Andre romfunksjoner

I tillegg rommene/sonene for varemottak, pallelager, hyllelager, sterilt lager og vareutlevering må behovet for andre type rom/soner avklares. Behovet for noen av disse rommene er avhengig av om sentrallageret er plassert i sykehusets bygningsmasse eller om det er en ekstern beliggenhet. Tekniske rom er ikke beskrevet.

Rom for brannfarlige væsker

Sentrallagrene lagerfører vanligvis enkelte varer som er klassifisert som brannfarlig væske, kategori 2. Eksempel på dette er antibac desinfeksjon (hånddesinfeksjon og overflatedesinfeksjon), og inneholder etanol som er lett antennelig både som væske og damp. Fysiske egenskaper for etanol (> 50% etanol):

  • Brannfarlig væske, kategori 2
  • Flammepunkt 13 OC
  • Kokepunkt 78,5 OC v/trykk 101,325 kPa
  • Antennelsesområde 3,3 – 19 vol% i luft
  • Metningskonsentrasjon 5,6 vol% ved 20°C
  • Lett antennelig både som væske og damp
  • Damp blandet med luft kan utgjøre eksplosjonsfare
  • Dampen er noe tyngre enn luft og vil spres langs golvet, men vil blandes med
  • luft avhengig av luftstrømmene i rommet
  • Avfall kategori: 2221 Uorganiske kjemikalier

Erfaringer fra Covid-19 har ført til at beredskapsbeholdningene av antibac desinfeksjon er økt.

Avhengig av omfanget av brannfarlig væske som skal lagres må løsninger og tiltak vurderes, herunder som det skal bygges et rom for brannfarlige væsker. Med grunnlag i volmet av brannfarlig væske som skal oppbevares/lagres anbefales det å gjennomføre en risikovurdering og identifisere aktuelle tiltak som implementeres i byggeprosjektet. Tiltakene kan være:

  • Eget rom for brannfarlige væsker med automatisk slokkeanlegg
  • Overvåkning av automatisk brannalarmanlegg
  • Rommet utføres som egen branncelle med avlastningsflate i yttervegg og direkte adkomst fra utsiden av bygget
  • Konstruksjoner i rommet som tåler stor brannbelastning (krav til brannmotstand på søyler, vegger og takkonstruksjon)
  • Forsvarlig ventilasjon i rommet med EX-vifte på avtrekk, og styre luftretningen i rommet slik at lekkasjer ikke siver ut
  • Etablere deteksjon (f.eks. gassdetektorer under pallereoler) i rommet for varsling av lekkasje til SD-anlegg, og igangsetting av forsert ventilasjon.
  • Sluk for eventuell lekkasje, som fører til utvendig oppsamlingstank
  • Sikre reoler for å hindre at de raser sammen, beskytte reolene mot påkjørsel
  • Etablere slokkemuligheter, f.eks. skumslukkeanlegg

Det vises til «ForskriftJustis- og beredskapsdepartementet (2009)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-08-602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen».

Grensen for krav til innmelding av oppbevaring av brannfarlig væskeDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2024)Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaphttps://www.dsb.no/farlige-stoffer/farlige-stoffer/veiledning/temaveiledning-om-oppbevaring-av-farlig-stoff/, kategori 1 og 2, til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er 6000 liter.


Lager gasskolber

Dersom sentrallageret skal ivareta oppbevaring og lagring av gasskolber (O2) må det planlegges med eget rom, mot yttervegg. Gasskolber skal lagres stående, sikres mot vegg/oppheng og med uhindret adkomst til gasskolbene. Fulle og tomme gasskolber skal holdes adskilt med merking av område for fulle og tomme gasskolber. Dette for at brannvesen og innsatspersonell har oversikt og eventuell innsats gjøres på en sikker og effektiv måte. 

