Anbefalinger

Læringspunktene er utarbeidet i et arbeidsmøte 3. april 2024. Arbeidsgruppen besto av prosjektledere, sykehus- og utstyrsplanleggere i Sykehusbygg HF med kunnskap om bygg for psykisk helsevern. Læringspunktene har til hensikt å gi en retning og anbefalinger til nye byggeprosjekt. De bygger på resultatene fra evalueringen av Akuttbygget på Østmarka, og er basert både på det som har fungert godt og det som kan forbedres.

Først presenteres læringspunkt knyttet til areal og funksjonelle løsninger, deretter for medvirkning og erfaringsoverføring.

Driftsmodell og løsningskonsept

Valg av driftsmodell påvirker utforming og størrelse på enheter. Det anbefales å diskutere driftsmodell og beslutte løsningskonsept i konseptfasen.

Samlokalisering av funksjoner, nærhetsbehov, avstander og felles utnyttelse, oversikt og skjerming vil være tema som diskuteres i forbindelse med valg av driftsmodell og løsningskonsept. Sikkerhet for pasienter og personell, god ressursutnyttelse av areal, personell og utstyr vil inkluderes i vurderingen av løsninger i akuttmottak, sengeområder, poliklinikk, kontorområder eller for lager- og garderobeløsninger.

Generalitet legger til rette for endring i pasientgrupper og fleksibel drift. Akuttbygget har generelle områder, og i sengeområdet gir korridordører mulighet for å regulere størrelsen på sengetun for å ivareta behov for skjerming eller kohortinndeling.

Når det gjelder lager og logistikkonsept, bør det beskrives hva det er behov for å lagre, volum og type lager, noe som igjen gir forutsetninger for forsyning til bygget. I noen byggeprosjekt vurderes behovet for fryseskap/-rom for nedfrysing av bagasje for å unngå innsekter (utøy).

Valg av garderobeløsninger er knyttet til om personalet skal skifte til arbeidstøy, om det skal være personlige kontorer, og til andelen av disse. Tøy kan oppbevares i personlige kontorer, mens en høy andel kontorlandskap medfører behov for flere garderobeplasser/større garderober. Det er derfor viktig at kontorkonsept avklares tidlig i konseptfasen.

Det anbefales å ferdigstille beskrivelse av delfunksjoner mer detaljert enn det som vanligvis gjøres i dagens Hovedprogram (Konseptfase, steg 2)
Standardromkatalogen bør videreutvikles for å bli bedre tilpasset og egnet for psykisk helsevern

Akuttmottak

Det anbefales løsninger som gir nærhet mellom akuttmottak og sengeområde med akuttfunksjon. Akuttbygget på Østmarka har horisontal nærhet mellom disse to funksjonsområdene. Dersom dette ikke er mulig, anbefales vertikal nærhet.

I tillegg til hovedinngang og akuttinngang for ambulansetransport, kan det vurderes en egen inngang for (akutt)pasienter som kommer gående. Imidlertid kan dette gi utfordringer i forhold til å kunne holde oversikt over samtlige innganger. Ved Akuttbygget på Østmarka har de løst dette ved å montere en ringeklokke ved ambulanseinngangen for gående pasienter.

For å forhindre utagering ved ankomst, bør størrelse på døråpning i ambulanseinngangen være bred nok til tre personer i bredden.

Direkte adgang fra behandlingsrom til sengetun gjør at pasientene kan forflyttes videre til sengetun (sengerom), og pasientene kan dermed unngå fellesarealene. Behandlingsrom i tilknytning til mottaksrom (samtalerom) er hensiktsmessig når det er behov for:

Noe lengre tid til avklaring før beslutning om innleggelse
Å stabilisere pasienter som er særlig utagerende eller har urolig oppførsel før en eventuell forflytning til et sengetun
Å frigjøre mottaksareal

Det er en balanse mellom å hindre innsyn til akuttmottak for å skjerme pasienter, og oppnå tilstrekkelig oversikt slik at ansatte kan bistå i akuttmottak ved behov. Som eksempel kan følgende løsninger nevnes:

Etablere kontorplass i akuttmottak for mottakskoordinator
Fleksibel løsning som gir skjerming og innsynsmulighet. Skjerming kan være gardiner eller persienner. Det kan også være elektronisk frosting (gradert frosting)

Sengeområder

Nedenfor gis en presentasjon av løsninger som har betydning for samarbeid og oversikt, samt autonomi og normalitet. I Konceptprogram «Lokaler för psykiatri» (Centrum för vårdens arkitektur, CVA, 2018) vises det til en modell som beskriver lignende løsninger der formålet er å redusere stress hos pasienter.

Samarbeid og oversikt

Det anbefales å velge løsninger som understøtter en samhandlingskultur, fleksibel drift og kontakt mellom ansatte og pasienter. Samarbeid, fellesskap og oversikt kan understøttes av:

Horisontal nærhet mellom sengetun
Generelle rom og områder. Mest mulig likt utformede sengetun/-områder sikrer gjenkjennbarhet for de ansatte
Sambruk av støtteareal/-rom på tvers av sengetun Nærhet mellom støtteareal og sengetun
Siktlinjer mellom kolleger og mellom ansatte og pasienter • Felles områder for pasienter og personell
Fleksibel skjermings- og innsynsmulighet (gardiner, persienner eller elektronisk gradert frosting

Autonomi

Det anbefales å velge løsninger som støtter opp under autonomi og utrykker normalitet. Pasientenes autonomi understøttes av tilgang til uteområder og direkte utgang til gårdshager, mulighet for å bevege seg i korridorer, felles spiserom, mulighet for å låse sengeromsdør og å kunne regulere luft, lys og temperatur. Utformingen bør underbygge pasientenes ulike behov for «sosialisering» i løpet av et opphold. Fra behovet for å trekke seg tilbake til sengerommet til samvær med andre i fellesareal.

