Utviklingstrekk og trender
Sykehusene har tidligere hatt en organisering av forsyningsfunksjon basert på produktgrupper, og i noen tilfeller også flere ansvarlige innenfor en enkelt produktgruppe. Det var ikke uvanlig at man kunne ha følgende organisering:
- Sentralisering av varemottak for alle typer varer i VDS, mens noen varetyper har behov for egne soner. Tidligere egne varemottak for de enkelte produktgruppene som tøy, mat, legemidler osv.
- Mer funksjonsorientert oppgavefordeling i sykehusene
- Standardisert vareforsyning med innføring av AvdelingsPakke Logistikk (APL)
- Flere helseregioner har nå etablert regionale forsyningssenter og har flyttet sentralt lager oppstrøms i forsyningskjeden.
- Sterilsentral med ansvar for deler av sortimentet for engangs forbruksvarer, og operasjon med ansvar for andre deler av sortimentet. Intern transport av sterile varer ble utført av sterilsentralens personell til operasjonsavdeling, poliklinikk og andre avdelinger med sterilt engangsutstyr.
Det har vært, og pågår fortsatt, en endring fra en produktorganisert vareforsyning til en større grad av funksjonsorganisert vareforsyning. Endringen har pågått over mange år og utviklingen fortsetter ettersom at kunnskap og modenhet i logistikk/vareforsyning i helseforetakene har økt. Resultatet av denne utviklingen er en større grad av arbeidsdeling og spesialisering mellom funksjonene i forsyningskjeden. Det er mange årsaker til dette, f.eks. innfasingen av regionale ERP-løsninger med felles prosesser for forsyning samt læringen fra andre organisasjoner og industrien kan være årsaker til dette. En annen årsak til endringene kan være det økte fokuset på kostnader og effektiviseringsbehov i sykehusene. Som en følge av utfordringer med tilgangen på fagfolk så skjer det en arbeidsglidning på forsyningsoppgaver fra klinisk personell, medisinsk service og forskjellige spesialister innenfor ikke-medisinske tjenester til forsyningspersonell. Aktiv forsyningAktiv forsyningAktiv forsyning innebærer at det er forsyningspersonell som ivaretar prosessene for bestilling, varemottak og vareplassering i avdelingslagrene. er et eksempel på det.
Ved bygging av nye sykehusbygg er det stort fokus på arealeffektivitet. En samling av oppgavene i funksjoner sammenlignet med en produktorganisert vareforsyning er fremtredende. I forbindelse med Covid19-pandemien vektlegges skallsikring av byggene i større grad enn tidligere. Sentralisering av forsyningsfunksjoner som utføres av VDS på ett sted i sykehuset kan medføre gevinster på flere områder, som f.eks. arealeffektivitet, sambruk av personell og utstyr mm. Krav til en trygg og effektiv trafikkavvikling for ambulanser er også et argument for å sentralisere varemottak fordi det gir et mer oversiktlig trafikkbilde på området.
Nye sykehus bygges med et stort innslag av automatiserte forsyningsteknologier som f.eks. AGV eller AMR. Dette fører til at sykehusene i større grad må etablere kompetanse på slike automatiserte løsninger. En produktorganisering av interntransporten med bruk av AGV eller AMR vil være svært vanskelig å organisere og samtidig oppnå en effektiv drift. Dersom forsynings-funksjonene som benytter automatiserte forsyningsteknologier som f.eks. AGV og/eller AMR til leveranser til avdelingene lokaliseres i tilknytning til VDS legger det til rette for felles bruk og utnyttelse av AGV/AMR hente-/leveringsstasjoner i VDS. Automatisert varetransport vil ha behov for vognoppstillingsarealer nært varemottaker såfremt AMR ikke kan levere på avdeling/post. Siste del av transport og varelevering skjer ofte med bruk av forsyningspersonell relatert til aktiv forsyning.
Med fokus på areal- og driftseffektiviteter det også fordelaktig å samlokalisere VDS med avfallssentralen (noen benytter også begrep som miljøgård eller miljøstasjon). Dette kan begrunnes med at begge forsyningsfunksjonene er avhengige av større tilførselsveier og relativt store uteområder for å avvikle trafikken med lastebiler/semi-hengere/modulvogntog. Kjøretøyene har blitt større og lengre og det krever store utearealer til transport og manøvreringsareal for en å få effektiv trafikkavvikling.