede oppholdsdøgn for PHV og TSB:

Det beregnes ikke vektede døgnopphold innen PHV og TSB, da dette har vist seg å være like godt representert ved oppholdsdøgn.

Beregningene utføres både i grunnlagsår og det framskrevne året. Tabellen under viser eksempler på resultatet av beregning for somatikk for kliniske funksjoner i tråd med den valgte inndelingen på spesialitet og aktivitetstype, både for grunnlagsåret og framskrivingsåret:

Videre beregnes nøkkeltall for grunnlagsåret basert på de vektede aktivitetene. Med nøkkeltall menes her å beregne vektede opphold per personellkategori. Tabellen under viser eksempel på presentasjon av de beregnede nøkkeltallene for kliniske funksjoner som benyttes i grunnlagsåret.

For de medisinske servicefunksjonene (akuttmottak, anestesi, operasjon, intensiv, laboratorier, radiologi, stråleterapi, fysio-/ergoterapi med flere) er det flere alternative beregningsmåter. En metode er å framskrive alle funksjoner basert på den samlede utvikling for vektede pasienter.

En annen metode for å framskrive servicefunksjonene er å ta utgangspunkt i følgende:

• Utviklingen av kirurgiske pasienter (eksempelvis operasjon, anestesi basert på framskriving)
• Basert på samlet pasientutvikling (eksempelvis bildediagnostikk, laboratorier)

Uendret, ingen vekst (eksempelvis pasientservice, medisinsk teknikk)

For servicefunksjoner vil det være tilsvarende vurderinger som for medisinske servicefunksjoner. Servicefunksjoner kan omfatte kjøkken, renhold, lager og lignende, samt tekniske funksjoner og administrasjon.

Trinn 3 - Framskriving av bemanning

Framskriving av bemanning baseres på nøkkeltallene beregnet i trinn to av framskrivingsmodellen. De vektede døgnoppholdene i grunnlagsåret multipliseres med de vektede døgnoppholdene i framskrivingsåret.

Tabellen under viser eksempel på presentasjon resultater fra framskriving av bemanning.

Det ligger ikke noen effektivisering innebygget i framskrivingsmodellen for bemanning utover endringer som følge av omstillingsfaktorer i framskrivingsmodellene for somatikk, PHV og TSB.

Dersom det er ønskelig å legge inn en effektivisering, er det mulig å gjøre dette etter framskrivingen er gjennomført. Dette kan legges inn som en prosentvis endring eller i faktiske årsverk fra gevinstplaner.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningBeregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning

Det beregnes kapasiteter for kontorarbeidsplasser, møteromsplasser, garderobe og kantine. Det er verdt å bemerke at kontorarbeidsplasser i resepsjoner og arbeidsstasjoner, samt dokumentasjonsarbeidsplasser, ikke omfattes av beregningen her, men er inkludert i funksjonsarealene. Som hovedregel i forutsettes det fleksibel bruk av kontorarbeidsplassene. Unntaket er kontorarbeidsplasser for sekretærer og administrativt personell. Det er også verdt å merke seg at beregningene er basert på årsverk, og at årsverk ivaretar en turnus bestående av dag-, aften- og kveldsvakter, samt helgevakter.

Kontorarbeidsplasser

Kontorarbeidsplasser finnes mange steder i et sykehus. Det kan være arbeidsplasser både i kontorområder og i resepsjoner, ekspedisjoner, arbeidsstasjoner og ulike dokumentasjonsarbeidsplasser.

Kontorarbeidsplasser som finnes i resepsjoner, ekspedisjoner, arbeidsstasjoner og dokumentasjonsarbeidsplasser er inkludert i funksjonsarealene og er ikke med i beregning av antall kontorarbeidsplasser. Tilsvarende gjelder for funksjonsområdene intern service og tekniske funksjoner, der kontorarbeidsplasser er inkludert i funksjonsarealene.

Antall kontorarbeidsplasser som beregnes her er i hovedsak ment for leger, avdelingsledere i sengeområder, poliklinikker og diverse funksjonsområder i sykehuset. I tillegg omfatter det beregning av antall kontorarbeidsplasser til sekretærer og administrative medarbeidere som ikke har arbeidsplass i resepsjoner og ekspedisjoner.

Det forutsettes en fleksibel utnyttelse av kontorarbeidsplassene, unntatt i de tilfeller der en medarbeider, typisk administrativ medarbeider og/eller sekretær, benytter plassen hele dagen.

