Standard UB-rom
Standard UB-rommene er romtypen det oftest finnes flest av i en poliklinikk. Rommet skal kunne benyttes på tvers av fagområder og kan ha en standardisert innredning og en basis utstyrsliste. Størrelsen og utformingen av UB-rommet bør tilpasses for at de fagområder som skal dele på rommet har plass nok.
Størrelse
I Standardromskatalogen er arealet angitt til 16 m2 og kan variere mellom 12 m2 – 18 m2.
Usikkerheten med hensyn til antall døgn- og dagpasienter gjør at prosjektene planlegger med flest mulige standard UB-rom for å kunne bruke rommene fleksibelt. Samtidig gjør den medisinske og teknologiske utviklingen at stadig flere funksjoner eller prosedyrer blir mer spesialiserte og trenger plass til spesialutstyr, noe som taler for at man ikke bare kan planlegge for mange standard UB-rom.
En annen måte å tenke fleksibilitet, kan være å gjøre sengerom og UB-rom like store. Da vil man enkelt kunne endre bruken mellom funksjonene. Det medfører at UB-rommene må opp i størrelse og kan føre til større avstander i korridorene – noe som har påvirkning på arbeidsflyten for helsepersonellet.
Innredning
Standard innredning på et poliklinikkrom er undersøkelsesbenk, skrivebord og stoler til fire personer (behandler, pasient, pårørende og tolk), håndvask, eventuelt skap med forbruksvarer.
Skal UB-rommet benyttes av flere fagområder, kan det være behov for skap eller traller for fagspesifikt utstyr. Trallene må ha en egnet oppstillingsplass i poliklinikkområdet.
UB-rommet skal ha universell utforming og det er viktig å hensynta ergonomi. Rommets geometriske form kan gi begrensninger opp mot plassering av utstyr som feks. tilgang til undersøkelsesbenk fra begge sider.
Farger og kunst i UB-rommene oppleves som positiv distraksjon og er med på å bedre pasientopplevelsen, ref. Chalmers 2016.
Daglys og skjerming
I henhold til Byggteknisk forskrift TEK17 og arbeidstilsynet er det påkrevd med tilgang til naturlig lys og utsyn. Belysningssystemer som kan tilpasses etter aktivitet og behov, kan bidra til gode arbeidsforhold for ulike typer undersøkelser og behandlinger.
Arkitektonisk design og størrelse på vinduer må vurderes opp mot behov for å hindre innsyn til pasienter og områder for ansatte, soloppvarmede rom og lysrefleksjon.
I evalueringer av flere prosjekter kommer det frem, at det i tillegg til ivaretakelse av dagslyskravet også må planlegges for skjerming av innsyn i utformingen av UB-rommene.
Lyd og konfidensialitet
Rommets akustikk har innvirkning på pasientopplevelse og på arbeidsforholdene til helsepersonellet og det bør jobbes med for å få til gode lydforhold. For å kunne ivareta taushetsplikten må det være tilstrekkelig lyddemping mellom behandlingsrom og korridor og tilgrensende rom.
Temperatur og ventilasjon
Temperaturkontroll og mekanisk ventilasjon som er riktig dimensjonert og vedlikeholdt har en viktig rolle i UB-rommet opp mot arbeidsmiljøet for helsepersonellet, pasientkomfort, smittekontroll og levetiden for det medisinske utstyret i rommet.
Dette er et område som evalueringer viser er utfordrende å få til i poliklinikkområder i mange sykehus. Varmegenererende utstyr og flere personer til stede samtidig kan gi varm, tett og tung luft i rommene. Spesielt gjelder dette for undersøkelses- og behandlingsrom uten vindu eller uten mulighet til å åpne vindu.
Samtidig viser evalueringer at noen rom, som kontor og behandlingsrom, er for kalde. Byggeprosjektene bør vurdere behovet for regulering av temperatur og ventilasjon og tilrettelegging for fleksibel bruk i fremtiden.
Teknologiske løsninger
Standard UB-rommet skal i første rekke være godt til tilrettelagt med velfungerende IKT og kommunikasjonsverktøy som sikrer rask tilgang til pasientjournal og informasjon. I teknologiske løsninger inngår mobil- og internettdekning, adgangskontrollerte dører og fungerende SD-anlegg (sentralt drifts- og overvåkningsanlegg).
I dag bruker mange sykehus en egen koordinator til å fordele ledig plass i undersøkelses- og behandlingsrom for å utnytte kapasiteten, men dette er ressurskrevende. Det anbefales elektroniske løsninger for booking av undersøkelses- og behandlingsrom. Signalanlegg og alarmsystem bør også planlegges tidlig for å unngå ettermontering.
Internasjonale studier viser at avdelinger som har UB-rom hvor behandler og pasient kan se på skjerm samtidig blir foretrukket av helsepersonell, se illustrasjonen under.
Drøfting standard UB-rom
Sykehusbygg skal ha en lang levetid og det hersker stor usikkerhet knyttet til behov og endringer i helsetjenesteleveranser, den raskt utviklende teknologien og ikke minst tilgang til kompetanse. Å innrede poliklinikker med UB-rom som er fleksible og tilpasningsdyktige vil være avgjørende for å kunne tilpasse seg disse endringene og levere effektiv pasientomsorg. Selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig hva som vil skje om 2, 5 eller 10 år, er det noen prinsipper og tilnærminger som kan gi fleksibilitet i bruken av undersøkelses- og behandlingsrommene.
Fleksibel design: Modulære strukturer som f.eks. flyttbare skillevegger som kan tilpasses etter behov, kan gjøre det enklere å omorganisere, kombinere, dele opp eller legge til nytt utstyr i UB-rommene - uten å måtte gjøre omfattende ombygginger.
Universell utforming: Bygg rommene med universell utforming i tankene, slik at de kan brukes av ulike typer pasienter og for ulike typer undersøkelser og behandlinger.
Fremtidssikret teknologi: Fleksibel teknologiinfrastruktur som gjør det enkelt å integrere medisinsk utstyr og teknologi etter hvert som det utvikles. Ved anskaffelse av nytt medisinsk utstyr og teknologi, vurder løsninger som er kjent for å være oppgraderbare og kompatible med fremtidige teknologiske utviklinger.