Rom til planlegging av behandling
Planlegging av behandling foregår i sin helhet på stråleterapiavdelingen og nedenfor beskrives rommenes funksjon.
Undersøkelse- og samtalerom
Rommene benyttes til oppstartsamtale med pasient som skal til strålebehandling, og til samtaler med pasienten underveis i behandlingsforløpet. Rommene kan ha ulike betegnelser, som konsultasjonsrom, poliklinikkrom og samtalerom. Rommene benyttes også til kliniske studier. Sykehusbygg bruker betegnelsen undersøkelses- og behandlingsrom, fra Standardromkatalogen og det skilles mellom UB-rom med benk, og UB-rom uten benk, som krever mindre areal.
Det må være tilstrekkelig med undersøkelse og samtalerom for å understøtte en effektiv og god arbeidsflyt i enheten. Det anbefales 1 – 2 slike rom per strålebehandlingsrom. Rommene skal kunne benyttes av stråleterapeuter, sykepleiere og onkologer, og må innredes deretter, med blant annet mulighet for å ta opp både onkologisystem og doseplan på PC. Vegger og dører må bygges på en slik måte at man overholder taushetsplikten og unngår direkte innsyn samtidig som kravet til dagslys ivaretas.
For utdypende om informasjon av standard UB-rommene vises til Kunnskapsgrunnlag for poliklinikk- og dagområder.
Bildemodaliteter til doseplanlegging
For planlegging av stråleterapibehandling gjennomføres avbildning på CT og eventuelt andre bildemodaliteter, slik som MR, PET-CT og PET-MR. Dagens praksis er at det i hovedsak er CT som benyttes til doseplanlegging på stråleterapiavdelingen. For noen behandlingsformer ønsker man i tillegg å benytte MR. I Norge i dag har ingen stråleterapiavdelinger dedikert MR til eget bruk, men man sambruker med bildediagnostikk. Det er en fordel at MR ligger i nærhet av stråleterapienheten og at denne har stor nok plass til å oppbevare dedikert, MR-kompatibelt fikseringsutstyr. Bruken av MR innen stråleterapi er økende, og det må i hvert prosjekt vurderes om det skal anskaffes en dedikert MR til stråleterapi eller oppskalere diagnostikk-kapasiteten innen MR. Det oppleves av fagmiljøene i Norge at det er underforbruk av MR innen stråleterapi, på grunn av lav tilgang.
Fikseringsbehovet for hver pasient medfører at det kreves en del ekstrautstyr. Dette utstyret skal være identisk med det som benyttes på behandlingsrommene. Her nevnes posisjonslasere, flat bordtopp, diverse fikseringsutstyr (slik som støtteputer, Wingstep/brystbrett eller thoraxfiks, vakuufiksmadrasser og maskemateriale), varmeskuff, arbeidsbenk, overflateskanningsutstyr, pusteanlegg (gating), varmeskap for kontrast og god lagringsplass for fikseringsutstyret. I tillegg er det behov for gulvareal som ivaretar manøvrering av pasienter i seng og større rullestoler. Viktig å ha vanndispenser i nærheten da noen behandlingsformer krever at pasienten har fylt blære.Behov for teknisk rom, spesielt for CT, er avhengig av om CT er vannkjølt eller luftkjølt. Teknisk rom for CT kan slås sammen med datarom, men da må det gjøres sikkerhetstiltak dersom CT er vannkjølt.
Fikseringsrom/pasientforbereding
Fikseringsrom/pasientforberedende rom er et dedikert rom som benyttes til å lage fikseringsutstyr og eventuelt trening av pasienter som skal ha pustestyrt behandling. Stråleterapienheter uten fikseringsrom utfører dette direkte på CT-rommet. Fordelen med et dedikert rom er at tidsbruken på CT-rommet effektiviseres.
Fikseringsutstyr krever mye lagringsplass både i dype skuffer og skap. Dette kan lagres i fikseringsrommet eller i et eget lagerrom i nær tilknytning til CT. Rommet må utformes som en god arbeidsplass for stråleterapeutene. Rommet utstyres tilsvarende behandlingsrommet, med utstyr for pustestyring og overflateskanning, posisjonslasere og behandlingsbord identisk med det på strålebehandlingsrommet i tillegg til arbeidsstasjon med PC, vask og arbeidsbenk med plass til varmeskuff (eventuelt vannbad) for masker, se bildene under.
Pasienten skal ha mulighet til omkledning, dette kan skje i eget omkledningsrom, eller ved å inkludere sitteplasser og knagger for klær i rommet. Det må være mulig å skjerme for innsyn fra eventuelle vinduer og dører.
Støperom (blokkerom)
Stråleterapienheten må ha rom egnet for støping av blokker og tubusinnsatser (benyttes som innsats i elektronbestråling) som skal benyttes i strålefeltet. Denne støpningen utføres i avtrekksskap og her må blant annet smelteanretning for metall og annet nødvendig utstyr ha plass. Rommet bør utstyres med skap for forbruksmateriell, slik som styrodur, en arbeidsbenk med styrodurkutter koblet til PC, verneutstyr (briller, skinnforkle, hansker etc.) og utslagsvask. Eksempel på slikt rom vises i bildene under.
Doseplan
Når billedtaking og fiksering av pasient er gjennomført, overføres bildene til doseplanleggingssystemet for videre planlegging av behandling. Dette er et tverrfaglig arbeid, der onkologene tegner inn risikoorgan og tumor, og stråleterapeutene planlegger optimal behandling. Til slutt godkjennes planene av medisinsk fysiker.
Doseplanlegging er konsentrasjonskrevende, og det trengs flere skjermer til hver arbeidsplass: Onkologene har opptil 4 skjermer og stråleterapeutene har 2 - 3 skjermer. Skjermene er vanligvis større enn vanlige dataskjermer med bedre oppløsning og krever derfor stor arbeidsflate. Doseplanleggingsstasjonene er fast arbeidsplass, med behov for gode ergonomiske løsninger, dagslys, utsyn og begrenset støy. Utforming av doseplanleggingsarealene er løst forskjellig ved de ulike stråleterapenhetene i Norge. I enkelte sentre sitter profesjonene samlet, mens i andre sitter onkologer og stråleterapeuter i forskjellige rom, i nærheten av hverandre. Medisinsk fysiker har som regel ikke en fast arbeidsplass i disse arealene, men trenger en arbeidsstasjon når de godkjenner pasientenes doseplaner. Coronaepidemien har vist at ved å utstyre legenes og fysikernes faste arbeidsplasser med skjermer tilpasset doseplan, vil man kunne godkjenne doseplaner på deres faste arbeidsplasser og ikke beslaglegge en arbeidsplass på doseplan for denne oppgaven.
Størrelse på doseplanarealet må vurderes ut fra hvor mange linaker som skal betjenes. Det er viktig med riktig dimensjonert ventilasjon, som tar utgangspunkt i antall ansatte som benytter lokalet og skjermer med datamaskiner som er varmeavgivende. Datamaskiner (servere) bør plasseres på egne rom i nær tilknytning, for å opprettholde gode arbeidsforhold (maskinene produserer både støy og varme). I enkelt eksisterende sentre har man i ettertid vært nødt til å installere lokal kjøling for å oppnå gode arbeidsforhold.
Doseplankontor bør ligge nært strålebunkerne, da doseplanleggerne ofte blir tilkalt ved spørsmål til behandlingen.