Nukleærmedisin
Det har i de senere år vært en rask faglig utvikling innen nukleærmedisin, spesielt PET, og dette er fortsatt pågående. Utvikling innen radionuklidterapi og theranostics gir muligheter for at flere pasienter kan få tilbud innen diagnostikk og terapi.
Utviklingen av utstyr, som ved SPECT CT og PET CT skannere, gir muligheter for at undersøkelser kan utføres raskere. For å kunne undersøke flere pasienter pr. dag, bør hvert prosjekt vurdere arealbehov tilknyttet injeksjonsrom.
Et eksempel er helkropps PET-skanner (Cherry, S. r. 2017)Total-Body PET: Maximizing Sensitivity to Create New Opportunities for Clinical Research and Patient Care.. Journal of Nuclear Medicine : Official Publication, Society of Nuclear Medicine,, ss. 3 - 12. doi:10.2967/jnumed.116.184028 som er på vei ut i markedet. Denne er betydelig strålebesparende (40 ganger så følsom) og pasienten kan avbildes i løpet av to minutter.
PET MR er tatt i bruk ved tre sykehus i Norge; St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus og Universitetssykehuset Nord-Norge. Det er mye forskning som utføres for å kartlegge hvilke diagnosegrupper som egner seg godt for diagnostisering ved hjelp av PET MR. Nevrologiske tilstander, onkologi og undersøkelse av barn er eksempler på hva modaliteten benyttes til i dag. Det er behov for en rekke ulike tracere ut over F-18-FDG (radioaktivt merket sporstoff) for å ta ut potensialet i modaliteten ved å kunne gi tilbud til flere pasientgrupper.
Theranostics
Utviklingen innen Theranostics der pasienten får både bildedannende og behandlende radionuklider, øker og kan få bygningsmessige konsekvenser.
Dette innebærer at pasienten kan bli inneliggende ett døgn på sykehuset, slik det planlegges ved St Olavs hospital HF ved oppstart av Lutathere behandling (177Lu- DOTATATE). De planlegger å benytte samme rom/isolat som benyttes for pasienter som får 131I-terapi ved cancer thyreoidea. Rom bygget for 131I er tilstrekkelig også for 177Lu da 177Lu har lavere energi enn 1311.
Ved bygging av slike rom må det gjøres skjermingsberegninger som tar hensyn til hvilken isotop som benyttes, bygningsmateriale, avstand osv. Kravet er at rommet er skjermet slik at effektiv dose til ikke-yrkeseksponerte og andre personer ikke overstiger 0,25 mSv/år i tilstøtende rom ved normal ferdsel/opphold, se kapittel 5.1 i DSA sin veileder 10 Veileder om nukleærmedisin. Hentet 01 30, 2020 fra dsa.no.
Det må innhentes forhåndssamtykke fra DSA for slike rom. Fra kapittel 3.1.1 i DSA veileder 10:
«I forbindelse med søknad om godkjenning må virksomheten innhente forhåndssamtykke for bygging av isotoplaboratorium og ev. rom for PET og terapi («isolat»). Dette innebærer at virksomheten før oppstart av bygging eller ombygging, må kunne dokumentere at skjerming av rom er i henhold til krav i forskriften. I søknaden må virksomheten fremlegge skjermingsberegninger som viser at strålevernforskriftens krav til dosegrenser gitt i §§ 6 og 32 blir overholdt.»
Sengepostene må ha relevant strålevernsopplæring for å kunne håndtere disse pasientene. For sengeposter som er vant til radiojodbehandling (131-I) vil det være mye godt det samme som gjelder for 177Lu.
Når det gjelder fordrøyningstank så skal dette vurderes ved nybygg, denne vurderingen skal foreligge DSA et halvt til et år før byggestart. Fra DSA veileder 10Veileder om nukleærmedisin. Hentet 01 30, 2020 fra dsa.nohttps://www.dsa.no/publikasjon/veileder-10-veileder-om-nukleaermedisin.pdf .
«7.10 Vurdering av utslippsreduserende tiltak i helsesektoren
Helseforetakene skal, i forbindelse med bruk av radioaktive legemidler ved behandling og diagnostikk av pasienter, vurdere tiltak for å redusere utslipp av radioaktiv forurensning så langt dette er mulig. Det kan være lite hensiktsmessig å installere tekniske løsninger for utslippsreduserende tiltak i eksisterende sykehusbygg. Helseforetakene skal derfor ved nybygging av sykehusbygg hvor det skal benyttes radioaktive legemidler, vurdere utslippsreduserende tiltak, eksempelvis forsinkelsestank. Vurderingen skal inkludere en redegjørelse av ulike valg, og konklusjon for hvorfor eller hvorfor ikke utslippsreduserende tiltak velges iverksatt. En redegjørelse skal som et minimum inkludere dose- og risikovurderinger til aktuelle yrkesgrupper, allmennhet og miljø, og radiologisk miljørisikoanalyse for scenario hvor utslippsreduserende tiltak er eller ikke er iverksatt. Vurderingen bør foreligge DSA et halvt år til et år før byggestart.»
Se også under kapittel Utforming av Nukleærmedisin/Introduksjon til nukleærmedisin.