Dimensjonering av sengeområder med romprogram

Framskriving av antall liggedøgn og beregning av antall senger

For å dimensjonere et normalsengeområde for somatikk, benyttes blant annet framskriving av antall liggedøgn og beregning av antall senger, som ett av flere verktøy til å identifisere et samlet arealbehov. For å framskrive antall liggedøgn, benyttes den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. Videre beregnes antall senger basert på de framskrevne liggedøgnene, med bestemte utnyttingsgrader. Deretter benyttes beregning av antall senger sammen med bestemte arealnormer, for å identifisere et samlet arealbehov for funksjonen.

En utfyllende beskrivelse om framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet for somatikk kan leses her.

Arealnorm og arealramme for sengeområder

I vurdering om et prosjekt kan realiseres innenfor investeringsrammer, vil en beregne en arealramme (netto m²) i prosjektinnramming. Arealrammen for prosjektet er summen av beregnet arealbehov for alle funksjonene.

Som et utgangspunkt for planlegging av et sengeområde, brukes en gjennomsnittlig arealnormArealnorm sengeområde:Definert arealramme for et sengeområde basert på erfaringstall. tidlig i planleggingsfasen. Areal for et sengeområde beregnes ved å sette arealnorm x antall senger. Arealnormen settes ut fra erfaring, evalueringer og ev. særskilte lokale forhold, men det er prosjekteier, HF eller RHF, som beslutter arealnormen.

Arealnormen for sengeområder har økt de siste årene, fra St. Olavs hospital og nytt Østfoldsykehus som hadde hhv. 24 m² og 25,5 m² som grunnlag til planleggingen av normalsengeområder, til dagens prosjekter under bygging som har hatt rundt 30-32 m² som planforutsetning. Endring i behov som eget bad til alle pasienter og større pasientrom har ført til økning i arealnormen. Arealet har økt ytterliggere i nye sykehusprosjekter under planlegging, og ligger nå på 32-35 m² i programmert areal. Dette skyldes blant annet:

• erfaringer fra pandemien krever flere støtterom og fleksible muligheter for kohortisolater
• økt behov for effektiv drift gjennom pasientnære arbeidsplasser og teamrom
• økt lagerbehov (avhenger av leveransefrekvens)
• behov for noen større pasientrom og flere isolater
• desinfeksjonsrom med todelt løsning, rent og urent rom
• sengeområder med spesialfunksjoner som barnesengeområde og rehabilitering.

Erfaringer hentet fra evaluering av Kalnes, Sykehuset Østfold (2020) og nye Kirkenes Sykehus (2022) tilsier at det kan være utfordrende å skape funksjonelle sengeområder med en arealnorm 30 m² per seng. Evalueringene viser også at det faktiske arealet (prosjektert/bygget) er større enn programmert.

Arealnormen skal dekke alle rom (både sengerommet og alle støtterom) som er nødvendig for å drifte et sengeområde. Det finnes ulike typer sengeområder, beskrevet i klassifikasjonssystemet:

Normalsengeområde, sengeområde for barn, føde/barsel, habilitering/rehabilitering, intensiv, nyfødtintensiv, overvåking (ofte kalt intermediær), observasjon og pasienthotell. Arealnormen for disse sengeområdene varierer på grunn av særskilte behov som for eksempel behov for større sengerom, mer plass til pårørende og flere støtterom.

Tabellene nedenfor viser eksempler på romprogram for et sengeområde av ulikt antall senger standard og stort, samt isolat. De fleste sengerom har universell utforming. Programareal per rom er hentet fra Standardromkatalogen (per 2021). Standardromkatalogen er utarbeidet av Sykehusbygg HF basert på erfaring fra tidligere og nyere sykehusprosjekt samt evalueringer, og revideres ca. 1 gang året. Arealet per rom i standardrommene kan variere mellom prosjekter ut fra funksjon, utstyr og den valgte driftsmodell. Som eksempel varierer ordinære bad/wc i mange prosjekter i areal mellom 4-5 m², ytre del av arbeidsstasjon 7-12 m² alt etter innhold og løsning.

ArealstandarderArealstandardDefinert arealstørrelse på et rom, jf. Standardromkatalogen eller prosjektets beslutning om standard arealstørrelse på rom (prosjektets standardrom). for rom i Standardromkatalogen er veiledende og må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er prosjekteier som fastsetter hvilke standarder som legges til grunn. Standardromkatalogen inneholder ikke alle rom som finnes i et sengeområde, men de mest vanlige. Standardromkatalogen inneholder detaljer for det enkelte rom på antall strømuttak, gass, IKT, ventilasjon, varme etc., i tillegg til utstyrsliste.

Ifølge Byggteknisk forskrift (TEK 17 §12-7, veiledning til sjuende ledd) skal minst 10 % av alle sengerom og bad ha universell utforming (UU). I praksis er de fleste sengerom og bad i nyere sykehus universelt utformet.

Tabellene under viser et regneeksempel for et sengeområde på 24 senger (3x8 senger), 27 senger (3x9 senger) og 32 senger (4x8 senger) med samme arealnorm. Det kalles et romprogramRomprogram Beskrivelse av alle typer rom og antall rom, med areal, som utgjør funksjonsområdet, f.eks. poliklinikk. Til hver romnavn (type rom) skal det knyttes et areal. Romprogrammet legger grunnlaget for prosjektering (tegning) av bygget. . Kontorarbeidsplasser, møterom og undervisningsrom, som kan være hensiktsmessig å legge nært sengeområdet, kommer i tillegg. Disse arealene kan ligge i randsonen og deles med andre, ev. være felles for hele sykehuset.

Under er 3 eksempler på romprogram for et normalsengeområde med 1 isolat og 1 sengerom med universell utforming pr tun:

24 døgnplasser med arealnorm på 34:

27 døgnplasser med arealnorm på 34:

32 døgnplasser med arealnorm på 34:

Rom som ekspedisjon med kopirom og venteareal programmeres gjerne felles for en etasje eller fløy med senger, slik at flere sengeområder kan dele denne funksjonen. Dette arealet på 32 m² kan derved komme som fratrekk i regnestykkene

Arbeidstilsynet stiller krav om kjønnsdelte WC. Det er vanlig å beregne 1 WC per 15 kvinner og 1 per 20 menn. Det skal være WCHC tilgjengelig for ansatte. Det bør også være tilgjengelig WC for besøkende i området.

Romprogrammet over viser at det er utfordrende å oppnå arealrammen selv med en arealnorm på 34 m² per sengeplass. Beregninger viser at nødvendig arealnorm kan være på ca. 35-36 m² per sengeplass forutsatt de rom og romstørrelser som ligger i denne beregningen. Det må understrekes at arealnormen også er avhengig hvilke romtyper som man anser nødvendig innenfor eller utenfor for sengeområdet for at det skal kunne fungere effektivt.

Et sengeområde består i de fleste tilfeller av flere sengetun (grupper av sengerom) som deler på støtterom. Antall utstyrslager per sengeområde vil avhenge av fagområde. Som eksempel har ortopedi ofte mer romoppfyllende utstyr / hjelpemidler enn andre. Antall og størrelse på lager avhenger av vedtatt logistikk konsept.

Tabellen under viser hvilke rom som oftest deles mellom 2 eller 3 sengetun.

Eksempel på hvilke rom som kan være felles for flere sengetun/hele sengeområdet, X er anbefalt sambruk, (x) er en prioritet 2 på sambruk mellom tun.

Alle evalueringer som Sykehusbygg HF har gjennomført per 2022, viser at antall tilgjengelige dokumentasjonsplasser og klinikknære arbeidsplasser i sengeområdet er for lavt. Redusert liggetid, koordinering og tverrfaglig samarbeid gir økt behov for dokumentasjons- og samhandlingsplasser, og i eksemplet under er det lagt inn ett arbeidsrom per sengetun i tillegg til arbeidsstasjon.

Alternativet med 24 og 27 senger gir 21 ikke-faste arbeidsplasser, mens alternativet med 32 senger gir 28 ikke-faste arbeidsplasser.

