Dette kapittelet omhandler smittevernfaglige anbefalinger for utforming av rom til dekontaminering av medisinsk utstyr, inkludert pasientnært utstyr og gjenbruksutstyr. Dekontaminering er en systematisk prosess som omfatter rengjøring, desinfeksjon, eventuell sterilisering, lagring og transport. Formålet med dekontaminering er å forebygge smitte, sikre funksjonalitet og ivareta pasientsikkerhet. Rommene skal legge til rette for kontrollert arbeidsflyt med tydelig soneinndeling mellom rent og urent område, og ha overflater og inventar som tåler hyppig rengjøring og desinfeksjon.
Et desinfeksjonsrom er et spesialtilpasset areal for dekontaminering av medisinsk gjenbruksutstyr. Rommet bør støtte en trygg og effektiv prosess som omfatter rengjøring, desinfeksjon og eventuell sterilisering, før utstyret lagres. Slike rom finnes ved flere lokalisasjoner i sykehus, som sengeposter, poliklinikker, dagkirurgi, akuttmottak og operasjonsavdelinger. Aktiviteten varierer fra lavt volum med ikke-kritisk utstyr til høyt volum med semikritisk og kritisk utstyr.1
En sterilsentral er en enhet som håndterer hele eller deler av dekontamineringsprosessen for medisinsk sterilt gjenbruksutstyr. En fullstendig sentralisert sterilsentral ivaretar alle trinn i prosessen fra rengjøring, desinfeksjon, demontering og montering, til pakking, sterilisering, sporing, lagring og distribusjon, med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Med økt fokus på bærekraft forventes det større bruk av sterilt flergangsutstyr og redusert bruk av engangsutstyr. Dette vil påvirke arealbehov og kapasitet for dekontamineringsenheter og sterile lagre.
Prinsippene for dekontaminering, håndtering, lagring og transport av medisinsk utstyr er de samme uavhengig av om lokalene planlegges for sengeposter, poliklinikker eller sterilsentraler. Kunnskapsbaserte løsninger bør implementeres uavhengig av lokalisasjon, og teknisk infrastruktur må vurderes eksplisitt. Arealbehovet påvirkes av flere faktorer, inkludert nødvendig kapasitet, grad av automasjon og valg mellom sentralisert eller desentralisert drift.
Allerede i prosjektinnrammingen må det avklares om helseforetaket skal organisere sterilsentralen sentralisert eller lokalt ved hvert sykehus. I konseptfase steg 1 skal kapasitetsbehov beregnes og arbeidsflyt beskrives. For dekontamineringsrom i avdelinger som sengeposter, poliklinikker og akuttmottak m.m. må løsningene også avklares tidlig, da de henger tett sammen med driftsmodellen og forsyningskonseptet. I Kunnskapsgrunnlaget Varelogistikk, gis en mer detaljerte beskrivelser av temaene forsyningsstruktur og forsyningsteknologier, samt beskrivelser av forsyningsfunksjonene, eksempelvis sentrallager, sterilsentral, sengevasksentral. 2
Utstyr som ikke tåler desinfeksjon med store mengder væske eller høy varme som for eksempel håndholdte enheter, infusjonspumper, prekestoler, rullestoler og medisinsk-teknisk utstyr klassifiseres som ikke-kritisk utstyr.1 Slikt utstyr bør kunne desinfiseres i egne, tilpassede rom, der for eksempel metode som fogging (fin tåke eller gass) med hydrogenperoksid (H₂O₂-gass) kan være aktuell desinfeksjonsmetode. Bruk av H₂O₂-gass krever spesialutformede rom med hensyn til utforming av rom, sikkerhet og teknisk infrastruktur.
Mer om sterilsentral, se Kunnskapsgrunnlag Sterilsentral,3 der følges prosess og krav til rom i henhold til Prosess for spesialrom.4
Kapittelet bør sees i sammenheng med Fasiliteter for håndhygiene, Lager i kliniske areal inkludert medisinrom, Utforming av sykehusmiljøet for å redusere smittespredning, inkludert renhold, og Sanitæranlegg og forebygging av Legionella og andre vannbårne mikroorganismer.