Anbefalinger

I evalueringen av Kirkenes sykehus er det identifisert løsninger som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusprosjekter, og løsninger som kan forbedres. Resultatene fra evalueringen er bakgrunnen for læringspunkt for nye prosjekter som presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Skilting – finne veien

Bygningsmessige virkemidler og god skilting er viktig for at pasienter og pårørende skal finne frem i sykehuset. Spesialkompetanse innenfor «veifinning» bør inngå i prosjektene.

Innsjekking og betaling i automat forutsetter at de tekniske løsningene er på plass ved innflytting.

Det bør være tilgjengelig informasjon om innsjekk, betaling, skilting og lignende på forskjellige språk.

Resepsjon, ekspedisjon, skranke

Det bør legges til rette for resepsjoner og ekspedisjoner som er tilgjengelige og som samtidig ivaretar informasjon, taushetsplikt og eventuelt konsentrasjonsarbeid. Prosjektene må kartlegge hvilke oppgaver som skal utføres i disse områdene. Dette er avgjørende for utforming av arealet i åpen del (skranke) og lukket del av ekspedisjonen.

Det bør vurderes om pasientverter kan bistå ved innsjekking og betaling, samt finne frem i sykehuset.

Venteområder

Venteområder for pasientene i poliklinikker bør legge til rette for å sitte skjermet, mulighet for å følge med på når det er deres tur, samt tilgang til mat og drikke.

I sengeområder anbefales det oppholdsrom eller ventesoner for pasienter som venter på innleggelse og/eller utskriving.

Akuttmottak

Det anbefales å legge til rette for nærhet mellom akuttmottak, bildediagnostikk, intensiv og operasjon. Spesielt i mindre sykehus kan dette bidra til effektiv ressursutnyttelse i forhold til kapasitet og kompetanse i akuttmottaket.

Utformingen bør planlegges slik at man oppnår lineære forløp for alle hastegrader.

Utforming og plassering av rom bør understøtte ansattes mulighet for oversikt både over pasienter og kollegaer. Arealet bør utformes med tanke på å redusere gangavstander.

Prosjektene bør sikre:

Nærhet og kapasitet til bildediagnostikk, samt rask tilgang på blodprøvetaking og – svar, fordi dette har konsekvenser for oppholdstid i akuttmottaket.
At leger og sykepleiere har tilstrekkelig med arbeidsplasser i akuttmottaket.
Utforming og areal som ivaretar smittevern.

Lokalisering og planløsning må planlegges med tanke på framtidig utvidelse av mottaksfunksjoner.

I nye sykehus bør det vurderes å samlokalisere legevakt med akuttmottak. Dette gjelder spesielt for små sykehus for å sikre tilgang på personell, kompetanse, rom og utstyr der ressursene er mer begrenset enn i større sykehus.

Sengeområder

Vanligvis består et sengeområde (driftsenhet) av tre til fire sengetun med støtterom imellom. Sengetun bygges opp av en arbeidsstasjon, en gruppe sengerom og lager for forbruksvarer.

Sengeområder med vinkler eller brudd mellom sengetunene, har utfordringer knyttet til gode siktlinjer, kommunikasjon og samarbeid i området.

Det anbefales ensengsrom med eget bad for å ivareta konfidensialitet, privatliv og smittevern. Ensengsrommene bør videreutvikles slik at sengeområdene inneholder noen større rom som er egnet for pasienter med mye utstyr, for overnattingsplasser for pårørende eller for ekstra kapasitet i spesielle perioder med høyt belegg.

Støtterom som desinfeksjonsrom, medisinrom, lager, spise-/oppholdsrom for pasienter bør være hensiktsmessig plassert nært sengetun for å legge til rette for tilgjengelighet. Avstander til støtterom bør vurderes på grunnlag av hvilke rom som brukes ofte. Det er vanlig å dele på støtterom som blant annet spise/oppholdsrom, mellom sengetun i et sengeområde. Dette er avhengig sengeområdets størrelse.

Arbeidsstasjon

Planlegging og utforming må sikre oversikt og nærhet mellom arbeidsstasjon og sengerom/senger og kolleger. Det må vurderes hvordan åpen og lukket del skal bygges for å ivareta tilgjengelighet, samarbeid, møter, konsentrasjonsarbeid, dokumentasjon og konfidensielle samtaler. Tilgjengelige plasser til leger kan vurderes for å understøtte samarbeid og nærhet til pasienter og pårørende.

Rehabilitering

Sengerom for pasienter i rehabilitering må ha tilstrekkelig plass til pleie og behandling. Rommene må ha tilstrekkelig størrelse for utstyr slik at mye av aktiviteten og opptrening kan skje på sengerommet. Prosjektene må vurdere behov for takhengt heis i sengerom og bad.