Eksempel på arealbruk ulikt antall arbeidsplasser på 6m² per sengeområde.

Eksemplene viser at det er enklere å nå arealrammen med flere sengerom innenfor et sengeområde inntil man når et visst antall senger som utløser flere støtterom. Små fagområder med lavt kapasitetsbehov og som ikke kan dele alt fellesareal med andre (for eksempel føde/barsel, barn og rehabilitering), kan ha utfordringer med arealrammen. Dette gjelder spesielt for små sykehus.

I planlegging av kohorter (smittevernberedskap) vil man vurdere hvor mange sengetun som skal danne en kohort, og det vil kunne utløse behov for flere desinfeksjonsrom, lager, sluser og ev. medisinrom slik at hver kohort er selvforsynt. Mulighet for å avholde pauser innenfor en kohort har vist seg viktig for å redusere av- og påkledning og forbruk av verneutstyr, og slik vil organisering av kohorter påvirke utforming av sengetun og sengeområder. For mer informasjon om kohortisolering, se kapittel 4.9.

Utjevning av størrelse, dvs. bruk av like moduler med et definert antall senger, vil gi positiv effekt på byggbarhet. Som eksempel vil ulike størrelser på sengerom og på bad være mer utfordrende for byggbarhet og fleksibilitet.

I 2018 publiserte HOD (Husebekkutvalget) retningslinjer for planlegging, finansiering og eierskap av universitetsarealer i sykehus. Anbefalingen lyder:
«Det er behov for integrerte arealer innen forskning, innovasjon og utdanning.» og «Fremtidige sykehusutbygginger med universitetsarealer planlegges som felles prosjekter mellom helseforetak og universitet.» og «... helseforetakene eier byggene, mens universitetene leier lokaler av helseforetakene.» Det må vurderes hvilke rom og arealer som planlegges innenfor arealrammen for et sengeområde og innenfor arealrammen til forskning og undervisning.

Planlegging for variasjon i belegg

WHO sin anbefaling for utnyttingsgrad av sengekapasitet med øyeblikkelig-hjelp funksjon, er et gjennomsnittsbelegg på 85 %. Denne anbefalingen er i samsvar med det som oftest benyttes i beregning av antall senger for et normalsengeområde, basert på framskrevne antall liggedøgn. Det gir i utgangspunktet en buffer i beregning av kapasiteter på 15 %. Det er sjelden lagt inn en buffer i rom og areal utover dette, for å ta topper i aktivitet.

Europeisk forskning viser at det er sammenheng mellom overbelegg og dødelighet i sykehus, og peker på at et belegg over 92,5 % kan skape flere forsinkelser i pasientforløpene, øke forekomsten av sykehusinfeksjoner, føre til økt dødelighet blant pasienter og mer sykdom blant ansatte (referanser: Wærnes (2015), Kuntz et al (2013) og Madsen et al. (2014)).

Helseforetak skal ha en plan for hvordan de skal håndtere overbelegg. Overbelegg er forventet i forbindelse med blant annet innleggelsestopper ved årlige influensaepidemier, men kan også oppstå ved andre typer epidemier og pandemier. Alle helseforetak skal ha en beredskapsplan for håndtering av disse avvikshendelsene, som øker i forekomst og har kortere tidsintervall. Beredskapsplaner skal gi en beskrivelse om endring av aktivitet, bruk av rom og arealer, forflytning av pasienter fra en avdeling til en annen, eventuelt annet sykehus, samt bruk av personale.

For å løse kortvarig overbelegg kan man ta i bruk sengerom som er bygd større enn standard for kortvarig opphold for to pasienter. En slik løsning skal være midlertidig hvis rommet ikke er dimensjonert og bestykket for to pasienter. Et annet alternativ kan være å bygge ett eller flere større rom dimensjonert og bestykket for to eller flere pasienter per sengeområde, og som kan fungere som buffer ved overbelegg eller kohort ved epidemi/pandemi, eksempelvis Nye UNN Narvik.