Følgende løsninger kan understøtte autonomi:

Sengerom (flere funksjoner)
Nisjer i korridor
Fleksibel bruk av ventesoner
Mindre og større stuer
Felles spiserom
Aktivitetsrom
Korridorbredde bør legge til rette for bevegelse uten å være konfliktskapende
Besøksområder som ivaretar konfidensialitet

Normalitet

Pasienten skal forberedes til et normalt liv etter opphold. Det er derfor viktig å utforme bygget slik at det understøtter overgangen til et normalt liv. Samtidig må bygget være tilstrekkelig robust, sikkert og trygt.

I planleggingen bør det tilstrebes en balanse mellom robusthet og rom (områder) som gjenspeiler vanlige boliger. Utsmykning, fargevalg, utsikt og dagslys kan reflektere normalitet. Samtidig må møbler og inventar ikke kunne brukes som våpen, og antiligatur utforming må ivaretas.

Bygget bør ha fleksible skjermingsmuligheter, for eksempel slik at større og mindre områder i generelle sengetun kan avgrenses ved hjelp av korridordører. Man bør også vurdere behovet for eget «skjermet»/«intensiv» avsnitt for svært dårlige pasienter.

Helhet, gjennomprøvde produkter og kvalitet

Det bør være en helhetlig tilnærming i planleggingen av sykehus. Det bør derfor stilles krav til leverandører om at komponenter skal monteres sammen slik at løsninger kan testes og vurderes i sin helhet, f.eks. vask og armatur eller dør, håndtak og låsemekanisme.

I gjennomføringsfasen anbefales det å bygge testrom som er komplett med alle komponenter og utstyr montert. Strøm og vann kan gjerne være koblet til. Materialbruk i gulv, vegg, type glass, malingstype og lyddemping må vurderes.

Erfaringer viser at det kan være en fordel å velge gjennomprøvde produkter, eksempelvis lufteluker og dørlåser. Det må velges gulvbelegg av god kvalitet som tåler bruken det blir utsatt for. Evalueringen av Akuttbygget på Østmarka viser at gulvbelegg ble slitt og at tregulv ikke bør benyttes der det blir utsatt for fukt, blant annet i serveringsområder, ved vask eller foran utgangsdører. Dersom byggeprosjekter velger å bruke tilsvarende type betonggulv (kunstbetong/terrazzo) som i Akuttbygget, må man påse at det utføres på en slik måte at det ikke oppstår riss og sprekker.

Erfaringer viser også at korridordører i laminat kan være for lite robuste i bygg for psykisk helsevern, aluminium og stål tåler hardere bruk. Som beskrevet over, bør løsninger testes og vurderes i sin helhet og i lys av normalitet.

For å unngå lang nedetid i sengerom og bad, anbefales det å vektlegge robuste løsninger som krever enkelt vedlikehold. For pasientene bør det velges funksjonelle løsninger for eksempel armatur i dusj og servant, samt spyleknapp på toalett. Videre bør det være mulighet for å koble til løs dusjslange i bad. Renhold trenger dusjslanger for å spyle gulv og vegger, og noen pasienter trenger hjelp til å dusje.

Uterom er funksjonsrom som bør funksjonsbeskrives og programmeres på samme nivå som funksjonsrom innomhus. Når det gjelder gårdshager og planter er det viktig med kunnskap om beplantning i forhold til giftighet, allergi og sikkerhet.

Arbeidsplasser

Det anbefales å kartlegge behovet for arbeidsplasser, herunder type arbeidsplass og behov for stillerom, felles møteplass for personalet og pauseareal. Arbeidsstasjonenes funksjoner bør planlegges tidlig, og det anbefales å vurdere hvilke oppgaver som bør ha egne areal, herunder behovet for møterom, områder for teamarbeid og for konfidensielt arbeid.

Medvirkning

Medvirkningsprosessen i Akuttbygget på Østmarka har vært preget av kontinuitet blant ledere og ansatte i klinikken, mens representanter for bygg og teknikk har vært mer sporadisk til stede. Videre ble medvirkningsprosessen erfart som tidkrevende, men oppmerksomheten har likevel vært rettet mot mål, prioriteringer og valg av løsninger som understøtter god pasientbehandling og godt arbeidsmiljø innenfor gitte areal- og økonomiske rammer. Følgende tiltak anbefales i nye sykehusprosjekt:

Ressurser og erfaringsoverføring

Det bør settes av tilstrekkelig ressurser til medvirkning og legges til rette for at sykehuset frigir nødvendige ressurser
Kunnskapsgrunnlag, evalueringer av sykehus, standarder og maler (blant annet «Robusthetsmatrise» for psykisk helsevern) må benyttes i planarbeidet. Dette er verktøy som gir kunnskap om løsninger og komponenter, og som kan bidra til å redusere omfanget av medvirkningen
Medvirkningen bør være forutsigbar
Vurder behovet for å dele opp medvirkningen i funksjonsgrupper for å redusere sykehusets ressursbruk
Klargjør roller og oppgavedeling i plan- og byggeprosessen

Kontinuitet

Sikre kontinuitet i medvirkning fra sykehuset, både fra bygg, teknikk og klinikk. Dette vil bidra til å holde i målene, til prioritering og til konkretisering av løsninger i bygget
Funksjonsplanlegger(e) bør delta i gjennomføringsfasen i prosjektet for å bidra til kontinuitet mellom faser

Bred involvering

Spørsmål som stilles i medvirkningsgruppene, bør drøftes blant ansatte i sykehuset/avdelinger før innspill og anbefalinger formidles tilbake til medvirkningsgruppene