Planleggingsfaser

I planlegging av sykehus er det anbefalt at alle prosjekter bør følge Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (Sykehusbygg, 2017).Sykehusbygg HF (2017)Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter.. Hentet November 10, 2019 fra https://www.helse-sorost.nohttps://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2017/20170914/088-2017%20Vedlegg%20-%20Veileder%20for%20tidligfaseplanlegging%20i%20sykehusprosjekter.pdf Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter (merket i gult), vist i figur 1.

I prosjektinnramming utarbeides det et styringsdokument som beskriver rammebetingelser og hvordan prosjektet er definert og avgrenset. For eksempel framgår det av prosjektinnrammingen om sykehuset skal ha akuttmottak for medisin, kirurgi – herunder hvilke typer traumer som skal behandles, dette er viktige premisser for utforming av bildediagnostiske enheter.

I konseptfasen utarbeides et Hovedprogrammets del 1 – Funksjonsprogram. med utdyping av driftskonsept og det lages et romprogram for hvert funksjonsområde. Funksjonsprogrammet skal beskrive pasientforløp. Flytdiagram og nærhetsbehov mellom funksjoner og internt i en funksjon er et sentralt tema. Det utarbeides et skisseprosjekt med plassering av alle funksjoner, og utstyrsliste per funksjonsområde skal foreligge.
Dimensjonering av bildediagnostisk enhet må skje i nært samarbeid med sykehuset.

I forprosjektfasen utredes konseptet tilstrekkelig for å gi grunnlag for beslutning om gjennomføring av investeringsprosjektet (beslutning B4). Det utarbeides detaljerte romfunksjonsprogram som beskriver rommets funksjon, areal og tekniske krav til rommet (strøm, datauttak, ventilasjon, overflater etc.).Det lages modeller med beskrivelse av alle rom.
Gjennomgang av pasientflyt, arbeidsflyt og plassering av alle nødvendige komponenter (utstyr) i rommene er essensielt. Prosjektet er nå klart for detaljprosjektering og etter hvert bygging.

Byggveileder for smittevern (Sykehusbygg 2018) Sykehusbygg (2018)Byggveileder for smittevern. Hentet Oktober 20, 2019 fra sykehusbygg.noutarbeidet av Sykehusbygg HF i samarbeid med representanter fra smittevernmiljøet i Norge gir råd om hvilke prosesser og beslutninger som skal tas i de ulike faser for å ivareta hensynet til smittevern. Dette gjelder også for alle funksjoner innen bildediagnostikk med støtterom. Se temaside Smittevern.

Bildediagnostisk utstyr er teknisk-, areal- og kostnadskrevende. Planlegging av plassering av modaliteter, med tilhørende areal, må starte i begynnelsen av tidligfasen. Sammen med plassering av akuttmottak, kan disse arealene bli førende for fotavtrykket til bygget.
Arealer som benyttes til bildediagnostikk har egne lover og forskrifter som regulerer virksomheten,

• Helse og omsorgsdepartementet, (lov 2000) Helse og omsorgsdepartementet (2000) Lov om strålevern og bruk av stråling [strålevernloven]. Hentet 01 30, 2020 fra Lovdata. lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-05-12-36
• Helse og omsorgsdepartementet, (forskrift 2016) Helse og omsorgsdepartementet (2016)Forskrift om strålevern og bruk av stråling. . Hentet 30 01, 2020 fra Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1659
• Statens strålevern, (veileder 2005) Statens strålevern (2005)Veileder for medisinsk bruk av røntgen- og MR- apparatur.. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Hentet 08 28, 2019 fra dsa.no.
• Statens strålevern, (veileder 2008)Statens strålevern (2008)Veileder om nukleærmedisin, Revidert 2016.. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Hentet 01 30, 2020 fra dsa.no
  
  Det kan være krevende å definere arealbehovet for hvert enkelt laboratorium i tidligfasen. Teknologisk og medisinsk faglig utvikling skjer raskt og det er behov for å planlegge for effektiv drift og muligheter for fleksibilitet som kan gi gode løsninger ved framtidige endringer innen faget. Fordi den teknologiske utviklingen går raskt, kan det være motstridende interesser mellom å fastsette modalitetenes plassering og arealbehov tidlig og fagmiljøets ønske om å «fange» den siste utviklingen før valg av utstyr skjer.

Bildediagnostisk utstyr har en typisk levetid på 10-12 år. Det er av den grunn behov for å planlegge for fremtidige utskiftinger av utstyr i byggets levetid. Dette gjør også at «skreddersøm» sjelden er lønnsomt i et lengre perspektiv.

Framskriving av aktivitet, vurdering av faglige trender og endringer i tjenesten må vektlegges i konseptfasen.