Mjøssykehuset benyttes som et eksempel på beregning og dimensjonering av kapasitet.
For dimensjonering og beregning av kapasitet for sengevaskmaskin(er) legges det til grunn forventet antall senger og eventuelt antall utstyrsenheter som skal rengjøres og vaskes daglig. For senger bør datagrunnlaget baseres på framskrevne aktivitetstall – se tabell nedenfor.
Kommentar: Forventet antall senger som kommer til å skiftes ut pr. dag og skal håndteres og vaskes i sengesentralen beregnes til ≈ 180 senger pr. dag. Dette er under forutsetning om at senger vaskes etter hver pasient/utskrivning.
Når antall senger som skal skiftes ut pr. døgn er kartlagt er det viktig å skaffe seg en oversikt over tidspunktet for når på døgnet utskriving og innleggelse av pasienter skjer, se eksempel i Tabell 2. Dette vil gi en god oversikt for å dimensjonere kapasiteten på sengevaskmaskinen og nødvendig areal for lager og bufferareal for urene og rene senger/utstyr. Bufferareal benyttes for å håndtere kø foran og etter en prosess.
For utstyrsenheter som skal vaskes og rengjøres i sengevaskemaskin må det gjøres en vurdering og beregning av behovet dersom det ikke finnes data på type, antall og bruksfrekvens.
Kapasitet pr. time for sengevaskmaskin kan og bør fremskaffes fra leverandører av utstyret. I eksemplet for Mjøssykehuset er det beregnet med en kapasitet på 20 senger pr. time basert på informasjon fra leverandører.
Oppsummert anvendes følgende forutsetninger i beregningen som baseres på timeintervaller – eksempel hentet fra konseptfase 2 i Mjøssykehuset:
- Det estimerte antall senger som utskiftes og skal vaskes ≈ 180 senger pr. døgn
- Uttid (Andel av sengene som ankommer til sengesentralen i tidsrommet over døgnet)
- Inntid (Andel av sengene som forlater sengesentralen/-heisene i tidsrommet over døgnet)
- Maskinell vaskekapasitet er 20 senger pr. time
Når dette er avklart, så er man klar for å starte med vurderingen av åpningstid og driftstid i sengesentralen/sengevask. I eksemplet fra Mjøssykehuset ble følgende åpningstider/skiftordninger vurdert (se beregninger nedenfor):
- Utvidet 1-skiftordning med drift i 8 + 2 timer
- 2-skiftsordning med drift i 15 timer
Utvidet 1-skiftordning med drift i 8 + 2 timer
Basert på estimert antall senger som skal vaskes i gjennomsnitt pr. dag, så er det ikke praktisk kapasitet til en 1-skifts drift av sengevasksentral. Det er derfor behov for minimum å benytte en utvidet 1-skift ordning.
I dette scenariet er det samlet 200 vaskesykluser tilgjengelige over sengevasksentralens driftstid på 8 + 2 timer. I gjennomsnitt forventes det at det skal vaskes 180 senger. Det ble vurdert til å ikke til å være tilstrekkelig da det kan være en større variasjon i antallet senger, samt at vaskemaskinen betjenes manuelt og at det også må tas hensyn til pauser for personale. Likeledes er det ikke realistisk å forutsette 100 % utnyttelse av senge- og madrassvaskemaskinen. Et ytterligere forhold er at det ikke er noen overskytende vaskesykluser tilgjengelige for vask av utstyr/ hjelpemidler som rullestoler mv.
Forklaring:
- Den røde kurven viser de urene senger som ankommer sengevask over døgnet
- Den grønne kurven viser de rene sengene som leveres fra sengevask over døgnet
- De lyseblå søylene viser den tilgengelige vaskekapasitet i tidsrommet
- De mørkeblå søyler viser det egentlige antall vaskede senger i tidsrommet
- I nederste del av figuren (stolpediagrammet) er det informasjon om antall vaskede senger, etterslep på vask, antall senger i sengelagerheis og antall senger på sengevasksentral (den samme forklaringen gjelder for 2-skiftordningen nedenfor).
2-skift drift med drift i 15 timer
I dette scenariet forutsettes en åpningstid for sengesentralen fra kl. 06:00 til 21:00, som samlet gir 300 teoretisk tilgjengelige vaskesykluser over hele driftsperioden. Hvis det antas 10% ståtid av maskinen over driftsperioden, gir det samlet 270 tilgjengelige vaskesykluser over perioden.
Etter vask av de 180 sengene gir det et overskudd på ca. 100 vaskesykluser til annet utstyr og hjelpemidler. Dette synes å være tilstrekkelig selv om beregningen er en gjennomsnittsbetraktning og det må forventes å være variasjon i utskiftningen av sengene samt behov for vaskesykluser i overskudd til vask av annet utstyr.
Redundans
Beregnet antall senger forsvarer ikke umiddelbart den økte investeringskostnaden med å øke kapasiteten med en ekstra vaskemaskin, som også samtidig kan øke bemanningsbehovet i åpningstiden, da inn- og uttakning til/fra maskinene i dette eksemplet er en manuell prosess. Samtidig planlegges det med et manuelt vaskeområde i sengesentralen som utgjør en redundans i sengesentralen, om enn ikke kapasitetsmessig tilsvarende vaskemaskinen.
Redundans må vurderes i det enkelte prosjektet. I tilfeller med kun 1 maskin må risiko for nedetid, og sårbarhet med kun en maskin vurderes spesielt. Design der man har en løsning med kun en maskin må det utarbeides rutiner for å håndtere nedetid mv.
Det må sikres fleksibilitet og elastisitet i arealene slik at ekstra sengevaskmaskin og tilstøtende arealer kan utvides på et senere tidspunkt.