Avfallsrom

I sentrallager produseres det mye avfall, hvor de største fraksjonene er papp, plast, restavfall og trevirke (engangspaller). Ligger sentrallageret i sykehusets bygningsmasse er det en fordel med nærhet til avfallssentral slik at transportavstand og transporttid minimaliseres. Med stor avstand mellom sentrallager og avfallssentral bør løsning med egne avfallscontainere i sentrallager for de største avfallsfraksjonene vurderes. Med eksternt beliggende sentrallager må det planlegges med løsning for avfallsrom, med tilgang til avfallscontainere for de største fraksjonene, samt oppsamling av øvrige avfallsfraksjoner i egna vogner/beholdere med tilgang til rampe. 

Trucklading og verkstedfunksjon

Avhengig av størrelse på sentrallageret, og høyde på pallelageret, må type trucker som er aktuelle å benyttes til varemottak, innlagring av varer og plukk av varer avklares. Med grunnlag i antall trucker må oppstillingsplasser for trucker med ladding av batterier etableres. Trucker har behov for periodisk vedlikehold, og det anbefales å planlegge område for verkstedfunksjon. Dersom det i sentrallageret etableres eget rom for lagring av brannfarlig væske må det avklares om det som risikoreduserende tiltak anskaffes EX-klassifisert truck til bruk i rommet.

Etableres sentrallager i sykehuset, og sykehuset har AGV/AMR anbefales det å vurdere felles område/funksjon for ladding og verkstedfunksjon.

Vogn- og kassevask

For leveranser fra sentrallager til avdelingene anbefales det å bruke transportvogner, som det er behov for å vaske regelmessig eller når de er synlig skitne. Avhengig av sentrallagerets beliggenhet i sykehuset må det avklares om det planlegges med egen vognvask i sentrallageret, eller en felles løsning for vognvask sammen med flere funksjoner.

Dersom det planlegges med å bruke plastkasser (med lokk) til å lagre og/eller pakke varer i, må det planlegges med en løsning for vask av plastkasser og lokk. Avhengig av sentrallagerets beliggenhet i sykehuset må det avklares om det planlegges med egen løsning for vask av plastkasser og lokk i sentrallageret, eller en felles løsning for vask sammen med flere funksjoner.

Vurderinger omkring egen vogn- og kassevask vs felles løsning for vask sammen med flere funksjoner er i stor grad knyttet til plassering av vogn-kassevask og transportavstander/transporttid fra/til forsyningsfunksjoner.

Garderober, wc

Dersom sentrallageret bygges som en del av sykehuset kan ansatte i sentrallageret benytte garderober og WC sammen med andre ansatte. Etableres det et eksternt beliggende sentrallager må det planlegges med garderober, lager arbeidstøy og WC for ansatte.

Kontorer og arbeidsstasjoner

Kontorer/kontorfellesskap til enhetsleder og administrativt personell (f.eks. innkjøpere, ordrekontor) må planlegges. I tillegg må det planlegges med arbeidsstasjoner i soner/rom hvor ansatte har tilgang til PC og skrivere (både vanlige skrivere og etikettskrivere). Det anbefales å ta utgangspunkt i arbeidsprosessene, og hvilke av disse som krever tilgang til PC og skrivere, for plassering av arbeidsstasjoner i soner/rom. Antall arbeidsstasjoner vil være avhengig av størrelsen på sentrallageret og antall ansatte. Benyttes håndholdte enheter i arbeidsprosessene, kan det ha betydning som antall arbeidsstasjoner. For håndholdte enheter må det planlegges hvor ladestasjoner for disse plasseres.

Møterom, pauserom

Ansatte i sentrallager må ha tilgang til møterom og pauserom. Avhengig av antall ansatte må det vurderes om sentrallager har egne møterom/pauserom eller om disse kan deles med andre funksjoner i sykehuset.

Renholdsbase

Ligger sentrallager i sykehusets bygningsmasse betjenes renhold av sentrallager fra en reholdsbase. Har sentrallager ekstern beliggenhet må det planlegges med renholdsbase med det utstyret som kreves for renhold av sentrallagerets rom og soner.

