Varemottak
Skal sentrallageret bygges som en del av sykehuset bygningsmasse anbefales det å legge til grunn et felles varemottak for sentrallager, andre forsyningsfunksjoner og øvrige leveranser. Dette er nærmere beskrevet under vare- og distribusjonssentral (lenke). I et eksternt beliggende sentrallager må det planlegges med varemottak som en delfunksjon.
For planlegging av varemottak og utomhus trafikkarealer for adkomst til varemottak anbefales det at Bransjestandard for vareleveringBransjestandard for varelevering (BVL). luks.nohttps://www.luks.no/bransjestandard-for-varelevering-bvl (BVL) legges til grunn. Bransjestandarden er utarbeidet av leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS).
I hvert prosjekt må behovet for antall porter for leveranser med lastebil vurderes med grunnlag i omfanget av vareleveranser. Det anbefales porter med værtetting og varmluftgardin. I tillegg må det etableres løsning for mindre leveranser, typisk leveranser med budbiler.
Utomhus trafikkarealer for adkomst til varemottaket må planlegges for å ivareta kjøremønster, venteplasser og oppstillingsplasser foran vareportene. Det anbefales at oppstillingsplassene har varmekabler.
I varemottak for sentrallager utføres i hovedsak følgende aktiviteter:
- Lossing og lasting av lastebiler og budbiler
- Kontroll av vareleveranser, antall paller og kolli mottatt.
- Kontroll av vareleveranser for lagerført sortiment mot innkjøpsordre, før innlagring i lagerlokasjoner.
- For bestillingsvarer, leveranser av andre varer som ikke er en del av lagerført varesortiment i sentrallager, utføres kollikontroll. Vanligvis leveres bestillingsvarer til varemottaket, hvor varemottaket utfører kontroll av antall kolli, sampakker vareleveranser til en eller flere avdelinger. Det er i hovedsak to ulike løsninger for håndtering av bestillingsvarer i varemottaket. Den ene er egen sone i varemottaket hvor interne transportvogner er oppstilt, og leveranser legges i transportvogner etter mottakskontroll. Den andre er et rom med reoler hvor leveransene sorteres etter avdeling, og deretter regelmessig lastes i transportvogner for leveranse til avdelinger. Blant bestillingsvarene vil det være kjøle- og frysevarer, f.eks. til laboratorier. Behovet for kjølerom og fryserom, eventuelt «små» containere tilkoblet strøm som står i varemottaket, må vurderes i forhold til kjøle- og frysevarenes oppholdstid i varemottaket før intern transport til avdelingene.
- Dersom varemottaket også benyttes til leveranser av legemidler, før videre transport til sykehusapoteket, må behovet for eget adgangskontrollert rom vurderes.
- For å utføre aktivitetene i varemottaket er det behov for arbeidsstasjoner med bruk av PC, printere og håndholdte enheter. Antallet arbeidsstasjoner må vurderes for hvert prosjekt, og er avhengig av omfanget av vareleveranser som skal håndteres.
Aktivitetene som utføres i varemottak krever ikke spesiell stor takhøyde, vanlig takhøyde vil i utgangspunktet være tilstrekkelig. Det må verifiseres i forhold til høyden vareportene krever.
Det anbefales at arealet for sonen varemottak vurderes i det enkelte prosjektet, da dimensjonering av arealet er avhengig av omfanget av vareleveranser som skal håndteres. I tillegg vil styring av inngående vareleveranser, dager og tidsslotter i løpet av en dag, ha påvirkning på arealbehovet. Dersom sykehuset ikke har dimensjonerende tallgrunnlag for vareleveranser uttrykt i paller, vogner og kolli som daglig leveres, er det hensiktsmessige å foreta tellinger. Dersom sykehuset har felles varemottak, vare- og distribusjonssentral, må tellingene omfatte leveranser av alle type varer og utstyr som skal håndteres. I tillegg til tellinger er det relevant å innhente informasjon og erfaringer fra varemottak på andre sammenlignbare sykehus.