Pallelager
Sentrallager har behov for pallelager for lagring av paller. I et manuelt pallelager med lagerreoler benyttes nederste nivå til plukklokasjoner for varer som er egnet å plukke fra pall, mens lagerlokasjoner på øvrige nivå benyttes til bufferlager. Bufferlager er både for varer som plukkes i pallelager, hyllelager og sterilt lager. De fleste lagerførte varer har varebeholdninger i et omfang som medfører lagring av paller i bufferlager.
I pallelageret utføres følgende aktiviteter:
- Innlagring av paller i reoler
- Flytting av paller fra bufferlokasjoner til plukkplass i pallelager
- Flytting av varer fra bufferlokasjoner i pallelager til hyllelager
- Flytting av varer fra bufferlokasjoner i pallelager til avemballering og innslusing av varer til sterilt lager
- Plukking av varer til avdelingene
- Varetelling
- For å utføre aktivitetene i pallelageret er det behov for arbeidsstasjoner med bruk av PC, printere og håndholdte enheter. Antallet arbeidsstasjoner må vurderes for hvert prosjekt, og er avhengig av omfanget av varehåndtering.
Pallelager kan automatiseres, hvor kraner eller roboter beveger seg mellom reolene for å lagre inn og hente paller til arbeidsstasjoner. Kjøregangene mellom reolene er smalere sammenlignet med konvensjonelt pallelager, hvilket medfører større lagringskapasitet og gir større arealeffektivitet. Automatisert pallelager må ha stor takhøyde som gir arealeffektivitet, samt stort omfang av paller som skal håndteres for å gi lønnsomhet. Ingen sentrallager i spesialisthelsetjenesten har en løsning med automatisert pallelager.
Det anbefales at følgende avklaringer gjøres for å dimensjonere lagringskapasitet og løsninger i pallelager:
- Med grunnlag i varesortiment som skal lagerføres på sentrallager kartlegges og estimeres lagringsbehovet for antall paller som skal lagres, både for bufferlokasjoner og plukklokasjoner. Høyden i pallelager må avklares, da det vil påvirke arealbehovet.
- Alle helseregioner har etablert regionale løsninger for beredskapslager av smittevernprodukter. Det må avklares om det skal planlegges for beredskapslager for annet kritisk forbruksmateriell, f.eks. innen anestesi, intensiv og operasjon, og om beredskapslager for nevnte varer skal håndteres av sentrallageret
- Utarbeide reoldesign basert på:
- Varesortiment som skal lagerføres i sentrallager, inklusive behov for beredskapslager utover beredskapslager som ivaretas av regionale løsninger
- Behov for antall bufferlokasjoner i pallelager
- Behov for antall plukklokasjoner i pallelager
- Lysåpninger for pallelokasjonene (høydene på pallene er forskjellig), med en best mulig fordeling gir best mulig utnyttelse
- Bredde på kjøregater i pallelager er normalt 3,5 meter, minimum 3,2 meter. Trucker skal kunne passere hverandre, og truck krever en viss bredde ved innlagring og uttak fra lagerlokasjonene. Bredden kan variere noe avhengig av om takhøyden er 4-5 meter eller 10-12 meter (ulike type trucker benyttes).
- Når reoldesign med kjøregater er utarbeidet får man grunnlaget for fotavtrykket og arealet for pallelager
- For makslaster og gjennomsnittslaster for lagring i pallelager henvises det til standarden NS-EN 15512:2020+A1:2022.
- Vektbelastning benyttes også for beregning av punktbelasting (pr. kvm) og krav til gulv.
- Reoldesignet med plassering av reoler legger også grunnlaget for plassering av lys og brannspringkling.
- Paller på nederste nivå i pallelager settes på reolstag, og ikke direkte på gulvet, da det forenkler renhold.