Teknologisk utvikling og samhandling

Utvikling av digital kommunikasjonsteknologi åpner for helt nye samhandlings- og samarbeidsrelasjoner innad i sykehus, mellom akuttmottak og prehospitale tjenester, mellom legevakt, prehospitale tjenester og akuttmottak, mellom sykehus og kommunale tjenester og mellom pasient og spesialisthelsetjenesten. De samme virkemidlene vil kunne tjene behov for kommunikasjon mellom alle nivå.

IKT

All planlegging av IKT i sykehusprosjekter skjer i tråd med nasjonale og regionale føringer. De regionale IKT-foretakene er premissleverandører for hvordan tjenesten leveres, derfor kan løsning og valg av teknologi variere fra region til region. Hvilke funksjoner som skal leveres må defineres av helsepersonell og er en ledelsesbeslutning. Brukervennlighet er et viktig suksesskriteria. Datamengden vil være en funksjon av pasientmengde, og det bør være mulig å vurdere kapasitetsbehov for IKT funksjoner tidlig i planleggingen.

Eksempler på nyvinninger fra tidligere prosjekter:
- løsninger over på felles IP-nettverk
- trådløse nettverk og mobilitet
- digital informasjon- og kommunikasjonsflyt
- mobile smarttelefoner med tjenester
- integrerte pasientsignal med telefoner
- felles nettverk med medisinsk teknisk utstyr – datafangst
- automatisering og intelligente grensesnitt med byggteknikk

Kommunikasjon intern og eksternt
Jf. Nasjonal helse- og sykehusplan er digitalisering en forutsetning for pasientens helsetjeneste, og et viktig prinsipp at informasjon skal følge pasienten.

Sykehus er på forskjellig teknisk nivå mht. IKT infrastruktur og løsninger. Alle nyere prosjekter har satset tungt på investering i moderne løsninger som har bidratt til muligheter for nye måter for kommunikasjon og samhandling. Pasientrelatert informasjon er tilgjengelig overalt via ulike typer PC’er, IPAD, smart telefoner m.m. Dette sikrer at informasjon om pasient også er tilgjengelig i en akuttsituasjon hvor informasjon kan være kritisk for korrekt diagnostikk og behandling.

I beredskapssammenheng benytter noen nytt nødnett for både intern og ekstern alarmering og kommunikasjon (eks. St Olav). Alarmering og meldinger på smart telefon øker muligheten for rask respons og bedre ressursstyring.

Videobasert kommunikasjon:
Videobasert kommunikasjon kan bidra til å løse ulike typer akuttmedisinske hendelser i de tilfeller hvor det er behov for behandlingsråd, eller diskusjoner relatert til transport og/eller logistikk. Funksjonen er i dag organisert slik at lokalsykehus, helsesentra og distriktsmedisinske sentre ringer til AMK og ber om bistand over videokonferanse (VK). AMK er ansvarlig for å hente inn aktuell(e) spesialist(er) til dette. Videokonferanse kan i slike tilfeller forbedre det kliniske samarbeidet og beslutningsprosesser i virtuelle team i akuttmedisin. Dette kan bidra til en rask og sikker kvalitetssikring av pasientløp, og et godt redskap i forståelsen mellom nivåene i helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten og lokalt helsepersonell kan på denne måten gi pasienten best mulig behandling og pleie så raskt som mulig.

I Danmark har flere kommuner opprettet akutt-team som rykker ut til pasient som med veiledning per telefon eller video med spesialist, som bidrar til at pasienten kan behandles i hjemmet. Dette reduserer antallet innleggelse, og pasienten får «spesialistbehandling» i hjemmet.

Sensorteknologi/sporingsteknologi
Ny IT gjør det også enklere å styre logistikk, finne utstyr og optimalisere arbeidsprosesser. Ny teknologi innenfor sensorteknologi kan bidra til tryggere overvåking av pasienter, og økt pasientsikkerhet uten at det utløser behov for økt bemanning. Et eksempel er bruk av radar for overvåking av pasientenes respirasjon gjennom registrering av bevegelser. Teknologien er tatt i bruk i psykisk helsevern Østmarka og til utprøving i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital (2020).

