Sammendrag

Sammendraget av evalueringen er bygd opp i tre hoveddeler. Disse er 1)Bakgrunn, 2)Data og metode og 3)Resultater og konklusjoner. Resultater og konklusjoner gjengir det mest sentrale innholdet i evalueringen av Pasienthotellet, A-fløya og PET-senteret.

Bakgrunn

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har gitt Sykehusbygg HF i oppdrag å gjennomføre en evaluering av det nye Pasienthotellet, A-fløya og PET-senteret i Tromsø.

Evalueringen belyser erfaringer med det nye sykehuset etter innflytting. Den retter oppmerksomheten mot hvordan utformingen av Pasienthotellet, A-fløya og PET-senteret legger til rette for arbeidsprosesser og pasientbehandling.

Data og metode

Evalueringen benytter både kvalitative og kvantitative metoder. Flere metodiske tilnærminger er brukt for å underbygge resultatene og styrke grunnlaget for konklusjonene som trekkes.

Data og informasjon er hentet fra planleggingsdokumenter, tegninger, bilder og litteratur. Videre er data fra UNN HF, Pasienthotellet og Nasjonal database for klassifikasjonssystemet benyttet. Det er gjennomført spørreundersøkelser blant pasienter og ansatte, i tillegg til befaringer og fokusgruppeintervju med ansatte, ledelse og prosjektorganisasjonen i UNN Tromsø.

Resultater og konklusjoner

Evalueringen har vist at mange er fornøyde med lokalene i Pasienthotellet, A-fløya og PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø.

1. Pasienthotellet

Før Pasienthotellet ble bygd, måtte flere av pasientene overnatte på hotell i sentrum. Pasienthotellet har blitt et tilbud til både pasienter, pårørende, ansatte og andre gjester. Dette er i samsvar med planprosessen som beskrev at hotellet ikke skulle være et sted for pasientbehandling. Spørreundersøkelsen blant pasienter og gjester viser en stor grad av tilfredshet med hotellets utforming og kontakt med personalet. Utfordringen har vært tilstrekkelig belegg ved inngang til helg og i helgene.

2. A-fløya og PET-senteret generelt

Blant ansatte i A-fløya har spørreundersøkelsen vist at mange er fornøyde med hvordan utformingen av de nye lokalene understøtter virksomheten, flere av scorene ligger over middelverdien. Dette gjelder også medisinsk teknisk utstyr, møbler, inventar og arbeidslys.

Evalueringen har vist at det er en utfordring med temperatur- og lysregulering, ventilasjon og tekniske løsninger som automatiske dørlåser, mobildekning og utvendige persienner. Store vindusflater, som gir dagslys og utsikt, har medført behov for skjerming mot innsyn og sol.

Når det gjelder kontorarbeidsplasser, møterom og stillerom har ansatte erfart at det er manglende lyddemping i noen områder.

3. Poliklinikkene i A-fløya

En samling av flere poliklinikker i plan 6 legger til rette for god logistikk. Beregninger viser at det er god kapasitet av generelle undersøkelses-/behandlingsrom (UB-rom), og arbeidsplasser er større og bedre sammenlignet med tidligere lokaler. Flere av UB-rommene i Poliklinikk for kvinnehelse og kirurgi oppleves imidlertid for små og varme. Tilbakemeldingen fra ansatte er at UB-rommene i denne poliklinikken bør ha direkte tilgang til toalett.

Poliklinikkene har som planlagt, en åpen og tilgjengelig ekspedisjon. Utfordringen har vært at helsesekretærer ikke får tilstrekkelig arbeidsro i skranken og at det er vanskelig å overholde taushetsplikten. Noe av årsaken er stor trafikk på dagtid av pasienter som skal til enhet for blodprøvetaking i området nært ekspedisjonen.

4. Det dagkirurgiske området

De aller fleste pasientene og ansatte har gitt uttrykk for at de er fornøyde med utformingen av det dagkirurgiske området. Plan 7 i A-fløya er både planlagt og bygd for å imøtekomme framtidig omstilling fra døgn- til dagkirurgi. Forberedelses- og oppvåkningsplasser samt operasjonsstuene er generelt utformet og tilrettelagt for ulike fagområder. Beregninger viser at det er god kapasitet når det gjelder operasjonsstuer. Etter innflytting har området imidlertid fått en blandingsdrift ved at to av operasjonsstuene benyttes til robotkirurgi (døgn).

