Kunnskapsoppsummering

Utforming av sengeområder er et internasjonalt forskningstema og er mye omtalt i litteraturen. Litteratursøk via vitenskapelig databaser viser at artikler knyttet til sengeområder kan inndeles i forskningstemaer omtalt i delkapitlene under.

Utforming av sengeområder

Studier om forholdet mellom utforming og organisering av arbeidsprosesser samt hvordan disse kan påvirke gangavstander for ansatte. Nicholas Watkins, Mary Kennedy, Nelson Lee, Michael O'Neill, Erin Peavey, Maria Ducharme, Cynthia Padula (2012)Destination bedside: using research findings to visualize optimal unit layouts and health information technology in support of bedside care. The Journal of nursing administration, 2012 May;42(5):256-265https://journals.lww.com/jonajournal/abstract/2012/05000/destination_bedside__using_research_findings_to.5.aspx fant at hensiktsmessig plassering av teknologi og desentralisert dokumentasjon, forsyning, utstyr og legemiddelhåndtering kan bringe sykepleierne nærmere pasienten og bidra til mer direkte pasientrettet arbeid. Studien viste bl.a. at dokumentasjon på en hovedarbeidsbase/arbeidsstasjoner, førte til økte gangavstander for sykepleiere og at de var mindre inne på pasientrommene. Lu Yi and Hyun-Bo (2012)The Effect of Hospital Unit Layout on Nurse Walking Behavior. HERD, Fall;6(1):66-82https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/193758671200600104, konkluderer med at plasseringen av støtterom (for eksempel medisinrom) i forhold til sengerom har betydning for gangavstand.

Studier om ensengsrom vs. flersengsrom. De fleste studier analyserer fordeler og ulemper med valg av konseptet ensengsrom vs. flersengsrom. Oppsummeringen av disse studier viser at det er flere fordeler enn ulemper med ensengsrom (se dokumentet «Sykehusbygg HF (2023)KUNNSKAPSOPPSUMMERING om SENGEOMRÅDERhttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/2023%20Kunnskapsoppsummering%20for%20sengeomr%C3%A5der%20utarbeidet%20av%20Sykehusbygg%20HF.pdf»). Siste publikasjon om tema fra En rapport från Chalmers Centrum för vårdens arkitektur (2021)EBD 2020 – Evidensbaserad Design Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljön. Arkitektur och samhällsbyggnadsteknik, CHALMERS TEKNISKA HÖGSKOLAhttps://www.chalmers.se/api/media/?url=https://cms.www.chalmers.se/Media/nrwo4zlt/centrum-for-vardens-arkitektur_publikation_ebd-2020-evidensbaserad-design.pdf? er tatt med.

Studier om fysisk oversiktlighet i sengeområder. En studie av viste at arbeidsstasjoner i sengeområdene er et sted hvor personalet tilbringer mye tid. Det er derfor stor betydning med visuell oversikt over sengeområdet fra arbeidsstasjon for å sikre oversikt over sengeområdet, pasienter og kollegaer. Mikhael Johanes, Paramita Atmodiwirjo (2015)Visibility analysis of hospital inpatient ward. International Journal of Technology, volume 6, s. 400-409https://scholar.ui.ac.id/en/publications/visibility-analysis-of-hospital-inpatient-ward

Studier om sikkerhet og utforming. Reiling et al (2008) beskriver at standardisering kan redusere ulike typer avvik og dermed øke pasientsikkerhet, for eksempel standardiserte (like) pasientrom.

Studier om utforming av sengeområder og kommunikasjon mellom personalet. En studie fra viser at utformingen av arealer i sengeområdene kan fremme kommunikasjon mellom sykepleiere, effektivisere arbeidsflyt og øke sikkerhet. Forskerne løfter også fram ergonomi som en viktig faktor i utforming av sengeområder og arbeidsplasser.

Ensengs- versus flersengsrom

Det foreligger relativt omfattende forskning og utvikling innenfor utforming av sengeområder og ensengsrom nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til denne kunnskapen, danner evalueringer av sykehus bygget de siste årene (Vesterålen, Kalnes, UNN ny A-fløy og Kirkenes), grunnlaget for anbefalingene.

I noen helseregioner og helseforetak ligger beslutning om pasientrom med en eller flere senger som premiss tidlig i planleggingsprosessen. Beslutningen kan være tatt i arbeid med utviklingsplan eller i prosjektinnramming. Dersom beslutning ikke foreligger i løpet av disse fasene, må den tas i konseptfasen.

Et ensengsrom er utformet og innredet for én pasient. Pasienten kan ha eget WC og dusj eller dele med en eller flere dersom WC/dusj er plassert mellom to sengerom eller med adkomst fra korridor. Et flersengsrom kan ha to til fire (sjelden flere) pasienter i ett rom. Dette innebærer at disse pasientene deler på WC og dusj.

Ut fra et smittevernperspektiv er deling av WC ikke anbefalt, og i nye sykehusprosjekter planlegges det med sengerom med eget bad.

Forskning

Centrum for vårdens arkitektur, Chalmers tekniska høgskola i Gøteborg, har utgitt flere kunnskapsoppsummeringer om evidensbasert design (EBD). I tabellen under listes opp noen av faktorene som er vurdert i 2019 (EBD 1) og i 2020 (EBD 2): «How single versus double patient rooms affect medical outcome». Det er satt kryss der resultatet viser at ensengsrom eller flersengsrom er fordelaktig for faktorene som er målt.

	EBD 1	EBD 1	Kommentarer etter EBD 2
	En-sengsrom	To-sengsrom
Nosokomiale infeksjoner	X		Ensengsrom viktigste faktor. Ansattes håndhygiene og få kontaktpunkter vesentlig
Fall	(X)	(X)	Forskning viser ulike resultater. Utforming av rommet, støttepunkter ved forflytning av betydning
Transporter, kostnader	X		Ikke vurdert
Støy/uro	X		Som EBD 1, forsterket
Søvnkvalitet	X		Som EBD 1, forsterket
Kvalitet på kommunikasjon pasient - helsepersonell	X
Pasientkonfidensielt	X		Som EBD 1
Pasienttilfredshet	X		Som EBD 1

Ensengsrom vs. flersengsrom – effekt på medisinsk resultat. Kilde R. Ulrich m.flere, Chalmers

Resultatene etter EBD 2, 2020 (gjengitt i tabellen over) kan oppsummeres slik:

