Sammendrag
Framskriving av aktivitet skal forstås som en framskriving av antall pasientkontakter for somatisk sektor innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Datagrunnlaget hentes fra Norsk pasientregister (NPR) for siste tilgjengelige driftsår. Framskrivingshorisonten bør ikke være for lang, og 15 til 20 år er fornuftig. I dag eksisterer det en egen nasjonal framskrivingsmodell for somatisk sektor og det er Helse Sør-Øst RHF som har ansvaret for videre utvikling og oppdatering av modellen.
Framskriving av aktivitet i tidligfasen av et byggeprosjekt gjennomføres for å få grunnlag for å estimere et kapasitetsbehov for denne aktiviteten. Framskrivingen av pasientaktivitet gir mulighet for å beregne framtidig behov for antall senger, poliklinikkrom og operasjonsstuer innenfor somatisk sektor. Dette betyr at framskriving av aktivitet gir et grunnlag for å beregne kapasiteter kun for deler av virksomheten ved et sykehus. Resterende kapasitetsbehov fastsettes på andre måter. Hvordan antall beregnende kapasiteter organiseres og/eller hvor store arealer de krever, samt tilhørende støtteareal, fastsettes videre i tidligfaseplanleggingen. Fastsetting av arealer knyttet til disse funksjonene er basert på arealnormer og ulike standarder. Beregning av kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten vil derfor være ett av flere bidrag til den samlede dimensjoneringen av et sykehus.
Den nasjonale framskrivingsmodellen for somatisk sektor framskriver aktiviteten gjennom tre trinn for alle behandlingsnivåer (liggedøgn, døgnopphold, medisinske dagopphold, polikliniske konsultasjoner, samt døgnkirurgiske og dagkirurgiske inngrep).
Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasitetene. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller for få kapasiteter.
Nedenfor presenteres alle tre trinn i framskriving av aktivitet ved bruk av den nasjonale modellen for somatisk sektor og beregning av kliniske kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten i trinn 4.