Annet

Driftsmodell, driftsplan og driftstid

Mange helseforetak har som en del av driftsmodellen iverksatt Aktiv forsyning for bestilling og leveranser til de fleste avdelingene i sykehuset. Aktiv forsyning legger til grunn en tjenesteavtale mellom sentrallageret og avdelingene, som i hovedsak fungerer slik:

  • Avtale hvilket varesortiment som skal lagerføres i avdelingslageret, og hvilket varesortiment som er bestillingsvarer
  • Avtale bestillings- og leveringsdager, og frekvens på leveranser (1 eller flere leveranser for uka)
  • Logistikkpersonell utfører bestilling av varer til avdelingslageret
  • Varene plukkes og pakkes på sentrallageret, og transporteres til avdelingen
  • Logistikkpersonell legger varene på plass i avdelingslageret.

Innføring av Aktiv forsyning har medført jobbglidning ved at logistikkpersonell utfører logistikkoppgaver på avdelingsnivå som tidligere ble utført av helsepersonell. Dette medfører at helsepersonell bruker mindre tid til logistikkrelatert arbeid, og at frigjort tid benyttes til pasientbehandling. Effektiv aktiv forsyning bidrar i tillegg til forbedret arbeidsflyt, reduksjon av kostnader og høyere servicegrad på leveranser.

Sentrallagerets driftsplan (bestillings- og leveranseplan til alle avdelinger), og derav driftstid med ett eller flere skift, vil ha betydning for arealbehov i enkelte rom/soner. Spesielt gjelder dette rom/soner som vareutlevering med lasting av transportvogner og oppstilling av transportvogner for transport til avdelingene. I hovedsak påvirker ikke driftsplanen behovet for lagerkapasitet i de ulike lagersonene. Driftsplanen og driftstiden vil i noe grad påvirke behovet for utstyr, som f.eks. trucker, arbeidsstasjoner.

Nøddusj

Dersom sentrallageret håndterer et varesortiment (lagerført eller ved crossdocking) som kan medføre kontakt med farlige stoffer og stoffblandinger skal det som hygienisk tiltak etableres nøddusjArbeidstilsynet (2024)§ 7-4. Hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer og stoffblandinger. Arbeidstilsynethttps://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/arbeidsplassforskriften/7/7-4/.

Grossisttillatelse

De fleste sentrallagrene lagerfører og leverer infusjons- og skyllevæsker, herunder væsker som er klassifisert som legemidler. Med en regional forsyningsstruktur, hvor sentrallageret leverer til flere helseforetak, vil det være behov for grossisttillatelse. Dette på grunn av at det er kjøp- og salg mellom ulike juridiske enheter (ulike organisasjonsnummer). Med helseforetaksbasert eller sykehusbasert forsyningsstruktur, hvor sentrallageret leverer til avdelinger innen samme juridisk enhet (samme organisasjonsnummer) vil det ikke være krav til grossisttillatelse.

Det er Direktoratet for medisinske produkter som etter søknad gir tillatelse til grossistvirksomhetHelse- og omsorgsdepartementet (2024)Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-12-21-1219 (inntil 90 dagers behandlingstid). Det er et relativt omfattende arbeid å utarbeide en søknad om grossisttillatelse, med den dokumentasjon søknaden skal inneholde. Grossisttillatelse må foreligge før leveranser iverksettes, og arbeidet med alle deler av søknaden må planlegges i god tid. Omfanget i søknaden om grossisttillatelse omfatter i hovedsak:

  • Dokumentasjon sortimentstyring, produktregister
  • Dokumentasjon på transaksjonsregister
  • Innkjøpsavtaler og innkjøp
  • Salg og levering/transport – herunder krav og løsninger for rapportering bl.a. til Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet
  • Dokumentasjon av IKT-system, bl.a. fullmakter knyttet til bestillinger
  • Dokumentasjon av lokaler, sikkerhet og temperatur
  • Dokumentasjon av organisasjon, opplæring og rutiner. Herunder egen FFA (Farmasøytfaglig ansvarlig)

Andre forskrifter og veiledere som må legges til grunn er: