Beredskapslager

Covid-19-pandemien satte økt fokus på beredskapslager. Etter COVID-19 er det gjort forskriftsendringer når det gjelder beredskapslager for smittevernutstyr.

I forskriftHelse- og omsorgsdepartementet (2001)Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-07-23-881/%C2%A78#%C2%A78 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap står det generelt om kravene til beredskap:

§ 8.Forsyningssikkerhet

Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.

I forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig sosial beredskap utdyper § 8aHelse- og omsorgsdepartementet (2024)Forskrift om endring i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2024-04-30-722. (trer i kraft 1. januar 2026):

§ 8a.Plikt til å sørge for beredskapslager av personlig verneutstyr

Kommune, fylkeskommune og regionalt helseforetak skal sørge for å beredskapslagre tre måneders normalforbruk av følgende personlige verneutstyr for helse- og omsorgstjenesten i egen virksomhet, eid virksomhet og virksomhet som etter avtale yter helse- og omsorgstjenester til befolkningen:

1. hansker
2. munnbind
3. Åndedrettsvern
4. smittefrakk eller heldekkende drakt
5. briller eller visir.

Med tre måneders normalforbruk menes en fjerdedel av gjennomsnittlig årsforbruk i de tre siste kalenderårene. Forbruket i år med vesentlig avvikende forbruk skal erstattes med forbruk i foregående år. Utstyr som virksomheten ikke forbruker i en normal situasjon, skal ikke medregnes. Utstyret skal lagres i Norge. Det kan avtales samarbeid om lagring eller at andre lagrer utstyret.

Utstyret skal eies av kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, virksomhet eid av disse eller virksomhet som etter avtale med disse yter helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.

I foretaksmøte 16. januar 2024 fikk de regionale helseforetakene likelydende oppdrag, sak 3.3.1Helse- og omsorgsdepartementet (2024)Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Helse- og omsorgsdepartementethttps://www.regjeringen.no/contentassets/a0856f68660b49d7afbeaddb6bd2ef2d/forelopig-protokoll-foretaksmote-i-helse-nord-rhf-16.-januar-2024-om-krav-og-rammer-2024.pdf:

Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å:

• ta ansvaret for et permanent nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med utgangspunkt i lageret som er etablert under koronapandemien. Ansvaret omfatter eierskap til varebeholdning, innkjøp, rullering, organisering, drift og forvaltning av beredskapslageret. Beredskapslageret skal i hovedsak tilsvare et volum på om lag seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under covid-19.
• årlig rapportere lagerstatus for smittevernutstyr og andre beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet.

Målgruppen for nasjonal beredskapslagring av smittevernutstyr er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet. Ved en ny pandemi eller krise hvor det er behov for uttak fra det nasjonale lageret til den offentlige helsetjenesten, vil staten ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP) overta styringen av lageret og prioritere fordeling av utstyr mellom statlig, kommunal, militær og privat virksomhet innenfor helse- og omsorgssektoren. DMP fikk fra 1. januar 2024 et samlet overordnet ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr.

Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr er delt inn i nasjonalt statisk lager i kombinasjon med rullerende beredskapsbeholdning i de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene har rullerende lager som kan deles inn i 3 ulike deler:

• Driftslager
  • Helseregionene er ansvarlig
• Regional beredskapsbeholdning
  • Helseregionene er ansvarlig (3 måneders normalforbruk iht. til forskrift)
• Rullerende nasjonal beredskapsbeholdning (2-3 års normalforbruk)
  • Nasjonalt beredskapslager fyller opp til måltall per helseregion
  • Helseregionene vedlikeholder volumet ved innkjøp på egne avtaler i henhold til normalbruk

De regionale helseforetakene har rullerende lager, som for de artiklene som krever beredskapsbeholdninger deles inn i 3 ulike deler: Driftslager, Regional beredskapsbeholdning og Rullerende nasjonal beredskapsbeholdning.

Ved en beredskapssituasjon hvor det er behov for smittevernsutstyr fra nasjonalt beredskapslager, leveres de rullerende nasjonale lagerbeholdningene fra helseregionene til nasjonalt statisk lager, som videre har ansvar for å levere smittevernsutstyr til spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, privat helse og omsorgstjeneste samt politi/militære.

Det planlegges med å etablere flere lagerlokasjoner for nasjonalt statisk lager, ett i Nord-Norge som i en pandemisituasjon forsyner Helse-Nord regionen, og 2-3 på det sentrale Østlandsområdet som i en pandemisituasjon forsyner regionene Sør-Øst, Vest og Midt. Planen er å gjennom en offentlig anskaffelse inngå avtale(r) med ekstern(e) aktører(er) for operativ drift av nasjonalt statisk lager.

Utover beredskapslager av smittevernprodukter som er regulert i nevnt forskrift og i oppdrag til helseregionene må det avklares om helseforetaket planlegger med lagerkapasitet på sentrallager for beredskapslagring av andre kritiske forbruksvarer, f.eks. innen anestesi, intensiv og operasjon.