Infeksjonsspredning: Bevisene er moderat høye for å støtte ensengsrom som en løsning for generell infeksjonskontroll. Personalets håndhygiene og få kontaktpunkter er vesentlige faktorer for å redusere spredning.
Det er større risiko for spredning av luftbårne infeksjoner og smitte via blod (for eksempel via perifer venekanyle, sentrale venekatetre) i flersengsrom.
Risiko for fall: Forskning viser ulike resultater, men ensengsrom kan øke insidens. Årsakene til fallskader er sammensatte og bør ikke kun knyttes til fenomenet «ensengsrom». Andre faktorer av betydning for fallinsidens er utforming av pasientrom og pasientbad, plassering av vask i forhold til WC og baderomsdør, samt utforming av arealer rundt pasientsengen (for eksempel plassering av stol ved seng, plassering av håndtak). De fleste fallskader skjer ubevoktet og om natten, og i forbindelse med forflytning til/fra seng og stol, korridor og toalettbesøk. Utforming av rommet med støttepunkter for forflytning, god belysning og underlag virker forebyggende. Det er behov for å jobbe videre med ulike perspektiver for å forebygge fallskader, forbedre oversikt og muligheter for observasjon.
Støy/uro: Lyd i nærmiljø forstyrrer mer enn ekstern støy. En studie av Buxton et al. (2012) viste at elektroniske lyder som ringesignal, støy fra infusjonspumper og dører som åpnes og stenges oppleves som mest plagsomme. Lyd fra helikopter og trafikk opplevdes som minst forstyrrende. Flere studier viser at pasienter, pårørende og personalet opplever ensengsrom som mer stille og mindre støyende. Studier viser at lavt støynivå forbedrer personalets konsentrasjon og kommunikasjon i team. De viser også at høyt støynivå øker stress.
Søvnkvalitet: Flere studier har bekreftet at lyd påvirker pasienters søvnkvalitet. Kvalitet på søvn øker med lavere støynivå og færre forstyrrelser.
Delirium: Forekomst av delirium er lavere i ensengsrom enn flersengsrom.
Samarbeid: Flere artikler i denne forskningsoppsummeringen nevner at sykepleiere opplever at flersengsrom legger bedre til rette for samarbeid mellom personalet, og letter overvåking av flere pasienter. Andre artikler viser at sykepleiere vurderer at en- og tosengsrom øker muligheten for å drive med familiesentrert pleie, og letter kommunikasjon og samarbeid mellom personalet og pårørende (Apple, 2014), (Broom et al, 2019).
Integritet: Pasientene opplever at ensengsrom gir økt integritet (Wang & Pukszta, 2018; Williams & Gardiner, 2015), bedre kontroll over nærmiljø og ofte bedre komfort (Curtis & Northcott, 2017).
Opplevelse av ensomhet: Noen studier viser at ensengsrom kan skape en opplevelse av ensomhet (Anåker et al., 2019; Persson et al., 2015). Andre studier viser at majoriteten av pasientene ikke opplevde ensomhet (Reid et al., 2015), og at de foretrakk ensengsrom (Maben et al. (2016).

«Enerom er den beste måten å sikre pasienten kontroll, privatliv og kontakt med pårørende, samt ivareta smittevern»
Forskningsmiljøet rundt Roger Ulrich, Chalmers teknisk høgskole i Gøteborg, oppsummerer

Et forskningsmiljø i Sverige fra Chalmers og Program for teknisk standard (PTS) ga ut en rapport om «Enpatientrum i Sverige» i 2017. Kort oppsummert framgår det av rapporten at det som ansatte opplevde som negativt med ensengsrom, var:

Dårligere oversikt over hele avdelingen
Mindre kontakt med kollegaer
Lengre gangavstand

Det som ansatte framhever som positivt, var:

Mer stille og rolig miljø
Arbeidsro – mer fokusert
Personalet har det fysisk bedre, lettere å jobbe
Mindre antall infeksjoner og smittespredning
Nær pasientene
Bedre teamarbeid

Når det gjelder sammenhengen ensengsrom og bemanningsbehov gir rapporten ikke et entydig bilde.

Evalueringer

Evalueringer av sykehus er viktig underlag for drøfting og anbefalinger for sengeområder. Det er benyttet læringspunkter og funn fra følgende evalueringer:

Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes «Hovedrapport Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes. Sykehusbygg HF 2020»
Evaluering av Nordlandssykehuset, Vesterålen «Evaluering av Nordlandssykehuset Vesterålen» fra 2018
Evaluering Finnmarkssykehuset, Kirkenes fra 2022
Evaluering av NLHS Bodø; Poliklinikk-, dag- og sengeområder, fra 2023
Studie fra St. Olavs hospital, Kalnes og Vesterålen (2019).

Innen tjenestedesign har Designit, på oppdrag fra Sykehusbygg HF laget rapporten «Erfaringer: Desentraliserte arbeidsstasjoner på sengetun». SINTEF har utviklet rapporten «Sengetun, et brukbart konsept? En evaluering av planlegging og implementering av sengetunkonseptet», 2012.