Skjermer for å vise oversikter, oppgavefordeling og ressursoversikt.

Bildene illustrerer teknologi og løsninger nært ansatte og pasienter, og skjermer som viser ressursstyring, pasientoversikter, arbeidsoppgaver, selvbetjening, informasjon til pasienter m.m.

MTU i akuttmottak

Avansert digital bildebehandling og stor datakraft gir nye måter for visualisering og bildeframstilling med høyere informasjonsverdi med stadig bedre oppløsning og kortere opptakstid. Tradisjonell anatomisk avbildning suppleres med biologisk, funksjonell og «molekylær» avbildning.

Medisinsk teknisk utstyr kombinert med datakraft vil i større grad gi mulighet for tolkning av bilder og påvise sykdommer, samt foreslå behandlingsforløp og gi intelligent beslutningsstøtte. Dette vil bidra til raskere og bedre diagnostikk i akuttmottak.

Eksempler på utstyr som krever areal er intervensjonsteknologi som kombinerer bildebehandling og operasjon. Noen helseforetak har diskutert plassering av en hybrid operasjonsstue i eller i umiddelbar nærhet av akuttmottaket. Argumentet er tidlig intervensjon og redusert risiko ved at pasienten ikke behøver omlasting og transport til bildediagnostikk. Både avansert diagnostikk og behandling kan foregå i samme rom. Denne løsningen vurderes foreløpig kun av noen få, større sykehus.

Prehospitale tjenester, samhandling og teknologi

Norge er preget av store geografiske områder med spredt befolkning, store avstander og krevende værforhold. Det har skjedd en sterk faglig økning innenfor de prehospitale tjenester som bil-, luft- og båtambulanse. Denne utviklingen har vært nødvendig for å sikre befolkningen rask tilgang til øyeblikkelig hjelp, uansett bosted.

Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvar for ambulansetjenesten. I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 varsles det at bla. regelverket for båtambulanse skal gjennomgås i lys av akuttutvalgets utredning NOU 2015:17 – Først og fremst, et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (2015). Dette dokumentet beskriver også forventninger til samarbeid og samhandling om håndtering av akuttpasienten mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som kan bidra til at antallet akuttpasienter inn til akuttmottak reduseres.

Kommunikasjon
Både de prehospitale tjenester og sykehus benytter triagesystem for å vurdere hastegrad og sortere pasienter. Stadig flere helseforetak innfører samme triagesystem prehospitalt som internt i sykehuset. Dette bidrar i sin tur til at samme terminologi og begrepsbruk benyttes av alle aktører, noe som reduserer risiko for misforståelser. Felles system øker pasientsikkerhet ved at alle helsepersonell utfører samme systematiske undersøkelse og vurdering på alle pasienter.

AMK-sentraler skal bidra til at ambulansetjenesten får beslutningsstøtte gjennom tilgang til primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (eks. legevaktsleger og sykeshusspesialister) for å sikre pasienter tilgang til rett omsorgsnivå.

Felles elektronisk pasientjournalsystem for ambulansetjenesten og sykehus vil bedre kvaliteten på tjenesten ved at pasientdata blir tilgjengelig for alle involverte fra ambulansen ankommer til pasienten og gjennom hele det prehospitale forløpet til akuttmottak. Datasamling på samme plattform fortsetter inne i sykehuset, og vesentlig informasjon går ikke tapt.

Dersom data overføres i sann tid direkte fra ambulanse til rett instans i sykehuset, og inn i EPJ, vil innskriving være unødvendig, og tidsbruk og logistikk rundt ankomst i mottak vil kunne bedres.

Teknologi og MTU
Kombinasjonen av trenden der medisinsk teknisk utstyr (MTU) blir stadig mindre i størrelse, enklere og mer tilgjengelig i bruk, samt bedre kommunikasjonsteknologi, gjør at diagnostikk av tilstander med kritisk tidsfaktor i større grad kan flyttes over til prehospitale tjenester. For noen pasienter vil det være kritisk viktig for å berge liv og bevare funksjon, mens for andre pasienter kan det medføre at det ikke blir behov for transport til sykehus.

