Begrepsavklaringer

Noen sentrale begrep brukt i dokumentet (Definisjonsvedlegg Samdata; Spesialisthelsetjenesten 2015, Norsk ordbok, NAKOS, Medisinsk leksikon):

Akutt: Akuttbegrepet viser til en plutselig, ofte uventet oppstått tilstand, men sier ikke noe om hvor alvorlig tilstanden er. Kronisk sykdom kan være mye mer alvorlig enn akutt sykdom.
Akuttmedisin: Kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, inkludert akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse (Akuttmedisinforskriften).
Akuttmedisinsk beredskap: Planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester (Akuttmedisinforskriften)
Akuttmedisinsk kjede: omfatter de tiltak og tjenester som er etablert utenfor og i sykehus for å gi nødvendig medisinsk hjelp ved akutt, behandlingstrengende sykdom. Dette inkluderer: Legevaktssentral/AMK-sentral, legevakt, ambulansetjeneste, akuttmottak og kliniske avdelinger i sykehusene (NOU 1998:9)
Akuttmottak brukes om mottaksarealet i et sykehus.
Akuttpoliklinikk brukes om poliklinikk for øyeblikkelig hjelp. Poliklinikken kan omfatte alle fagområder, være lokalisert i et poliklinikkområde eller være en selvstendig poliklinikk i eller ved akuttmottaket. De fleste sykehus ivaretar denne funksjonen i eller i nærheten av sitt akuttmottak. Poliklinikken kan være døgnåpen, eller stengt på kveld, natt og helg.
Begrepet Avklaringsenhet benyttes av flere sykehus. Innhold ligner en observasjonsenhet, men det kan være lagt større vekt på mer aktiv diagnostikk og behandling og lengre pasientopphold enn konvensjonelle observasjonsenheter.
Bostedsområde/Helseforetaksområde: Bostedsområdet er det geografiske området (samling av kommuner) hvor helseforetaket har et ansvar for å sørge for akuttbehandling.
CBRNE: CBRNE står for Kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) eller eksplosiver (e) som utgjør en helsefare. Nasjonalt kompetansesenter for CBRNE har tilhold på OUS, Ullevål.
Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved innleggelse for dagbehandling (eks.: Dialyse, kjemoterapi, infusjonsbehandling og dagkirurgi).
Den gylne timen: Når en hendelse oppstår, vil arbeidet som gjøres rett i etterkant prege hele utviklingen av krisen. Det er i mange tilfeller bestemmende for hvorvidt man klarer å få kontroll på situasjonen eller ei. I beredskapsspråket kalles dette tidsvinduet den gylne time. Dette begrepet benyttes også for slag, hjerteinfarkt og andre kritiske tilstander.
Døgnområde: Tidligere benevnelse sengeområde eller sengepost. Omfatter senger for pasienter med døgnopphold, dvs. som overnatter.
Døgnopphold: Skillet mellom døgnopphold og dagbehandling er knyttet til om det foreligger en overnatting eller ikke, dvs. om dato for utskrivning er lik innleggelsesdato eller ikke.
Fast track kan benyttes for flere behandlingsforløp i sykehus, og begrepet brukes forskjellig i de ulike sykehus.Begrepet er relatert til organisering, logistikk, effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet, og kan beskrives som et raskere behandlingsforløp:
- Kritisk skadde og syke pasienter som utløser team (traume team, medisinsk team, trombolyse, barneteam etc.) kan beskrives som fast-track forløp
- I noen sykehus defineres fast- track pasienter også pasienter som går utenom akuttmottaket og direkte til diagnostisk og behandlende enhet. Eks.:
  - Hjerteinfarktpasient som går direkte til PCI på angiografi, og deretter til hjertemedisinsk overvåking.
  - Slagpasient som skal til trombectomi (fjerning av blodpropp).
  - Pasienter med lårhalsbrudd som transporteres av ambulansetjenesten direkte til røntgen, og transporteres deretter til døgnområde i påvente av operasjon ved påvist brudd.
  - Ved andre sykehus går alle akuttpasienter innom akuttmottaket, også de beskrevne.
Hastegrad: Gradering som forteller hvor mye det haster med en respons på en hendelse. Hastegrad er en samlet vurdering av alvorlighetsgrad, utvikling over tid og omstendighetene rundt. Når AMK får en telefonhenvendelse om en syk pasient gjør AMK en vurdering per telefon og setter en av tre hastegrader på oppdraget ut til pasienten, basert på Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Norsk indeks er et verktøy for beslutningsstøtte som skal sikre riktig respons på meldinger som kommer til medisinsk nødmeldetjeneste. I ambulansetjenestene og akuttmottakene benyttes ofte en fem trinns hastegrads skala som angir hvilke pasienter som skal prioriteres først.
Kohortisolering: Samtidig isolering av flere pasienter innenfor samme areal, se Folkehelseinstituttet (FHI)
Korttidsenhet/-post benyttes som benevnelse på enhet for observasjon, diagnostikk og behandling, av noen sykehus.Kriterier for innleggelse og pasientkategorier er i stor grad i overenstemmelse med tradisjonelt innhold i Observasjonsenhet
Observasjonsenhet /-postdefineres ofte som en enhet for pasienter med forventet kort liggetid (under 24 timer) før hjemreise. Den nasjonale framskrivingsmodellen som benyttes ved planlegging av sykehusbygg, beregner en andel av døgnoppholdene som kan omstilles til innleggelse i observasjonsenhet. Antallet plasser som legges til en observasjonsenhet vil være avhengig av hvordan et helseforetak/ sykehus under planlegging vil organisere sin drift.
Polikliniske konsultasjoner: Konsultasjoner i offentlige sykehus, samt innleggelser ved private sykehus som ikke er gruppert i kirurgisk DRG, og som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, stråleterapi eller dialyse.
Planlagt/Elektiv behandling (hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad planlagt eller venting over 24 timer.
Skadepoliklinikk benyttes ofte om en øyeblikkelig hjelp poliklinikk som ivaretar diagnostikk og behandling av mindre kirurgiske og ortopediske skader og tilstander. Pasienten er normalt henvist fra legevakt eller fastlege. Eksempel på plassering er i tilknytning til ortopedisk poliklinikk eller i relasjon til et akuttmottak.
Traumesenter: Et traumesenter skal kunne utføre alle typer kirurgisk behandling. De fire regionsykehusene er definert som regionenes traumesenter. Det forutsetter bl.a. døgnkontinuerlig røntgentjeneste med angiografi. Nasjonal traumeplan beskriver kriterier for når pasienten skal transporteres direkte til traumesenter og når pasienten skal transporteres til akuttsykehus med traumefunksjon.
Triage: Ordet Triage er fransk og betyr sortering. Triagering er et verktøy som brukes for å gi pasienten riktig hastegrad og riktig prioritet videre i forløpet, samt at det skal sikre at alle pasienter i den akuttmedisinske kjeden får den samme systematiske initiale vurderingen. Det benyttes flere triageverktøy i Norge. Det tilstrebes at det benyttes samme triagesystem prehospitalt og internt i sykehuset, slik at samme terminologi benyttes. Dette gir bedre pasientsikkerhet.
Eksempel på hastegrader i triagering:
Pasienter med grønn og gul hastegrad har ikke livstruende tilstand, men trenger helsehjelp innen rimelig tid. Pasienter med oransje hastegrad har en tilstand hvor det kan utvikles eller ligger potensiale for utvikling av livstruende tilstand. Pasienter med rød hastegrad har en livstruende tilstand og trenger akutt hjelp umiddelbart.

Videobasert kommunikasjon: Videobasert konferanse med kommunehelsetjenesten, prehospitale tjenester, andre sykehus m.m.
Begrepet Utredningsenhet benyttes av noen større sykehus. Pasientene har en forventet ligget på flere døgn (inntil 3 døgn), og har ved innleggelse uklar medisinsk diagnose og ofte sammensatte problemstillinger. Gjennom tverrfaglig utredning får pasienten en arbeidsdiagnose, og skrives ut til hjemmet eller kommunalt opphold, eller flyttes til spesialavdeling som kan håndtere pasientens problem.
Øyeblikkelig hjelp/akutt behandling (hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, dvs. akutt eller innen 24 timer.
ØHD: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et kommunalt tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke behøver innleggelse i sykehus.