Arbeidsstasjonen er utformet med både åpen og lukket del som legger til rette for nærhet og oversikt over pasienter, dokumentasjon og konfidensielle samtaler mellom ansatte.

Evalueringen har vist at både ansatte og pasienter ønsker en bedre skjerming av pasientsamtaler både før og etter operasjon.

5. Fysikalsk medisin, rehabilitering og slagbehandling

Sengerommene i plan 8 i A-fløya har god plass til pleie og aktivitet, og badene er romslige. Mangel på arbeidsplasser og møterom er en utfordring for arbeidsflyten. Dette gjelder spesielt i slagenheten.

6. Intensivområdet

Samlingen av flere mindre enheter i plan 9 i A-fløya har ført til et stort område (A2 og A3) som legger til rette for samarbeid, sambruk av rom og for pasienter med ulikt behandlingsnivå (intensiv og intermediær/tung overvåkning (TOV)). Samtidig erfarte ansatte at en stor enhet er krevende for driften på grunn av lange avstander og manglende oversikt. Etter innflytting ble området derfor organisatorisk delt i to enheter, A2 (medisinsk intensiv og intermediær) og A3 (intensiv).

I samsvar med planforutsetningene er sengerommene generelle og har en standard størrelse slik at rom kan brukes fleksibelt mellom A2 og A3. Ensengsrom legger til rette for ro, plass til pårørende og konfidensielle samtaler.

Gjennom evalueringen kom det fram at utformingen av ensengsrom gjør at sykepleierne ikke har god oversikt over pasienter og kolleger i naborom. Dette utfordrer ressurssituasjonen.

7. Laboratoriemedisin

I planleggingen ble det vektlagt at området for laboratoriemedisin i plan 10 i A-fløya skulle være fleksibelt og tilrettelegges for framtidig utvikling, sikre forskningsaktivitet, utdanning og klinisk virksomhet.

I evalueringen kom det fram at laboratoriet med døgnaktivitet burde vært plassert nært inngang og området for mottak av prøver. Ansatte har erfart at det for enkelte områder ikke er ledig kapasitet og at det ikke er tilstrekkelig med areal til å utvide med nye områder.

Skjermede arbeidsplasser for svarutgivelse av pasientprøver fungerer godt.

8. PET-produksjon og pasientbehandling

PET-produksjon er plassert i plan 5 og pasientbehandling i plan 6 i PET-senteret. Ifølge planleggingsdokumenter skulle PET-senteret omfatte både kliniske undersøkelsesarealer, syklotron for produksjon av radiofarmaka og forskningslaboratorier. Det kom fram i evalueringen at samarbeidet mellom klinikk, apotek og forskning fungerer godt.

Områdene for pasientbehandling fungerer godt, men ansatte ga tilbakemelding om at venteområdet burde vært skjermet for trafikk. I evalueringen kom det også fram at det er viktig å planlegge med tilstrekkelig areal i områder med renhetskrav.

Når det gjelder egen produksjon av radiofarmaka i plan 5, benyttes denne foreløpig kun til forskning. Begrunnelsen for dette er at UNN foreløpig ikke har tilvirkningstillatelse for klinisk bruk, og mottar radiofarmaka fra Oslo og Finland.

9. Kontorområder i PET-senteret

Mange er fornøyde med de lyse og nye kontorområdene i plan 8, 9 og 10 i PET-senteret. Områdene legger til rette for samarbeid og er godt lokalisert i forhold til andre enheter. Evalueringen har vist at det er utfordringer med lyddemping og ivaretakelse av konfidensialitet.

10. Medvirkning og opplæring

Evalueringen har vist at det er nødvendig å sette av tid til opplæring for de som skal medvirke i plan- og byggeprosessen, og involvere riktige personer til rett tid.

11. Organisasjonsutvikling

Evalueringen har vist at organisasjonsutvikling bør gå parallelt med planleggingsprosessen for sikre at ansatte er forberedt og har fått øve på nye løsninger før innflytting.