Beregning av kapasitet basert på framskrevet aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser

Beregning av kliniske kapasiteter er her basert på den framskrevne aktiviteten som vist over. Det betyr igjen at de beregnede kapasitetene ikke dekker det samlede kapasitetsbehovet ved et sykehus. Når de ulike framskrevne aktivitetene er estimert gjennom framskrivingsmodellen, er det mulig å fastsette framtidig kapasitetsbehov basert på ulike grader av utnytting av kapasiteter. Dette er illustrert i figurene nedenfor i trinn 5, både for oppholdsdøgn, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Disse beskrives nærmere i avsnittene nedenfor.

Beregning av antall senger basert på antall framskrevne oppholdsdøgn

I framskrivingsmodellen for PHV og TSB framskrives samlede antall oppholdsdøgn til et gitt år per sektor. I beregningen av antall senger benyttes ofte en utnyttingsgrad per sektor slik den er presentert i tabellen nedenfor.

_{Utnyttingsgrad presentert etter kapasitetstype for beregning av antall senger.}

Tabellen over representerer den beleggsprosenten som oftest benyttes i prosjektene i dag. Som tabellen over viser varierer utnyttelsesgradene mellom de tre sektorene. Begrunnelsen for den lavere beleggsprosenten for PHV-barn og unge og TSB, er at dette ofte er snakk om små enheter med få døgnplasser og dermed behov for en høyere andel ledig kapasitet grunnet beredskapshensyn.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall senger i et normalsengeområde PHV-voksne settes opp.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende senger er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonen sengeområde. Selve arealet antall senger utgjør, samt støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer og utgjør til slutt et samlet arealbehov for sengeområdet. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et sengeområde for PHV-voksne.

Beregning av antall poliklinikkrom og/eller behandlerkontor basert på antall antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

I framskrivingsmodellen for PHV og TSB framskrives samlede antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner for seg til et gitt år. Rapportering av dagbehandling innen PHV og TSB varierer fra år til år og mellom helseregionene. Dette medfører en usikkerhet rundt registreringspraksis av dagbehandling og gjør at antall dagopphold antakeligvis er underestimert. Framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner gir grunnlag for beregning av antall poliklinikkrom og/eller behandlerkontor.

Innen PHV og TSB kan kapasitetsbehov for poliklinikkrom og behandlerkontor beregnes på to ulike måter. Dette etter hvordan man organiserer behandlingen på, noe som varierer fra sykehus til sykehus. Under presenteres de to måtene å beregne rom og kontor på.

Beregning av antall poliklinikkrom basert på antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

En dagbehandling og en poliklinisk undersøkelse forutsetter ulike utnyttingsgrader. Disse aktivitetstypene beregnes det separate kapasiteter for, og slås deretter sammen til et samlet antall poliklinikkrom. I beregningen av antall poliklinikkrom benyttes ofte utnyttingsgrader slik de er presentert i tabellen nedenfor. Utnyttingsgradene som presenteres skal forstås som gjennomsnittlige. Disse er gjeldende for alle sektorene.

_{Utnyttingsgrader presentert etter kapasitetstype for beregning av dagplasser og poliklinikkrom.}

Med en forutsetning om utnyttingsgraden presentert i tabellen over, vil det være mulig å gjennomføre 1 dagbehandling eller 4 pasientkonsultasjoner per dag, dersom rommene benyttes kun til behandlingsaktivitet. Det antas da at rommet disponeres for behandling av pasienter i hele åpningstiden, og ikke samtidig kan benyttes som kontor. Dersom man velger en slik løsning, må behandlerne ha en arbeidsplass til å gjøre administrativt arbeid i tillegg. Det er viktig at byggeprosjekter planlegges med en realistisk utnyttingsgrad. Planlegges det med enten lavere eller høyere utnyttingsgrad enn hva man reelt kommer til å drifte etter ferdigstillelse av prosjektet, kan det medføre at man får enten for mange eller få kapasiteter.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall poliklinikkrom settes opp for PHV og TSB.

Framskriving av aktivitet og beregning av antall tilhørende rom er en del av det samlede arealet knyttet til funksjonen dag- og poliklinikkområde. Selve arealet som antall rom utgjør, sammen med støtterom og andre nødvendige tilleggskapasiteter, fastsettes gjennom bestemte arealnormer, og utgjør til slutt et samlet arealbehov. Dette er ikke en del av en framskriving av aktivitet og beregning av tilhørende kliniske kapasiteter, men kommer som et neste trinn i dimensjoneringen av eksempelvis et poliklinikkområde for PHV-voksne.

Beregning av antall behandlerkontor basert på antall framskrevne dagopphold og polikliniske konsultasjoner

En annen måte å fastsette kapasitet på når det gjelder å bruke framskrevne dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner som grunnlag for beregninger, er å beregne behovet for behandlerkontor. Med dette menes at ansatte har kontorer der både undersøkelse, behandling, dokumentasjon og lignende finner sted, og ofte er tilknyttet antall hjemler og/eller antall ansatte. De samme forutsetningene for utnyttingsgrader benyttes som vist i tabellen over.

I formelen under presenteres et eksempel i hvordan beregningen av antall behandlerkontor settes opp for PHV og TSB, hvis man i snitt beregner 3 polikliniske konsultasjoner og 1 dagbehandling per behandlerkontor per dag.