For å kunne forebygge smittespredning, samt hindre at helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) oppstår i sykehus, er det viktig å ivareta godt smittevern. Samtidig er helsetjenesten forpliktet til å legge til rette for at ansatte ikke eksponeres unødvendig for biologiske faktorer (smitterisiko) fra pasienter, utstyr eller omgivelser.4
I en tid med økende forekomst av antibiotikaresistente mikrober, andre infeksjoner og erfaringer fra covid-19-pandemien, både nasjonalt og internasjonalt, har smittevern knyttet til sykehusbygninger blitt mer aktuelt. Selv om bygg og teknikk alene ikke kan sikre effektivt smittevern i sykehus, skal bygget tilrettelegge for at det blir enkelt å gjøre ting rett, ved valg av hensiktsmessig design, innredning, materialer og tekniske løsninger.
Kunnskap om mulige smittekilder og smittemåter er avgjørende for utforming av sykehus og valg av utstyr, samt for å iverksette effektive smitteverntiltak.
Alle sykehus/helseforetak har et infeksjonskontrollprogram, som beskriver tiltak for å forebygge og motvirker infeksjoner, samt håndtering og oppfølging av utbrudd av infeksjoner.5 Dette er forankret i forskrift. Forskriften trekker imidlertid ikke frem bygg som et element. I Verdens helseorganisasjon (WHO`s) sin veileder for krav til innhold i infeksjonskontrollprogram i helsetjenesten, er det definert åtte kjernekomponenter. Blant disse er bygningsmiljø en av de åtte kjernekomponentene. Det omhandler spesifikt byggets miljø, materialer og utstyr, og understreker at det fysiske miljøet i helseinstitusjoner ikke må være til hinder, men understøtte god smittevernpraksis.3
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) gjennomføres ved prosjektering og bygging der risiko for smittevernutfordringer vil bli identifisert. Utforming av bygg eller etablering av prosedyrer/praksis, har som hensikt å imøtekomme smittevernkrav.
Bygg for psykisk helsevern
Smittevernprinsippene omtalt i veilederen vil også kunne benyttes i bygg for psykisk helsevern. Imidlertid vil faktorer som sikkerhet, robusthet og normalitet i noen tilfeller være førende framfor smittevernprinsippene.
Videre vil pasientenes sykdomsbilde i noen tilfeller gjøre at det mer utfordrende å overholde smittevernprinsipper, slik at tiltakene ved et smitteutbrudd må tilpasses i forhold til situasjon og individ.6,7 Som eksempel vil tilgang til hånddesinfeksjon i avdelingen/enheten, måtte begrenses i forhold til i de somatiske områdene.
I og med at pasientene innen psykiske helse kan oppholde seg i avdelingen over en lengre periode, planlegges sengeområdene med ensengsrom og eget bad. Det anbefales også å planlegge avdelingene slik at de kan deles inn i seksjoner for mindre pasientgrupper (for eksempel ved skjerming). Dette gir også mulighet for inndeling i kohorter for å unngå smittespredning.8
I evaluering av Akuttbygget på Østmarka, var en av erfaringene fra covid-19-pandemien at korridordørene som benyttes til seksjonering og skjerming av pasienter, også ga mulighet for oppretting av kohorter, der man kunne skille smitteførende pasienter fra de øvrige pasientene. De ansatte var svært fornøyde med den fleksibiliteten som dører i korridor i sengeområdet gir.9
Anskaffelser
Prosjektet skal utvikle en overordnet kontrakt- og anskaffelsestrategi for gjennomføringen. Tiltakene som fremgår av denne veilederen skal inngå i den samlede kontrakts- og anskaffelsesstrategien, i henhold til retningslinjene i VEILEDER FOR TIDLIGFASEN I SYKEHUSBYGGPROSJEKTER.10