Poliklinikk

Det bør legges til rette for god logistikk, både for pasienter og ansatte for å sikre god pasient- og arbeidsflyt for alle fagområder.

Det anbefales å ha et elektronisk bookingsystem for reservering av UB-rom.

Undersøkelses- og behandlingsrom (UB-rom)

UB-rom bør så langt det er mulig være generelle og fleksible slik at de kan benyttes av flere fagområder og møte utvikling og endringer i framtida. Samtidig må rommene tilrettelegges for fagområdet, dvs. hensynta arealbehov (antall personer, utstyr), utforming, ventilasjon, temperatur, renhet, lyddemping, toalett, behov for dagslys og skjerming for innsyn.

Det bør være tilstrekkelig med lagerplass for oppbevaring av plasskrevende utstyr.

Dagplasser (medisin)

Områder med flere dagplasser må legge til rette for ivaretakelse av konfidensialitet, skjerming av samtaler og innsyn.

Behandlerkontor i PHV og TSB

Behandlerkontor (psykisk helsevern og rusbehandling) bør være generelt utformet, med en kvadratisk form og størrelse, som ivaretar pasientens og behandlers behov for distanse, samt mulighet for tilstedeværelse av pårørende. Områder for barn og voksne pasienter bør holdes adskilt.

Terapirom må ha tilstrekkelig areal og være tilpasset type behandling. Behovet for konfidensialitet og lyddemping mellom rom må ivaretas. Venterom i PHV og TSB bør ha mulighet for skjermede soner/arealer.

Støtterom

Knappe areal og plassering av støttefunksjoner kan påvirke arbeidsflyt og gi dårligere effektivitet. Enkelte støtterom som lager, samtalerom, stillerom, utstyrsrom og WC/dusj må ha tilstrekkelig areal og være hensiktsmessig plassert. Desinfeksjonsrom må ha ren og uren side. Prosjektene bør kartlegge behov for garderober.

Arbeidsplasser og kontor

Det er behov for arbeidsplasser og møterom for dokumentasjon og teamarbeid. Prosjektene må kartlegge behov for antall arbeidsplasser og type kontor/arbeidsplass, herunder hvilke oppgaver som kan utføres i kontorlandskap, samt behov for nærhet til kliniske områder. Kontorlandskap må ivareta behovet for stillerom, møterom, konfidensialitet og lyddemping mellom rom.

Pauserom

Det bør legges til rette for pauserom for de ansatte i tillegg til kantine.

IKT, teknikk og bygg

Prosjektene må sikre at IKT og de tekniske løsningene ivaretar krav og at løsningene fungerer som planlagt. I dette inngår mobildekning. Videre må temperatur- og lysregulering og ventilasjon være hensiktsmessig for pasienter og ansatte, samt at gulvbelegg må være tilpasset bruksområdet.

Prosjektene må sørge for å kontrollere at ventilasjonsanlegg bygges i forhold til designforutsetningene, dvs. rommets størrelse (areal), antall personer i rommet og utstyr.

Håndtering av uforutsette hendelser

Det må planlegges alternative løsninger i nye sykehusbyggprosjekter for å være forberedt på å håndtere uforutsette hendelser som katastrofer og pandemi.

Vinduer

Prosjektene må løse forholdet mellom dagslys, mulighet til å se ut og skjerming av områder. Eventuell frosting og persienner bør planlegges i prosjektene, ikke etter innflytting.

Opplæring og medvirkning

Prosjektene må sette av tid til opplæring og medvirkning til de som skal medvirke i plan- og byggeprosessen og involvere riktige personer til riktig tid.

Følgende punkter bør ivaretas:

Kontinuitet i medvirkningen fra ansatte og brukere
Kontinuitet i deltakelse fra planleggere og konsulenter
Erfaringer fra andre sykehus, som bl.a. befaring og evalueringsrapporter
Under planlegging og bygging bør ansatte teste ut områdene
Opplæring i bruk av utstyr, temperatur- og lysregulering samt ventilasjon før innflytting og testing etter innflytting

Organisasjonsutvikling

Det anbefales at helseforetak/sykehus informerer ansatte og setter av tid til å forberede planlagte arbeidsprosesser, logistikk og pasientbehandling før innflytting i nytt bygg.

Logistikk

Prosjektene må tilrettelegge for god person- og vareflyt for å oppnå mest mulig effektiv drift for alle fagområder.

Størrelse på lager må dimensjoneres i samsvar med logistikkprinsippene som legges til grunn og ikke planlegges for små.

Generalitet, fleksibilitet og elastisitet

Prosjektene må planlegge for hvordan generalitet, fleksibilitet og elastisitet skal ivaretas.