I Østfold er det innført slagambulanse, dvs. en akuttambulanse med CT. Publiserte forskningsresultater (Forskningsresultatet Folkehelseinstituttet og Ranhoff, SNLA år 2018) viser at slagambulanse kan bidra til at trombolysebehandling kommer raskere i gang, at flere slagpasienter får trombolysebehandling, samt at tiden fra mistanke om slag til utført CT reduseres (Referanse prosjektleder og seniorrådgiver Sari Susanna Ormstad ved Folkehelseinstituttet). De rapporterte også at slagpasienter som ble behandlet i slagambulanse hadde bedre funksjonalitet tre måneder etter hjerneslaget.

Ambulansetjenesten har flere steder tatt i bruk en app (programvare) til hjelp i diagnostisering av hjerneslag (OUS, Telemark-prosjektet).

Teknologi gir muligheter for tilgang til nødvendig medisinsk informasjon øyeblikkelig. Lyd/bilde/video kan formidles i sanntid mellom prehospitale enheter og akuttmottak/spesialister i sykehus. Medisinsk teknisk utstyr benyttes av ambulansepersonell og vaktleger, eksempelvis mobilt ultralyd/røntgen. Video og data fra sensorer i sanntid kan overføres til spesialister for avlesning og konsultasjon over avstand (NOU Først og fremst 2015). Dette forutsetter samhandling i valg og innkjøp av utstyr.

Felles tilgang til pasientrettede systemer blir stadig mer vanlig (sentral journalinformasjon, medisinering og allergier). Det utvikles systemer felles for landet for oppdragshåndtering og beslutningsstøtte/verktøy for hastegradsvurdering- og prioritering. Bruk av sosiale medier øker sterkt og tar over for tradisjonell kommunikasjon. Nødetatene må være i stand til å kommunisere med befolkningen gjennom nye digitale medier og kommunikasjonskanaler. Dette inkluderer mottak av nødmeldinger, bilder/video og bruk av metadata fra sosiale media.

Virtuell tilstedeværelse ved skadested/traumeplass/akutt syk pasient kan gi økt fjerntilgang til ytterligere ekspertise/kompetanse. Denne løsningen er allerede tatt i bruk flere steder, f.eks. i ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet. Det kan også åpnes for en virtuell fjerndiagnostisering i sanntid og overføring av medisinske data fra utstyr, eksempelvis blodprøver/laboratorietester tatt på stedet. Ved å lage alt i liten skala, kan en og samme brikke analysere mange ulike stoffer i løpet av minutter. I dag må de sendes til et laboratorium og legen får ikke svar før etter mange timer og av og til opptil flere dager.

Tilgang til felles pasientjournal med eget brukergrensesnitt for de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden (prehospitale tjenester – AMK -sykehus).

Det pågår et nasjonalt prosjekt Robust Mobilt Helsenett for å sikre kommunikasjon mellom sykehus og de prehospitale mobile enheter via sikkert nett, mobilt Norsk Helse Nett. Prosjektet er i pilot og testperioden viser bedre dekning.

Dette kan gi økt tilgang til spesialistkompetanse på skadested og direkte rådgivning fra spesialist i sanntid. Sammen med utvidet tilgang til medisinsk teknisk utstyr, gir dette mulighet for å starte behandling langt tidligere. En konsekvens er raskere og bedre kvalifisert diagnostisering og behandling, raskere avklaring av blant annet slag og hjertesykdom innenfor «den gyldne timen».

Innen 2030 er det sannsynlig at prehospitale enheter har fullt utbygd diagnoseutstyr og diagnostiserer og behandler langt flere pasienter direkte i hjemmet/på skadestedet eller andre desentrale steder.

Det vil være større utbredelse av mobile team/ambulante team (Odense og Silkeborg i Danmark) som utgjør sykehusenes utstrakte akutte behandling. All aktivitet/behandling vil automatisk dokumenteres i sanntid gjennom høykvalifisert digitalt opptak samt avlesning av medisinsk data.

