Styrende dokumenter

Nasjonale og regionale helsemyndigheter gir styrende dokumenter som er relevante for planlegging av sykehus og akuttmottak.

Nasjonale helse- og sykehusplan

Politisk styrende dokumenter som Nasjonal helse- og sykehusplan er sentrale dokument for all planlegging, organisering og utviklingen av helsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan oppdateres hvert 4. år, og ny plan (St.meld 7) for 2020-2023 ble publisert 22.11.2019.

I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) ble sykehusstruktur og akuttfunksjoner ved de fleste sykehusene avklart. Det ble definert 4 nivåer på sykehus: Regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus).

I Nasjonal Helse- og sykehusplan er akuttfunksjoner og plassering av sykehus med og uten akuttkirurgi viet stor plass. Planen legger premisser for at det ikke bare er pasientunderlag (opptaksområde) som bestemmer type akuttsykehus, men også bosettingsmønster, geografisk forhold, værforhold m.m. Dette får konsekvenser når man skal dimensjonere og planlegge et akuttmottak.

• Regionsykehuset er hovedsykehuset i helseregionen og har funksjonen som traumesenter: Norge har 4 regionsykehus: Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus. Dette er høyt spesialiserte sykehus som utreder og behandler de fleste typer diagnoser, og akuttmottaket er også utstyrt som et traumesenter (jf. Nasjonal traumeplan).

Nasjonal traumeplan (Helsedirektoratet, Nasjonal traumeplan 2015) er basert på prinsippet om at pasienter med mistenkt eller påvist alvorlig skade raskest mulig skal transporteres til det sykehus som kan ferdigbehandle pasientene. Skadde pasienter triageres på skadested, og de som oppfyller kriterier angitt i den nasjonale traumeplanen, sendes til akuttsykehus med traumefunksjon eller direkte til traumesenter.

Ved lang transporttid til traumesenter skal alvorlig skadde pasienter transporteres til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon. Dette innebærer at akuttsykehus må ha fasiliteter for å ivareta denne funksjonen.

Et akuttsykehus med traumefunksjon skal også kunne gi riktig initial behandling til de hardest skadde pasientene, og de skal ha overflyttingsrutiner for de pasientene som overstiger sykehusets kompetanse og ressurser. Målet er at pasienten skal få den samme behandlingen uavhengig av hvilket sykehus med definert traumefunksjon han/hun innlegges primært på, og uavhengig av hvilket tidspunkt på døgnet. Dette forutsetter at akuttsykehus med traumefunksjon oppfyller et minstekrav til beredskap, kompetanse, infrastruktur og organisering. Dette igjen forutsetter dedikasjon fra ledelsen i helseforetaket (Nasjonal traumeplan – oppdatering 11.11.2020)

Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60–80 000 innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.

Eksempler er Universitetssykehuset i Akershus (Ahus), Sykehuset Østfold Kalnes, Stavanger Universitetssykehus, Nordlandssykehuset Bodø, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal m. flere.

Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt-, og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.

Eksempler er Helgelandssykehuset Mo i Rana og Sandnessjøen, Sykehuset Innlandet med Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Tynset.

Enkelte sykehus med lite opptaksområde har akuttmottak med akuttkirurgi som følge av geografi, værforhold m.m. Eksempler på dette er Kirkenes, Hammerfest, Volda, Notodden, Voss, Stord, Vesterålen, Gravdal.

Sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus)

Dette er sykehus med planlagt virksomhet. Eksempel på dette er Radiumhospitalet og private sykehus som Martina Hansen og Betanien. De har ikke et komplett akuttmottak, men f.eks. nye Radiumhospitalet planlegger med et mottaksrom.

Akuttsykehus i Norge

I Norge er det 51 somatiske sykehus med akuttmottak av ulik størrelse og organisering (år 2020). Av disse har 46 funksjonen akutt kirurgi, og 34 med traumefunksjon. Antall sykehus med traumefunksjon har sunket. Årsakene er flere, men et hovedproblem har vært å opprettholde et døgnkontinuerlig tilbud med generell kirurgi. Det har bl.a. vært ny funksjonsfordeling mellom sykehus, hvor noen har mistet akutt generell kirurgi og dermed muligheten for å opprettholde et forsvarlig døgnkontinuerlig tilbud til mulig hardt skadde pasienter.

Av 51 akuttmottak er 3 private ikke-kommersielle foretak, to i Oslo og ett i Bergen. I tillegg har spesialisthelsetjenesten aktivitet i private sykehus og distriktsmedisinske senter.

Beregnet kjøretid fra bosatte adresser til nærmeste akuttmottak er lengst i opptaksområdet til Finnmarkssykehuset, mens den er kortest i opptaksområdet til Oslo Universitetssykehus (Statistisk Sentralbyrå (SSB) per 1. januar 2019).

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 viser retning for den videre utviklingen av sykehusene. Planen skal være et verktøy for å få til nødvendige omstillinger for å kunne møte framtidens utfordringer. Sitat:

«Målet skal være å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter derfor at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig.»

Innenfor akuttmedisin vektlegger Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 bl.a.:

Samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden er ikke god nok. Vi fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen og samhandlingen.

Sykehusene skal sammen med kommunene i helsefellesskapene gå gjennom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus.

Det skal være like god tilgang til akutt helsehjelp for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, som for dem med somatiske sykdommer.

Videre beskrives: «God samhandling forebygger unødvendige akuttinnleggelser.

I akuttmottaket blir pasienten møtt av tverrfaglig kompetanse som kan gi rask avklaring og riktig behandling. Det handler om å legge til rette for gode pasientforløp i akuttmottakene, sikre en sammenhengende og koordinert akuttmedisinsk kjede utenfor sykehus.

Det er nødvendig å tenke mer innovativt rundt legevakttjenesten og kommunal /lokal øyeblikkelig hjelp beredskap.»

Pasienter opplever en sammenhengende akuttmedisinsk kjede der innsats settes tidlig inn, og informasjonen følger pasienten hele veien.
Sikre en sammenhengende og koordinert akuttmedisinsk kjede. Helseforetakene skal i neste utviklingsplan gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene, og organisering og ledelse av akuttmottak på sykehus.

I forbindelse med utarbeidelse av ny Nasjonal helse- og sykehusplan (2020 – 2023) arrangerte Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) en workshop i mars 2019 med deltakere fra hele landet med tema prehospitale tjenester og akuttmottak. I oppsummeringen fra workshop kom det fram mange forbedringsforslag på organisering, ansvarsforhold og drift. Relatert til bygg kom det fram bl.a.:

• Akuttmottak må være tilpasset sykehuset og pasientsammensetning
• Akuttmottak må være oversiktlig bygd
• Akuttmottak er ofte bygd for små
• Mangler dimensjoneringsmodell for akuttmottak

Oppdragsdokument

Oppdragsdokumentene fra HOD til RHF, og fra RHF til det enkelte HF gir årlige styringssignaler.

I oppdragsdokumentene for alle RHF fra HOD (2020) står det at følgende nye dokumenter skal legges til grunn for utvikling av helsetjenesten:

1. Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023
2. Meld. St. 9 (2019-2020) Kvalitet og pasientsikkerhet 2018
3. Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester
4. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2022
5. Handlingsplan for bedre smittevern 2019-2023
6. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023
7. Utprøvende behandling – nasjonale prinsipper. Nasjonal veileder (Helsedirektoratet, 2019)

Både helseregionene og de enkelte helseforetak har strategiske utviklingsplaner for sin virksomhet, både for den kliniske virksomheten og for bygningsmassen.

For andre styrende dokumenter, se vedlegg 2.

Veiledere og kvalitetskrav#

Det foreligger veiledere og kvalitetskrav som bør legges til grunn for planlegging av akuttmottak. Her nevnes noen:

1. Veileder for Tidligfaseplanlegging for sykehusbyggprosjekter (2017) (Sykehusbygg HF). Her er Hovedprogram i Konseptfasen er spesielt viktig.
2. Nasjonal veileder for organisering og drift av somatiske akuttmottak (2014, revidert 2016) (Helsedirektoratet)
3. Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatisk akuttmottak IS-2236 2014 (Helsedirektoratet)
4. Nasjonal Traumeplan
5. Nasjonal veileder for CBRNE (2017) (Helsedirektoratet)
6. Byggveileder for smittevern utarbeidet av Sykehusbygg i samarbeid med representanter fra smittevern miljøet i Norge gir råd om hvilke prosesser og beslutninger som skal tas i de ulike faser for å ivareta hensynet til smittevern.

Flere referanser på aktuelle lover, forskrifter, veiledere m.m., se vedlegg 2 og 3.