For å beregne antall kontorarbeidsplasser i de ulike funksjonsområdene regnes det en prosent-andel kontorarbeidsplasser av framskrevne årsverk. De prosentvise erfaringstallene er basert på erfaringsdata og analyser, og fra flere norske sykehusbyggeprosjekter. De siste oppdaterte prosent-andelene er som følger:

• Kliniske avdelinger somatikk: 28 prosent
• Kliniske avdelinger PHV og TSB: 25 prosent
• Medisinsk service, akuttfunksjoner og øvrig somatikk: 25 prosent
• Ledelse og administrasjon: 100 prosent
• Intern service: Kontorarbeidsplasser er inkludert i funksjonsarealene

I tabellene nedenfor vises et eksempel på beregning av antall kontorarbeidsplasser for et sykehus.

Resultatet for sykehuset i eksempelet over blir 84 kontorarbeidsplasser eksklusive plasser i resepsjoner, ekspedisjoner, arbeidsstasjoner og dokumentasjonsarbeidsplasser, samt kontorarbeidsplasser i intern service og tekniske funksjoner.

Møteromsplasser

Antall møteromsplasser som beregnes her er møterom i avdelinger og funksjonsområder som benyttes til personalmøter, konferanser med mer. Det forutsettes en fleksibel utnyttelse av møteromsplassene og antall plasser beregnes ut fra en forutsetning om at 1/3 av personalet på dagtid skal kunne avholde møter samtidig.

Utover møter som avholdes i møterom, vil det gjennomføres ulike andre aktiviteter som krever samhandling og samarbeid mellom personal i sykehuset. Det planlegges derfor med en del aktivitet i pauserom, personalrom og undervisningsrom. Dette kommer i tillegg til beregning av antall møteromsplasser og vil inngå i arealnormer for funksjonsarealene.

For å beregne antall møteromsplasser i de ulike funksjonsområdene regnes det en prosent-andel møteromsplasser av framskrevne årsverk. De prosentvise erfaringstallene er basert på erfaringsdata og analyser, og fra flere norske sykehusbyggeprosjekter. De siste oppdaterte prosent-andelene er som følger:

• Intern service og ledelse/administrasjon: 100 prosent i bruk på dagtid
• Øvrige funksjoner: 70 prosent i bruk på dagtid
• Ansatte som skal kunne holde møter samtidig: 33,3 prosent i bruk på dagtid
• Gjestetillegg til ledelse og administrasjon: 100 prosent i bruk på dagtid

Det må vurderes i det enkelte prosjekt hvordan man skal utnytte møterom. Dette bør ses sammen med hvilket konsept som velges for kontorplasser, og eventuell bruk av stillerom/multirom.

I tabellene nedenfor vises et eksempel på beregning av antall møteromsplasser for et sykehus.

Resultatet for sykehuset i eksempelet over blir 104 møteromsplasser eksklusive plasser i pauserom, personalrom og undervisningsrom.

Kantineplasser

Kantinen benyttes av sykehusets ansatte, samt studenter. Det er egne vurderinger av kantine/kafevirksomhet for pasienter, pårørende og besøkende. Bemanningsmodellen omfatter samlet personal i årsverk. En del personal er deltidsansatte, derfor må antall deltidsansatte legges til. I tillegg må det legges til et estimat over antall studenter.

Her tas det utgangspunkt i erfaringsdata fra andre norske sykehusprosjekter:

• Tillegg for deltidsansatte: 20 prosent
• Skjønn over antall studenter (antall)

Spisebelastningen for kantinen er lunsjperioden på dagtid. Ikke alle ansatte benytter kantinen, en del personal vil for eksempel spise i avdelingen eller andre steder. Lunsjperioden strekker seg over noen timer og det forutsettes at kantinen brukes i hele denne perioden. For å beregne antallet personer som bruker kantine regnes det en prosent-andel plasser av framskrevne årsverk. De prosentvise erfaringstallene er basert på erfaringsdata og analyser, og fra flere norske sykehusbyggeprosjekter. De siste oppdaterte prosent-andelene er som følger:

• Andel personell som jobber på dagtid: 70 prosent
• Andel som bruker kantinen i lunsjperioden: 50 prosent
• Antall skift i kantinen i lunsjperioden: 3

I tabellene nedenfor vises et eksempel på beregning av kantineplasser for et sykehus.

Resultatet for sykehuset i eksempelet over blir 40 kantineplasser.

Garderobeplasser

Garderober benyttes av sykehusets ansatte og studenter. For beregning av antall garderobeplasser forutsettes samme tillegg for deltidsansatte og studenter som for beregning av antall personer som bruker kantine. Beregningen som vises her er basert på en løsning med personlige garderobeskap, det vil si at hver ansatt og student har sitt eget personlige garderobeskap.

