Drøfting av utforming

Evalueringer og oppsummerte erfaringer fra poliklinikk- og dagområder fra ulike sykehus er verdifull kunnskap til å belyse, hvordan driftsmodeller og løsningskonsepter fungerer og oppleves for pasienter og ansatte. Kunnskapen kan brukes til å treffe gode valg i planleggingen av nye bygg eller ombygging av eksisterende sykehus.

Tilpasningsdyktighet, brukskvalitet og fleksibilitet

Sykehusbygg skal fungere i mange år, og både internasjonale og nasjonale studier og analyser viser at poliklinikk- og dagaktivitet vil øke. Samtidig er dette de områdene i sykehus med størst usikkerhet omkring framskrivninger og behov. Usikkerhetene går på om hvor, hvordan og hvor ofte undersøkelse og behandling skal ivaretas fremover.

Usikkerheten om fremtidens behov for aktivitet, gjør at fleksibilitet blir en viktig faktor for å få et bygg som kan tilpasses endringer. Noen sykehus har valgt å legge inn områder i utkant av enhetene som brukes til kontorer. Ved økt behov kan kontorene gjøres om til UB-rom. En annen løsning er eksempel fra Nye SUS, som har valgt å lage sine sengerom og UB-rom i samme størrelse slik at man kan endre bruken ved behov.

Plassering og utforming av enhetene

Poliklinikk- og dagområder bør ligge i første etasje nær hovedinngang for å minske belastning på heisene og for å unngå smitte inn i sykehuset. Enheter med lav aktivitet kan ligge i etasjene over.

Arbeidseffektive arealer har betydning både for pasientsikkerhet og trivsel. Internasjonale retningslinjer konkluderer ikke om enkelt- eller dobbeltkorridorer er å foretrekke.

Soneinndeling med skille mellom personalområder og pasientaktiviteter har fordeler som bedre arbeidsflyt, reduserte gangavstander, redusert ventetid for pasienter samt bedre kommunikasjon mellom ansatte. En todelt inndeling der pasient- og personalsone er atskilt (jf. A-fløya, UNN Tromsø), kan gi mindre oversikt over pasienter sammenlignet med en løsning der UB-rom er plassert langs dobbelt korridorer og arealer for ansatte er i midtsonen.

Kravet om dagslys er en faktor som påvirker utforming og plassering av funksjoner og UB-rom i bygget.

Plassering av støtterom vil påvirke både oversikt og gangavstander. Alt som kan legge til rette for å redusere total gangdistanse pr. vakt er viktig for å øke tid for direkte pasientrettet arbeid. Derfor er plassering av alle former for arbeidsrom, lager, medisinrom, desinfeksjonsrom og oppholdsrom avgjørende for å oppnå reduserte gangavstander.

Ventearealer bør tilrettelegges flere steder: Nær hovedinngang, kantine/kafe, nær poliklinikk- og dagområder. Erfaringer og rapporter fra Covid-19 pandemien viser til at det bør være flere små ventesoner, fremfor store. Ventearealer skal utformes så det forebygges smitte mellom pasienter og må tilrettelegges slik at pasient kan ha med seg pårørende. Det bør tilrettelegges ventesoner for pasienter med særlige behov som barn, pasienter med nedsatt immunforsvar eller smitte. For barn bør det være lekeområder.

Materialvalg på gulv, vegger, dører og inventar bør hensynta et stort antall personer som ferdes i arealene.

Kommunikasjon og samhandling – pasientsikkerhet

Studier og evalueringer viser at utforming med fysisk nærhet, visuell kontakt og oversikt mellom ansatte ligger til rette for kommunikasjon og fremmer samarbeid. Det har betydning for pasientsikkerheten. Antall arbeidsstasjoner med gjennomtenkt plassering har betydning for oppgavene som gjennomføres av de ansatte. En studie fra 2017 viser at lite plass på arbeidsstasjoner hindrer arbeidsflyten.

Viktig om planlegging av arbeidsrom og møterom

Ved nedskalering av prosjekter hvor areal må minskes, har det ofte blitt tatt ned arealer til arbeidsrom og møterom for de ansatte. For å kompensere for manglende arbeidsplasser må man ta i bruk undersøkelses- og behandlingsrom til arbeids- og møterom etter innflytting. Konsekvensen blir dårligere arbeidsflyt og arbeidseffektivitet.

Nedskalering i prosjekter bør nøye gjennomgås og vurderes for å få til god arbeidsflyt for helsepersonellet.

Plassering av UB- og støtterom

Det er hensiktsmessig å plassere poliklinikk- og dagområder i 1. etasje nær hovedinngang. Ved planlegging bør man være oppmerksom på plassering og størrelser på vinduer for innsikt og skjerming fra uteområder. Jo mer generelt undersøkelses- og behandlingsrommet er innredet, desto mer fleksibelt er rommet for endringer i fremtiden.

UB-rommet bør ligge til rette for god kommunikasjon mellom pasient og behandler ansikt til ansikt. Studier viser også at deling av PC’skjerm bidrar til bedre kommunikasjon, at pasienter blir mer bevist sin egen situasjon samt at det blir bedre beslutningstaking.

I takt med den digitale utvikling bør digitale verktøy og virkemidler være med i planleggingen av UB-rom. Skal digitale konsultasjoner ha god kvalitet, må rommene være tilrettelagt med belysning og plassering. Det bør vurderes om det skal bygges egne rom for digitale konsultasjoner.

Desinfeksjonsrom bør være adskilt mellom urent og rent rom for å hindre smitte.

I en studie fra 2019 anbefales at prosedyrerom som endoskopirom bør utformes for å forebygge muskel- og skjelettplager blant ansatte.

Nok hvile- /observasjonsplasser har betydning for å kunne jobbe effektivt. En studie anbefaler 1 hvileplass pr. endoskopirom. Det er viktig å plassere rommet for god oversikt fra arbeidsbase med tilgjengelig personale.

Spesielt for dagområder

Noen studier viser at dagområder bør planlegges med både ensengsrom og åpne saler med skjermingsmuligheter. Ansatte foretrekker å jobbe i åpne saler med skjerming mellom pasientene. Pasienter har ulike behov: Noen foretrekker sal med skjerming for å kunne være sosial og følge med på aktiviteter. Pasienter som er i langvarig behandling, foretrekker enerom for hvile og privatliv.

Ved utforming av saler kommer det ikke frem noen tydelig konklusjon på om rektangulær eller L-form er foretrukket. Evaluering viser at rektangulær form med arbeidsstasjon i midten bedrer kommunikasjon og sikkerhet.