Noen generelle utviklingstrekk
Etterspørsel/forbruk
Det er en økning i etterspørsel etter spesialkompetanse innen radiologi og nukleærmedisin. (Hjørnevik, T., & Emblem, K. E. 2019)Fremtidens medisin krever avansert bildediagnostikk. www. ekspertsykehusetblog.wordpress.com. Hentet mars 1, 2020https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/2019/11/15/fremtidens-medisin-krever-avansert-bildediagnostikk/.
Med bedret kreftomsorg og aldrende befolkning vil behovet for bildediagnostiske undersøkelser øke. Det kommer nye kreftmedisiner som krever flere undersøkelser av pasient underveis i behandlingsforløpet. Vedlagt er ett eksempel sett fra ett lungeonkologisk perspektiv som tar opp dette med kapasitetsutfordringer. (Brustugun, B. & Wahls, S. F. 2020). Lungekreft: Forbedret prognose gir kapasitetsutfordringer.. Tidsskriftet, 2020. Hentet Juli 2020
Det er flere pasientgrupper som opplever smerteproblematikk, spesielt innen innenfor reumatologi, kjeve- og nakkeskade, muskel og skjelettlidelser, hypermobilitet, craniocervical instabilitet (CCI) hodesmerter, neuroinflammasjon og kroniske betennelsestilstander (listen er ikke uttømmende) som vil ha økt behov for bildediagnostikk fremover.
Fra ett brukerperspektiv er det ett spesielt behov for vektbærende MR for disse pasientgruppene. Til nå er ikke denne typen utsyr installert i sykehus i Norge, og er derfor ikke kommentert i dette dokumentet.
Pasientgrupper med demens, inflammasjon, kreft og hjerte-karsykdommer ha ett økt behov for PET undersøkelse.
Norsk Radiologisk forening har tatt opp temaet samvalg med pasienter med tanke på om det må legges bedre til rette for samhandling mellom pasient og behandler. Mer persontilpasset medisin gir større behov for å dele og bearbeide informasjon. Dette er ikke vurdert videre i dette dokumentet, men kan være noe å vurdere inn i nye prosjekter.
Forskning og utdanning i fagspesialiteter som omfatter bildediagnostikk skjer i avdelingene og i nært samarbeid med universiteter og høyskoler. Dette omfatter også grunnforskning, metodeutvikling og oppfølging av behandlingsstudier. Teknologiutviklingen gir mange muligheter og det er økende behov for kunnskap om nye metoder for diagnostikk og behandling. Innen bildediagnostikk er mye utviklingsarbeid knyttet til leverandører av både modalitet og annet medisinsk utstyr.
En betydelig andel av de bildediagnostiske undersøkelsene utføres av private klinikker med eller uten avtale med de regionale helseforetakene. For å unngå dobbel stråledose er det viktig at resultatene av disse undersøkelsene gjøres tilgjengelige for sykehusene dersom pasienten henvises til sykehus.Det er gjerne en oppgave for de bildediagnostiske avdelingene å importere disse bildene. Det er også behov for å utveksle informasjon mellom sykehusene innen regionen eller nasjonalt. Etablering av regionale nettverk har kommet langt, men ikke alle helseregioner er i mål med dette arbeidet ennå.
Det er ett tett tverrfaglig samarbeid mot andre kliniske miljø innen diagnostikk og behandling.
Bildediagnostikk er også etterspurt i Distriktsmedisinske senter og ved bruk av mobile enheter (mobil røntgen i bil). Dette for å forsøke å minske transport av pasienter inn til sykehusene. Dette spenner fra å utveksle informasjon for å sammen diskutere seg frem til riktig behandling av en pasient, til å delta i tverrfaglige prosedyrer med bildediagnostisk utstyr.
Bygningsmessig fleksibilitet og generalitet.
Det er krevende å bygge for fremtidens løsninger ved behov for å bygge om arealer eller å omprosjektere underveis i byggeperioden.
Bygningene må være tilrettelagt for endring av aktiviteter uten at det krever omfattende ombygging. For å ivareta dette må det være klart definerte områder for generalitet og fleksibilitet.
For å oppnå fleksibilitet er det vesentlig at tekniske hovedføringer, tekniske rom og viktige rom som for eksempel sentralt hoved kommunikasjonsrom, hovedfordelinger, ventilasjonsrom mv. har innebygget mulighet for utvidelse og kapasitetsøkning.