Det finnes løsninger for dynamiske garderobeskap (ikke personlig garderobeskap, der skap tildeles ved start av vakt). Ved dynamiske skap er det vanlig at man får et lite personlig «skoskap», slik at man har mulighet til å ha noe personlig utstyr liggende. Det utvikles fortløpende kunnskap ved disse løsningene med innhenting av erfaring fra prosjekt. Det er foreløpig utført analyser som viser at antall skap kan reduseres med 35 prosent dersom man endrer konsept fra personlige skap til dynamiske skap (ved årsverk, samt tillegg for studenter og deltidsansatte som grunnlag).

I tabellene nedenfor vises et eksempel på beregning av garderobeplasser for et sykehus.

Resultatet for sykehuset i eksempelet over blir 454 garderobeplasser med en forutsetning om personlige skap og 295 garderobeplasser med en forutsetning om dynamiske skap.

Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet bemanningBeregning av areal basert på beregning av kapasitet bemanning

Det beregnes areal basert på beregnede kapasiteter for kontorarbeidsplasser, møteromsplasser, garderobe og kantine. Det er verdt å bemerke at kontorarbeidsplasser i resepsjoner og arbeidsstasjoner, samt dokumentasjonsarbeidsplasser, ikke omfattes av beregningen her, men er inkludert i funksjonsarealene. Som hovedregel i forutsettes det fleksibel bruk av kontorarbeidsplassene. Unntaket er kontorarbeidsplasser for sekretærer og administrativt personell. Det er også verdt å merke seg at beregningene er basert på årsverk, og at årsverk ivaretar en turnus bestående av dag-, aften- og kveldsvakter, samt helgevakter.

For ytterligere informasjon angående beregning av antall kapasiteter tilknyttet bemanning, se 3.5 Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning.

Kontorarbeidsplasser

Det er ikke en gitt arealnorm for kontorarbeidsplasser, dette må tilpasses valgt utforming av området (kontorlandskap, cellekontor eller fordelingen mellom disse). Tabellen under viser et eksempel på beregning med en arealnorm for en kontorarbeidsplass på 7,2 kvadratmeter nettoareal. Dette må kontrolleres i det enkelte prosjekt. Det skal etter hvert utarbeides et kunnskapsgrunnlag for dette området.

I tabellen nedenfor vises et eksempel på beregning av areal for antall kontorarbeidsplasser for et sykehus, basert på beregnede kontorarbeidsplasser vist i 3.5 Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning.

Resultatet for arealet beregnet for antall kontorarbeidsplasser i eksempelet over er 601 kvadratmeter netto.

Møteromsplasser

Arealnormen per møteromsplass er 1,8 kvadratmeter nettoareal, inklusive eventuelt støtteareal.

I tabellen nedenfor vises et eksempel på beregning av areal for antall møteromsplasser for et sykehus, basert på beregnede møteromsplasser vist i 3.5 Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning.

Resultatet for arealet beregnet for antall møteromsplasser i eksempelet over er 187 kvadratmeter netto.

Kantineplasser

Arealnormen per kantineplass er 1,5 kvadratmeter nettoareal, som også inkluderer toaletter. I tillegg legges det til mellom 5 prosent til 20 prosent ekstra areal til selve kantinearealet, som et tillegg for serveringskjøkken. Beregningen av arealet kan legges til ulike funksjonsområder (serveringskjøkken til kantine legges til funksjonsareal for kjøkken). Dette prosentvise tillegget vil avhenge av størrelse på det planlagte sykehuset med høyrere prosentvist tillegg ved større prosjekt.

I tabellen nedenfor vises et eksempel på beregning av areal for antall kantineplasser for et sykehus, basert på beregnede kantineplasser vist i 3.5 Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning.

Resultatet for arealet beregnet for antall kantineplasser i eksempelet over er 63 kvadratmeter netto.

Garderobeplasser

Arealnormen må vurderes for det enkelte prosjekt, og det innhentes kontinuerlig erfaring fra gjennomførte prosjekt. Det benyttes ofte en arealnorm per garderobeskap på 0,9 kvadratmeter nettoareal, inkludert bad/dusj og toaletter. Det legges også et tillegg for tøydepoter. Ofte legges til en prosentandel for depot for rent og urent tøy. Det benyttes ofte 5 prosent til 10 prosent, der andelen er avhengig av garderobearealet.

I tabellen nedenfor vises et eksempel på beregning av areal for antall garderobeplasser for et sykehus, basert på beregnede garderobeplasser vist i 3.5 Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet bemanning.

Resultatet for arealet beregnet for antall kantineplasser med en forutsetning om personlige skap er 429 kvadratmeter netto. Resultatet for arealet beregnet for antall kantineplasser med en forutsetning om dynamiske skap er 270 kvadratmeter netto.