Hvordan man ved de ulike sykehusene har organisert mottak av disse pasientene variere. Den mest vanlige organiseringen er at pasientene overføres til gynekologisk avdeling eller barnemottak i sykehuset, eller ev. til Legevakten i kommunen.
Dersom akuttmottaket skal ha mottak på pasienter utsatt for seksuelle overgrep, må helsepersonell i akuttmottak ha kompetanse på området, og blant annet kjenne til prosedyrer knyttet til sporsikring og skadedokumentasjon. Alternativt har man organisert seg slik at et dedikert overgrepsteam gjennomfører undersøkelser og samtale med pasienten, i akuttmottakets arealer.
Pasienten bør kunne tas inn i avdelingen gjennom skjermet inngang. Det kan være samme inngang som andre med behov for skjerming. Pasienten tas inn direkte i ensengsrom. Dersom undersøkelser og sporsikring gjøres i akuttmottaket bør rommet ha dusj og toalett, og det må vurderes et eget samtalerom i tilknytning til undersøkelsesrommet.
Rommet må være utstyrt hensiktsmessig, f.eks. med stol for gynekologisk undersøkelse, og det må finnes utstyr til sporsikring og skadedokumentasjon. Dersom prøver tas i akuttmottaket, er det behov for lagerplass for oppbevaring av prøver (jfr regelverk knyttet til bevisførsel).
Mer informasjon finnes blant annet i Nasjonal faglig retningslinje for somatiske akuttmottak (Helsedirektoratet, 2022Somatiske akuttmottak. Nasjonal faglig retningslinjehttps://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak).
Referanser
- Helsedirektoratet (2022). Somatiske akuttmottak. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak