MR
Bruksområde
Modaliteten benyttes til bildeopptak og MR- veiledet biopsi. Her er det samarbeid mellom flere faggrupper og det må legges til rette for anestesi, pasientovervåking og undervisning.
Det finnes MR-Systemer med ulik feltstyrke, mest vanlig er 1,5T og 3T. Det er installert en 7T MR maskin ved NTNU/St. Olavs hospital HF, men denne benyttes i hovedsak til forskning. Signal til støyforhold i MR-bildene er proporsjonale med feltstyrken, men 3T er likevel ikke best på alle typer undersøkelser, slik at det gjerne er behov for både 1,5T og 3T MR på sykehus av en viss størrelse.
Krav til bygg
Med økende magnetfeltstyrke øker ofte vekt, fysisk størrelse og utbredelsen av magnetfeltet. Dette betyr at høyre feltstyrke medfører økte krav til bygget, blant annet areal og last-dimensjonering.
Det er egne prosedyrer knyttet til pasienter med elektronisk drevne implantater, som for eksempel pacemaker og hjertestarter. Det vises også til artikkel fra Tidsskriftet til Den norske legeforeningen.
På grunn av de de sterke magnetfeltene rundt MR- maskinene, er det spesielle sikkerhetskrav for MR- drift med høyenergetiske magnetfelt (Direktoratet for strålevern, Revidert 2018)Veileder 5. Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR- apparatur. . Direktoratet for strålevern. Hentet 01 29, 2020 og det er nødvendig å etablere en sone som er adgangskontrollert. Denne sonen avhenger av magnetfeltets styrke.
I nærheten av MR laboratorium bør det ikke være arealer med større bevegelige objekter som kan forstyrre magnetfeltet i gitte avstander fra magnetfeltet. Generelt må det tas det hensyn til at utstyr installert i tilstøtende arealer ikke påvirkes av magnetfeltene. Transport av større objekter, som for eksempel operasjonsbord etc. kan være ett problem. Dersom operasjonsstuer og lignende rom plasseres inntil MR arealer, må skjerming vurderes i forhold til 5 Gauss sikkerhetslinjen. (se figur 2 som viser magnetfeltets styrke utenfor modaliteten). Dette gjelder også utfordringer knyttet il vibrasjoner.
Rommet skjermes for radiofrekvent stråling ved hjelp av et Faradaybur. Dette skal ivaretas av utstyrets leverandør. Faradayburet bygger ekstra 10 cm i veggene, i tillegg til stråleskjerming/betong.
MR rom bør plasseres mot yttervegg. Det gir enklere mulighet for inn- og utlasting av svært tungt utstyr. Ved plassering inn i et bygg må det planlegges med egnet transportvei. Ett eksempel er vist i bilde 1 med innlasting av 7 Tesla MR ved St. Olavs hospital HF.
MR-maskiner skal stå på gulv som tåler høy vekt og er stabile for vibrasjon.
Det er vanlig med 10 cm påstøp i flukt med øvrige gulv («flytende gulv») som skal sørge for at vibrasjoner ikke overføres til bygningskonstruksjonen.
En 1.5 Tesla maskin veier omtrent 3-4 tonn ogen 3 Tesla maskin veier omtrent 7 tonn. Dette kan avhenge av leverandør.

Alle leverandører har spesifikasjoner for sine modaliteter, og tilpasning må skje i samarbeid med aktuell leverandør.
Alt tilleggsutstyr må oppfylle sikkerhetskrav til MR, det vil si at det skal være «ikke magnetisk». Det må være plass til oppbevaring av spesialutstyr i MR-rommet. Pasienter som ikke kan gå, kjøres til og fra MR-rom på båre eller rullestol som er MR kompatibel. Det kan være behov for annet MR kompatibelt utstyr som automatisk kontrastinjektor som styres fra manøverrom og utstyr for anestesi, pasientovervåking etc.
Mellom teknisk rom og modalitet kan det være maksimalt 25 m. Tekniske kabinetter skal stå i teknisk rom, et eget kontrollrom for styring av modalitet.
Helium i flytende form benyttes til kjøling av MR maskinen, og dette gir premisser for sikkerhet i MR- soner. Det skal være opplegg for Quenchrør, som må plasseres på tak eller fasade med sikkerhetssone. Det er MR utstyr med lukkede systemer for helium på markedet, som gjør at behovet for Quenchrør ikke er til stede. Det er ikke alle leverandører, pr. dags dato, som kan levere slikt utstyr, så fortsatt må det planlegges med løsning for evakuering av Helium dersom kjølingen svikter. Behovet for helium varierer med leverandør og kan, i noen tilfeller være opp mot 1500 liter.
I bilde 2 vises et eksempel på MR, og i figur 1 vises en skisse av MR med tilhørende manøverrom og arbeidsplass for lege.


Plassering av MR i rommet skal være slik at det er fri sikt til pasient fra manøverrom.
All adkomst til MR-rom skal styres fra manøverrom. Det være hensiktsmessig med kun en dør for kontrollert bevegelse av pasienter og personale. I bilde 3 og 4 vises eksempel på varsling ved inngangen til MR laboratorium.


Figur 2 viser en skisse over magnetfeltets styrke utenfor modaliteten. Dette må vektlegges også i forhold til tilstøtende rom av hensyn til fare for pasientskade, og MR utstyr skal, blant annet ikke, plasseres nær operasjonsstuer (horisontalt eller vertikalt).

MR sikkerhetssone
På grunn av alle sikkerhetskrav knyttet opp mot drift av MR, må disse arealene skjermes. Det skal være ansatte med spesifikk kompetanse på MR som har kontroll på adkomst for pasienter og annet personell.
5 Gausslinjen er en sikkerhetslinje og skal være innenfor MR laboratorium (sone 4), se figur 2, og som varierer med magnetfeltstyrken. Personalets arbeidsplass skal være utenfor 5 Gausslinjen.
Pacemaker og implanterbar defibrilliatorer kan påvirkes av magnetfelt.
Dersom pasienter med slike implantater må til MR undersøkelse, skal pacemaker og implanterbar defibrilliator være godkjent under gitte betingelser (MR conditional).

Innenfor MR sikkerhetssonen skal det være tilgang til laboratorium med nødvendige støtterom. Eksempler på støtterom er manøverrom, teknisk rom, omkledning for pasienter, WC for pasienter (flere undersøkelser krever at pasienten har tom blære), oppstillingsplass for senger, forberedelsesrom og rent lager. Behovet for granskningsplass og vaktbase inne i MR-sone vurderes i hvert enkelt prosjekt.
Figur 3 gir en oversikt over sikkerhetssoner tilknyttet MR arealer og er hentet fra American college og Radiology (ACR); ACR Manual on MR Safety fra 2020. (American College of Radiology, 2020).. acr.org. Hentet 10 07, 2020 . https://www.acr.org/Clinical-Resources/Radiology-Safety/MR-Safety https://www.acr.org/-/media/ACR/Files/Radiology-Safety/MR-Safety/Manual-on-MR-Safety.pdf
Sikkerhetssonene er delt inn i 4
- Sone 1 er for allmenn ferdsel.
- I sone 2 kan pasienter bevege seg under kontroll av MR personell.
- I sone 3 må det i tillegg til kontroll på hvem som kan oppholde seg der, være tilgang på bårer/rullestoler og annet MR kompatibelt utstyr (ikke magnetisk).
- I sone 4 står MR utstyret og det er strengt adgangskontrollert. Dør inn til laboratorium skal være merket. Se bildene 3 og 4.

For å gi eksempler på MR soner er det i lagt ved skisse på en MR sone fra Nordlandssykehuset i Bodø. Se eksempel
7-Tesla MR
En 7T MR maskin er installert ved St. Olavs hospital HF. De samme reglene for fast arbeidsplass gjelder for denne typen maskin, som for andre MR.
Maskinen er tung, ca 17,5 tonn, og det må tas bygningsmessige hensyn til det. Tidlig i byggeprosjektet må det være godt samarbeid med ulike leverandører med tanke på strøm, kjøling og punktlast.