Fleksibilitet i tekniske føringer krever ryddige opplegg med god adkomst til installasjoner uten å måtte rive og demontere, noe som bl.a. kan oppnås med bruk av vertikale føringssjakter.
Fleksibilitet kan oppnås ved å legge f.eks. kontorareal innenfor området. Dette er billigere å bygge om til nye laboratorier. Kontor er billig areal å etablere andre steder.
Generalitet kan oppnås gjennom standardiserte moduler for laboratorier (rom) ved at f.eks. arealkrevende modaliteter som CT og MR og gjennomlysning planlegges med samme areal.
Fordi krav til skjerming og infrastruktur er den samme for flere typer laboratorium gir det muligheter ved at det blir lettere å endre aktivitet etter fremtidige behov.
Ett eksempel kan være at laboratorium som er planlagt for CT også kan benyttes til gjennomlysning.
Bildediagnostikk er kostbare og teknisk krevende arealer å bygge om. Det stilles krav til areal til bygningstekniske krav, teknisk infrastruktur, tekniske rom og støtterom. Planlegging av mulighet for senere utvidelse er av stor økonomisk verdi.
Konsekvensen av å bygge for fremtidig kapasitet kan være at kravet til areal øker noe.
Belysning
Beskyttelse mot innsyn og krav til dagslys ved mye skjermarbeid er utfordrende å løse.Det forskes på bruk av kunstig belysning for å tilrettelegge for gode arbeidsforhold ved for eksempel; tolkning av bilder, bearbeiding av bilder og journalføring, der mye av arbeidet er knyttet til skjerm. Det skjer mye utvikling innenfor området ergonomisk lys, fordi det kan ha fordeler som å motvirke refleks på skjerm, og bedre bildedkvaliteten, også i forbindelse med prosedyrer ved angio- og intervensjoner.
Under vises lenke til på Skejby sykehus, som forsker på lysforhold. Her forsker de på hva som kan være rett lysforhold spesialtilpasset bildediagnostikk (røntgen, angio og ultralyd);
- Specialtilpasset billeddiagnostik, røntgen, angio og ultralyd (chromaviso.com)
- Ergonomic lighting in the X-ray room provides improved results (chromaviso.com)
Teknologi
Det tverrfaglige samarbeidet (radiologi, patologi, onkologi og kirurgi) er svært viktig for kvaliteten på pasientbehandlingen. De tradisjonelle demonstrasjonene er i ferd med å forsvinne, men disse må erstattes av tverrfaglige møter mellom de forskjellige spesialiteter.
Det er behov for digitale løsninger som effektiviserer kompliserte pasientforløp. Radiologi er digitalisert og patologi digitaliseres i økende grad. Utbredelse av multimediale arkiv og digitalisering av andre fag vil i løpet av kort tid påvirke arbeidsformen radikalt.
En rekke modaliteter som har sitt utspring i de bildediagnostiske avdelingene adopteres av andre fagområder. CT maskiner plasseres på hjerteavdelinger, intervensjonslaboratorier betjenes av hjertespesialister og ultralydapparater benyttes av svært mange spesialiteter. Dette påvirker utformingen av sykehusene.
Utviklingen innen teknologi, som for eksempel AI - Artificial Intelligens (kunstig intelligens), går i retning av å utvikle bedre programmer for brukerstøtte, for å lette tolkning av bilder og bildebearbeiding/ rekonstruksjon. Det diskuteres hvorvidt dette vil fjerne lege- og radiografkrevende arbeid, men inntil videre er det en oppfatning at AI vil lette arbeid ved diagnostisering og muligens høyne kvaliteten og gi noe raskere svar. (Pettersen, K. H. 2019Kunstig intelligens vil endre helsetjenesten.. Tidsskriftet. Hentet 05 05, 2020https://tidsskriftet.no/2019/09/leder/kunstig-intelligens-vil-endre-helsetjenesten).
Utviklingen med å forbedre teknologien skjer i hele verden, så det endelige svaret er ikke gitt enda, men det kan gi store endringer i organisering av tjenesten. I strategisk teknologinotat (2019) har Sykehusbygg HF (Sykehusbygg HF 2019) Strategisk teknologinotat 2.0. strategisk notat.. Hentet 01 30, 2020 fra sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/IKT%20og%20Teknologi/Teknologinotat%202.0%20A4%202019.pdf forsøkt å si noe om teknologiutviklingens konsekvenser for planlegging av sykehusprosjekter.
På den annen side er det betydelig effektiviserings- og kvalitative gevinster ved å ha et cluster av radiologiske tjenester samlet.