Evalueringer viser at noen pasienter savner mulighet for sosial kontakt og opplever trygghet med andre på rommet. Dette kan til dels kompenseres med etablering av uformelle sosiale soner utenfor oppholdsrommet. Flere sykehus har lagt til rette for at pasienten selv kan styre innsyn fra korridor.

Evalueringen av sengeområder i NLHS Vesterålen forteller at det å bestemme lukking selv, legger til rette for ulike preferanser:

«Gjennom intervjuene med pasientene ble det tydelig at døra i enerommet dekket ulike behov og preferanser. Persiennen kan reguleres fra pasientrommet, og noen ville ha den litt åpen slik at personalet kunne følge med dem. Dette bidro til at pasientene følte seg trygge. Andre lukket persiennen for å unngå lyset fra gangen om natta. Videre ønsket noen pasienter å ha sengeromdøra åpen slik at de kunne høre personalet i arbeidsstasjonen, mens andre foretrakk å lukke døra for å få mer ro og privatliv.»

Evalueringer viser også at en andel av de ansatte ønsker et større antall flersengsrom. Begrunnelsen de oppgir, er mulighet til å observere flere pasienter i samtidighet, og at flersengsrom erfares som ressursbesparende. Flere sykehus planlegger med noen få flersengsrom for å imøtekomme behovet for å samle mer overvåkingskrevende pasienter. Pandemien har utløst en ny diskusjon om behovet for flere flersengsrom for å samle pasienter med samme smitte i en kohort innenfor ett rom.

En oppsummering av evalueringer av ensengsrom for Vesterålen, Nordlandssykehuset HF, Kalnes Sykehuset Østfold, og Kirkenes sykehus Finnmarkssykehuset HF, er illustrert i tabellen under. Grønt betyr bra (positivt), mens oransje betyr mindre bra.

Oppsummert evaluering ensengsrom Vesterålen, Kalnes og Kirkenes

Ensengsrom kan bidra til raskere rekonvalesens, kortere liggetid og derved raskere turnover av pasienter (økt kapasitet). Når det gjelder sosiale behov, vil alvorlighetsgrad av sykdom og oppholdets varighet påvirke pasientens behov for sosial kontakt.

Gjennom kunnskapsoppsummeringer og evaluering av Kalnes er det framkommet kunnskap som tilsier at sengeområder med kun ensengsrom kan kreve mer personell, men bemanning har også økt på grunn av:

Økning i aktivitet, overbelegg og korridorpasienter
Dårligere pasienter og økt behov for overvåking av disse
Sykepleiere gjør flere oppgaver som ikke er direkte pasientrelaterte.

Bruk av ensengsrom kan ikke sees isolert fra andre faktorer. Det betyr at utforming av et sengeområde har betydning for hvordan ensengsrom oppleves blant ansatte. Det gjelder spesielt:

Sengeområdets utforming
Plassering av støtterom og gangavstander
Plassering av bad
Tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaver på sengerommet
Tilgang på arenaer/ rom for tverrfaglig kommunikasjon og kollegial kontakt.

Drøfting ensengs- vs. Flersengsrom

Ensengsrommet ivaretar pasientenes integritet, respekt og verdighet ved at deres private soner hegnes om, og det fjerner risiko for at taushetsbelagt informasjon og samtaler overhøres av andre.

Ensengsrommet

gir større ro og mulighet for bedre nattesøvn.
gjør at pasienten kan motta besøk når det passer for pasient og avdelingen, uavhengig av hensyn til medpasient
gjør det enklere å ivareta smittevern. Fysisk skjerming og eget bad/WC reduserer risiko for smitte. En årsak er at personalet er mer tilbøyelig til å vaske hendene mellom rom enn mellom pasienter i samme rom (ref. Chalmers)
gir pasienten god mulighet til å starte mobilisering på rommet og etter hvert komme ut i fellesarealer og være sammen med andre.
gir pasienten mulighet til selv å styre døgnrytme, temperatur i rommet og belysning.
gjør det mulig å utføre mer undersøkelse og behandling på sengerommet, undervisning og opplæring kan foregå under trygge forhold
legger til rette for at pasienten kan møte tverrfaglige team hvor personvern ivaretas.
Aktiviteten i sykehus varierer gjennom året. Ensengsrommet gir en enklere logistikk for plassering av pasienter da man ikke må ta hensyn til kjønn eller smittestatus på medpasienter. Dette kan også bidra til mer effektiv ressursutnyttelse av sengekapasitet.

I noen prosjekter planlegges det med noen større ensengsrom per sengeområde for pasienter som er plasskrevende, plass for pårørende og ev. for å kunne ha en ekstra pasient ved aktivitetstopper.

Behov for enerom og muligheter for isolering vil øke med vekst i antibiotikaresistente bakterier og forekomst av epidemier/pandemier. I noen prosjekter planlegges det med noen to- eller flersengsrom for å imøtekomme behovet for ekstra kapasitet ved at flere pasienter med samme smitte kan samles i en kohort. Dette behovet har kommet fram under Covid-19 pandemien.

På et flersengsrom vil det være vanskelig å unngå deling av taushetsbelagt informasjon og kommunikasjon, og aktiviteter som pleie og behandling, samt private forhold blir eksponert for andre i rommet. Dette krever for eksempel flere støtterom, som samtalerom og undersøkelse og behandlingsrom, for å ivareta taushetsplikt og gjennomføre undersøkelser.

I flersengsrom vil pasientene eksponeres for hverandres lukter, lyder, støy og forstyrrelser. Besøk må reguleres for ikke å forstyrre medpasienter, og faren for smittespredning er større.

Størrelse og utforming på et tosengsrom må tilfredsstille Arbeidstilsynets krav, og det er lite areal å spare sammenlignet med et ensengsrom.

Driftsøkonomi

Et sengeområde med kun ensengsrom kan også ha noen utfordringer. Forskning på driftsøkonomi rundt ensengsrom peker i forskjellige retninger. Det er mange forhold som påvirker driftsøkonomien, og det er vanskelig å isolere og beregne driftsøkonomi for et døgnområde kun relatert til ensengsrommet. Sengeområdets utforming og oversiktlighet, avstander, støtterommenes tilgjengelighet samt organisering av personalet og arbeidsflyt, har betydning for effektiv drift. Redusert liggetid gir høy omløpshastighet. Pleietyngden øker, med flere pasienter med et sammensatt sykdomsbilde og økt overvåkingsbehov.

Økt bruk av flersengsrom i døgnområde kan føre til kostnader og økt tidsbruk ved flytting av pasienter mellom rom for å ha like pasienter plassert sammen, økt liggetid og mer medisinbruk på grunn av opplevd støy, redusert nattesøvn, forstyrrelser og ubehag ved å ligge i samme rom med andre.

Med bakgrunn i økt behov for overvåking i sengeområder, vil det kunne være behov for etablering av sengerom samlet i en mindre enhet med tilkomst mellom rommene og en felles arbeidsstasjon som kan overvåke et antall rom. Noen har valgt bad mot fasade som muliggjør større kontaktflate mot korridor, med innsyn via glassvegger (eks. Papworth hospital).

Royal Papworth Hospital ved Cambridge i England har sengeområder med dobbeltkorridorløsning hvor sengerommene har bad plassert ut mot fasade. Store glassdører mellom korridor og sengerom. Royal Papworth hospital, Cambridge, Storbritannia

Ved planlegging av ensengsrom er det viktig å utforme enheten med gode siktlinjer inn til pasienten, plassering av WC/bad mellom sengerommene eller ut mot fasade, vindu i dør eller korridorvegg, dør som kan stå åpen eller på gløtt, korte avstander og enkel tilgang til støtterom og arbeidsstasjoner med gode siktlinjer imellom og til pasientrommene. Disse tiltakene vil ha betydning for bemanning og personalets opplevelse av oversikt og trygghet.