Sammendrag
Som del av arbeidet med utredning av det faglige grunnlaget for ulike alternativer for nytt bygg for psykisk helsevern og rus ved UNN, ble det innhentet informasjon fra et utvalg av nybyggprosjekter i Norge. Datainnsamlingen ble avgrenset til å se på de faktiske løsningene som er planlagt eller realisert for et utvalg ulike prosjekter og helseforetak, når det gjelder lokalisering av bygg for psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk. Gjennomgangen omfatter også uteromsløsninger. Videre beskrives vurderinger og avveininger som ligger til grunn for de valgene som er foretatt, samt informantenes vurdering av styrker og svakheter ved de valgte løsningene.
Intervjuene viser at nærhet til somatisk spesialisthelsetjeneste løftes frem som det viktigste hensynet i forbindelse med valg av lokalisering av bygg for psykisk helsevern for de inkluderte prosjektene/foretakene. Ingen oppga nærhet til grøntområder eller tilgang til natur som den viktigste grunnen til valgt lokalisering, men gode uteområder påpekes som vesentlig, og noe det har vært arbeidet mye med å finne gode løsninger for.
Vurderingene knyttet til de valgte lokaliseringsløsningene begrunnes ut fra flere forhold:
- Bedre kvalitet i tilbudet til pasientene ved bedre sammenheng i tjenestetilbudet
- Bedre helsetjenester for de pasientene som har størst behov for helsehjelp på tvers av psykisk helsevern/TSB og somatikk – styrke somatisk fokus
- Samle enheter for psykisk helsevern – sterkere fagmiljø
- Normalisering og avstigmatisering gjennom felles lokalisering
Det ble tydelig understreket fra flere at lokalisering nært somatikk i seg selv ikke fører til bedre samarbeid. Det er nødvendig å ta initiativ, og aktivt etablere samarbeidsrelasjoner, prosesser og systemer for å få effekt av lokalisering i nærheten av hverandre.
Løsninger med lave bygg og direkte utgang til grønne lunger/uteområder synes å være en slags gullstandard og en referanseramme for vurderingene av muligheter i prosjektene. Varierte uteområder som tilrettelegger for pasienter i ulike situasjoner og med ulike behov fremheves som viktig. Det understrekes behov både for tilretteleggelse av aktivitet og for ro. Alle prosjektene/foretakene etablerer atrier, og noen også balkonger og andre typer uteromsløsninger i tilknytning til bygget. De fleste har etablert direkte utgang til uteområde for en del av pasientene i døgnområder. Flere har laget egne skjermede uteområder for pasienter på skjerming. Takhager er tegnet inn eller tatt i bruk i flere av prosjektene. Det er lagt stor vekt på å få til variasjon i uteromsløsningene for ulike grupper. Flere fremhever at dette er noe de er fornøyde med å ha fått til, men det påpekes også at det vil vise seg hvordan det fungerer i praksis.
Prioritering av å bygge nært inntil somatiske bygg har gjort det utfordrende å få til løsninger med lav byggehøyde, noe som bidrar til at det kan være varierende hvor godt atriene gir innslipp av dagslys og sol og forhindrer innsyn. Et par bygg er etablert med en etasje og direkte utgang til atrier, men for de fleste er det flere etasjer rundt atriene. Enkelte prosjekter preges av tettbygde omgivelser og har begrensede grønne områder rundt byggene. Tilrettelagte uteområder nært byggene finnes i mindre grad, men mange av prosjektene har tilgang til grøntområder i nærheten av byggene