En konsekvens av stadig utvikling og kapasitetsøkning av prehospitale tjenester er redusert behov for sengeplasser og behandlingsareal i sykehus.

Primærhelsetjenesten, samhandling og teknologi

Avtale om samhandling og samarbeid mellom kommunene og helseforetakene er forankret i Akuttmedisinforskriften § 4, Helse- og omsorgstjenestelovens §§ 6-1 og 6-2 og Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e. Avtalene er like forpliktende for begge parter. Kommunene og de regionale helseforetakene skal etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 11 (tjenesteavtale 11) sikre hensiktsmessige og omforente beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjeden. Partene skal sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene.

Helsedirektoratet har utarbeidet en ny Nasjonal veileder for Legevakt og legevaktsentral (Referanse Ny Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral, publisert 28.2.2020). Den beskriver bl.a. samhandling med spesialisthelsetjenesten, spesielt med ambulansetjenesten og akuttmottak. Lokalisering og dimensjonering av legevakten og ambulansetjenesten må til sammen sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud.

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) er et kommunalt tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke behøver innleggelse i sykehus. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom flere helseforetak og kommuner som åpner for at akuttmottak kan legge inn pasient på ØHD i stedet for i sykehuset.

Finnmarkssykehuset HF har små sykehus, og anbefaler at ev. øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) senger legges i nærheten av sykehusets observasjonsenhet for å redusere personalbehov og øke observasjonsmuligheter.

Det er en trend å søke nærhet og samhandling med kommunens helsehus. Det er også en trend å samlokalisere helsehus med ambulansetjenesten.

Det er mange eksempler på prosjekter med målsetting å forbedre og utvikle samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten:

Akuttkjedeprosjektet (Rapport Akuttkjedeprosjektet i Telemark) i Telemark involverer Sykehuset Telemark HF, ambulansetjenesten, AMK, legevakter, fastleger i kommunene og andre aktører, og har ført til en bedre forståelse for hverandres utfordringer og muligheter.

Rørosprosjektet er et samarbeid mellom St. Olavs hospital og kommunene i Rørosområdet. Kommunene og sykehuset bruker moderne teknologi som mobil prøvetaking, videoløsninger og andre telemedisinske teknologier til å utføre avansert diagnostikk hjemme hos pasienten

Flere nye sykehusprosjekter i Nord-Norge planlegger og bygger for samlokalisering av kommunal legevakt og akuttmottak.

St. Olavs hospital, Orkdal sjukehus har etablert felles mottaksavdeling med interkommunal legevakt, ØHD senger og akuttmottak, som driftes av St. Olav. Litt av målsettingen med samlokaliseringen av kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester var å gi pasientene ett sted å forholde seg til, én dør inn, når de trenger akutthjelp.

Pasienten, samhandling og teknologi

Utviklingen av digitale plattformer for kommunikasjon og ulike former for sensorteknologi kan gjøre det mulig for pasienter å overvåke egen sykdomstilstand og rapportere data inn til spesialisthelsetjenesten. Dette vil kunne redusere behovet både for oppmøte ved akuttpoliklinikk og for øyeblikkelighjelp innleggelser.

Teknikk

Et effektivt akuttmottak er avhengig av at logistikk og utstyr fungerer godt. Dette stiller krav til tekniske installasjoner og IKT-løsninger. Plassering av tekniske arealer må ses i sammenheng med funksjonaliteten i området slik at disse ikke hindrer eller reduserer pasientflyten i akuttmottaket.

Ved plassering av mer diagnostikk i akuttmottaket, som bildediagnostikk og ev. hybrid operasjonsstue, følger det med krav til tilleggsareal som manøverrom og ev. granskningsareal, samt teknisk infrastruktur som tekniske rom.

Det planlegges oftere med isolat for smittevern i akuttmottak. Et luftsmitteisolat stiller krav til ventilasjon, areal til sluse og bad med dekontaminator, samt teknisk rom.

I alle byggeprosjekt må avstander til andre tekniske installasjoner m.m. analyseres og vurderes.