Bakgrunn
St. Olavs Hospital HF har gitt Sykehusbygg HF i oppdrag å gjennomføre en evaluering av Akuttbygget på Østmarka. Evalueringen retter oppmerksomheten mot hvordan utforming av Akuttbygget legger til rette for arbeidsprosesser og pasientbehandling. Det er en ambisjon at resultatene kan gi innspill til planleggingen av Senter for Psykisk helse, St. Olavs hospital HF og andre sykehusprosjekter, samt bidra til forbedringer i Akuttbygget.
Data og metode
Det er benyttet både kvalitative og kvantitative metoder i evalueringen. Flere metodiske tilnærminger er brukt for å underbygge resultatene og styrke grunnlaget for konklusjoner som trekkes. Det er gjennomført en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju blant ansatte og ledelse ved Akuttbygget Østmarka og St. Olav Eiendom. Det er også innhentet informasjon fra planleggingsdokumenter, tegninger og bilder.
Resultater
Generell planløsning: I planleggingen av Akuttbygget ble det vektlagt at omgivelsene skulle ha et normalt uttrykk og samtidig ivareta robusthet. Evalueringen viser at mange mener at bygget er tiltalende utformet med utsmykning, fargevalg og dagslysinnfall. I denne sammenhengen ble hovedinngang, ekspedisjon, venteareal og de indre gårdshagene spesielt framhevet.
Akuttmottak: Akuttmottak og sengeområdet ble som planlagt, plassert i første etasje. Evalueringen viser at akuttmottaket er godt utformet for å ta imot pasienter. Det kom likevel fram to forbedringsforslag. For det første burde døråpningen til ambulanseinngangen vært bredere for pasienter som kommer på båre. Det andre forslaget handler om at akuttmottaket kan oppleves noe lukket og adskilt fra sengeområdene. Det ble sagt at en ansatt kunne hatt arbeidsoppgaver i mottaket for å følge med og bistå ved behov.
Sengeområde: Sengeområdet er generelt oppbygd og består av fire sengetun, hvorav to er intensivtun. Mange er mener at området fungerer godt. Det understøtter fellesskap og samarbeid, og er en forbedring fra de tidligere adskilte og mindre sengepostene. Ansatte og ledelse erfarer at pasientene er fornøyde med utformingen av sengeområdet. Pasientenes autonomi blir understøttet av mulighet for å bevege seg mellom sengerom, stuer, spiserom og direkte utgang til indre gårdshager. Et felles spiserom gir normalitet og har vist seg å fungere godt for pasientene. Noen ansatte kommenterte at det kunne vært bedre lyddemping inn til sengerom.
Det ble framhevet som en fordel at sengetunene kan inndeles i ulik størrelse etter pasientenes behov, blant annet behov for skjerming. Regulering av sengetunstørrelsen og avgrensning av områder gjøres ved hjelp av korridordører som åpnes eller stenges. Det er en forståelse av at bygget har skjermingsløsninger for mange ulike behov, men for noen pasienter fungerer ikke skjermingen godt nok. En nyttig erfaring fra covid-19- pandemien, er at korridordørene gir mulighet for oppretting av kohorter som skiller pasienter med smitte fra de øvrige pasientene. En bemerkning som ble gitt, er at det kan være uheldig at pasienter fra vanlige/ordinære sengetun deler gårdshage med intensivtun.
Glass og vindu mot de to indre gårdshagene gir dagslys og mulighet for sikt til sengetun på den andre siden. Det kan være uheldig med utsyn fra samtalerom til pasienter i gårdshagen ved pårørendesamtaler eller innsyn til pasienter i samtalerom fra gårdshagen. I sengetunene kan vinklene hindre oversikt, men det er god sikt fra oppholdsrommene (stuene) som er plassert i vinklene.
Evalueringen viser at arbeidsstasjonene er trange med mye trafikk. Dette begrunnes med at det er for mange funksjoner i rommet. Ansatte formidlet at de ønsker flere arbeidsplasser, kontor og stillerom. I sengeområdet ble det uttrykt et ønske om pauserom og en felles møteplass for hele bygget. Det er lite lagerareal i sengetunene bortsett fra i sengetun 4, som har et lager for utstyr i tillegg til lager for forbruksvarer og utstyr.
Aktivitetsrom: Aktivitetsrommet er plassert i underetasjen og ikke i sengeområdet. Dette medfører avstand fra sengeområdet og kan skape utfordringer dersom det oppstår behov for bistand. Mange mener at bygget og organiseringen egner seg godt for pasienter som er i den akutte fasen, og som har korte opphold. For pasientgrupper med lengre oppholdstid, er det i større grad behov for å omgås andre og delta i aktiviteter.
Bygg og teknikk: De fleste forbedringsforslagene handler om bygg og teknikk. Det gjelder blant annet nødvendig utskifting av korridordører, låsstyringssystem i sengeromsdører, elektromotorer i lufteluker, baderomsdører, spyleknapper på toalett og gulvbelegg. Erfaringene er at man bør velge gjennomprøvde produkter, og at det bør stilles krav om at komponenter monteres sammen slik at løsninger kan testes og vurderes i sin helhet før beslutninger tas.
Medvirkning: Medvirkningen er opplevd som god, den har vært preget av kontinuitet fra ledelse og ansatte i klinikken, mens teknisk personell bare har vært sporadisk til stede. Involvering av og å sette av tid til teknisk personell, ble fremhevet som et viktig forbedringsområde. Evalueringen viser at de som har hatt kontinuitet i medvirkningen, har hatt fokus på og prioritert løsninger som understøtter de overordnede målene for Akuttbygget. Medvirkningen i tidlig fase ble opplevd som en tidkrevende og en nærmest overveldende prosess. Under byggingen (gjennomføringen) ble medvirkningen preget av at få personer fikk korte svarfrister da valg av løsninger skulle foretas. Dette gjaldt presentasjon av en lang rekke produkter og komponenter som ofte ble tatt ut av sin sammenheng.