Framskriving av aktivitet psykisk helsevern og tverrfag spesialisert behandling av ruslidelser

Framskriving av aktivitet for PHV og TSB foregår gjennom den nasjonale framskrivingsmodellen. Modellen framskriver aktiviteten gjennom fire trinn per behandlingsnivå (oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner inkludert dagopphold), som vist i figurene nedenfor. Når det kommer til oppholdsdøgn, så menes oppholdsdøgn i løpet av driftsåret det framskrives fra. I PHV og TSB begrenses oppholdsdøgn til det aktuelle året som det vises statistikk for. Dette betyr at de som er innlagt før 2023, og har oppholdstid inn i 2023, kun får med oppholdstiden fra 1. januar 2023. Dette gjelder også for de som passerer 31. desember 2023.

Framskriving av oppholdsdøgn

Framskriving av aktivitetsdata for oppholdsdøgn ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser illustrert i 4 trinn.

I trinn 1 benyttes og identifiseres oppholdsdøgn registrert i NPR for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Disse korrigeres videre med en behovsfaktor. For å fange behovet for helsetjenester, er det tatt utgangspunkt i Global Burden of Disease’s (GBD’s), der estimater for omfanget (prevalensen) av de ulike diagnosegruppene innenfor PHV og TSB er beregnet. Det er lagt inn en særskilt økning i behov for psykose, rusutløst psykose, bipolar lidelse og spiseforstyrrelser.

I trinn 2 korrigeres utgangsaktiviteten fra trinn 1 ytterligere med en variasjonsfaktor. Faktoren justerer opptaksområder med svært høye eller lave forbruksrater for oppholdsdøgn etter en persentilfordeling. For PHV-voksne og TSB korrigeres forbruksratene under 20. persentil opp til 20. persentil, og for forbruksratene over 80. persentil reduseres det ned til 80. persentil. For PHV-barn og unge korrigeres forbruksratene under 40. persentil opp til 40. persentil. Det gjøres ingen korrigeringer for PHV-barn og unge med forbruksrater over 40. persentil.

I trinn 3 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 1-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til et valgt framskrevet år. Denne effekten legges på den korrigerte utgangsaktiviteten fra trinn 2. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslos bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

  • Fruktbarhet
  • Levealder
  • Innenlandsk flytting
  • Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 4 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 3 med modifiserende faktor for faglig utvikling i behandlingsforløpet. Her ligger det inne en beregning av potensialet for forsterket oppsøkende poliklinisk behandling for enkelte diagnosegrupper, med intensjon om å redusere døgninnleggelser og dermed oppholdsdøgn. Dette varierer betydelig mellom opptaksområder i Norge, og det er fremdeles potensiale i en systematisk innføring av forsterket oppsøkende poliklinisk innsats. Beregningen er avhengig av kommunestørrelse, i hvilken grad behandlingen er tatt i bruk, og diagnosegruppe.

Framskriving av dagopphold og polikliniske konsultasjoner

Framskriving av aktivitetsdata for dagbehandling og polikliniske konsultasjoner ved bruk av den nasjonale framskrivingsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser illustrert i 4 trinn.

I trinn 1 benyttes og identifiseres dagopphold og polikliniske konsultasjoner registrert i NPR for det byggeprosjekt det skal framskrives en aktivitet for. Disse korrigeres videre med en behovsfaktor. For å fange behovet for helsetjenester er det tatt utgangspunkt i Global Burden of Disease’s (GBD’s). Dette er estimater for omfanget (prevalensen) av de ulike diagnosegruppene innenfor PHV og TSB. Det er lagt inn en generell årlig økning i behov for polikliniske konsultasjoner (0,5 prosent), og en særskilt økning i behov for eldre over 65 år, samt barn og unge. I tillegg er det lagt inn et særskilt behov for pasienter med spiseforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser og andre nevrotiske lidelser (PTSD) og alkoholrelaterte lidelser. For sistnevnte diagnosegruppe gis en prosentvis økning ut fra pasientregionen de tilhører. (Til orientering: Dette gjelder modellen med 2023-data).

I trinn 2 beregnes effekten av en demografisk framskriving med 1-årige aldersgrupper, kjønn og kommune til et valgt framskrevet år. Denne effekten legges på den korrigerte utgangsaktiviteten fra trinn 1. Her tas det utgangspunkt i befolkningsframskrivinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommune står for. SSB framskriver ikke Oslos bydeler, og derfor benyttes Oslo kommune sin framskriving på bydeler for flyttemønster, og SSB sin framskrivning for antall personer i Oslo. SSB lager jevnlig befolkningsframskrivinger basert på fire endringsfaktorer:

  • Fruktbarhet
  • Levealder
  • Innenlandsk flytting
  • Innvandring

I pasientdata fra NPR er det opplysninger om alder, kjønn og bosted for hver pasientkontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år. Vekter for befolkningsvekst basert på bostedskommune, alder og kjønn fra befolkningsframskrivingene, kobles på hver enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten.

I trinn 3 korrigeres den demografiske framskrevne aktiviteten fra trinn 2 med modifiserende faktor for utvikling i behandlingsforløpet. Her ligger det inne en beregning av potensialet for forsterket oppsøkende poliklinisk behandling for enkelte diagnosegrupper, med intensjon om å redusere døgninnleggelser og dermed oppholdsdøgn. Dette varierer betydelig mellom opptaksområder i Norge, og det er fremdeles potensiale i en systematisk innføring av forsterket oppsøkende poliklinisk innsats. Beregningen er avhengig av kommunestørrelse, i hvilken grad behandlingen er tatt i bruk og diagnosegruppe. Dette er trinn 4 i framskrivingen av oppholdsdøgn.

I trinn 4 korrigeres aktiviteten fra trinn 3 ytterligere med modifiserende faktor for faglig utvikling. Her ligger det inne en beregning av potensialet for internettassistert behandlingstilbud og brukerstyrt poliklinikk med digital monitorering, samt bruk av medisinsk-teknisk utstyr. Effekten av beregningen varierer mellom diagnosegrupper fra alt mellom 1 prosent til 25 prosent i et 2040-perspektiv.