Sammendrag

Formålet med evalueringen av NLSH Vesterålen var å vurdere målsettinger og forutsetninger for utbyggingsprosjektet og få kunnskap om betydningen og effekten av nytt sykehus på virksomheten. Etter avtale med Nordlandssykehuset ble evalueringen avgrenset til en beskrivelse av plan- og byggeprosessen, en analyse av aktivitet og kapasitet, og en undersøkelse av om sengeområdene og operasjons- og akuttområdet bidrar til å oppfylle målsettinger knyttet til sykehusbyggets egnethet. Egnethet i denne evalueringen betyr å undersøke om bygget tilrettelegger for gode pasientforløp og effektive arbeidsprosesser, utnyttelse av felles ressurser og endringer i virksomheten.

Hovedinntrykk

Hovedinntrykket fra evalueringen er at NLSH Vesterålen har fått et bygg med en god totalløsning. Enheter og funksjoner som samarbeider tett, er plassert i nærheten av hverandre, noe som bidrar til å understøtte effektive pasientforløp og arbeidsprosesser. Dette kom frem både i sengeområdene og i operasjons- og akuttområdet.

Rapporten peker imidlertid også på noen utfordringer knyttet til ressursutnyttelse, organisatoriske valg og bygningsmessige begrensninger. Noen av disse utfordringene er knyttet til utvikling og endring i de planlagte forutsetningene for drift av virksomheten.

Aktivitet og kapasitet

Innrapportert aktivitet fra 2015 og 2016 og framskriving av aktivitet og kapasitet til 2035 viser at NLSH Vesterålen har god kapasitet og framtidig fleksibilitet i sengeområdene. Når det gjelder operasjonsrom og dialyseplasser tyder beregningene på at kapasiteten er tilstrekkelig fram til 2035.

For kjemoterapiplasser var kapasiteten i NLSH Vesterålen fullt utnyttet i 2016, og sykehuset hadde kapasitetsutfordringer i poliklinikkrommene allerede i 2016. Utfordringene i poliklinikken er knyttet til en større økning i aktivitet enn tidligere beregnet, nye oppgaver, og vansker med å utnytte rommene på grunn av bemanningsutfordringer.

Sykehusbyggets egnethet og ressursutnyttelse

Studien av sengeområdene viste at både ledere, personalet og pasientene er fornøyde med sengeområdene: Med sengetunmodellen, enerom og desentrale arbeidsstasjoner. Det kom forslag til forbedringer for å gi pleiepersonalet økt mulighet til direkte pasientrelatert arbeid. Dette gjaldt organisering og drift av forsyningsvarer, renhold og tøylevering.

Studien av operasjonsområdet viste at lokalene legger godt til rette for pasientforløp og arbeidsprosesser. Unntaket fra dette er sterilsentralen, som beskrives som en flaskehals i operasjonsaktiviteten når det er flere operasjonsteam i arbeid samtidig.

Utformingen av oppvåkning og det dagkirurgiske området legger til rette for observasjon og overvåkning av pasientene, men området er trangt og sengene står tett. Dette gir begrensninger knyttet til avskjerming og ivaretakelse av konfidensialitet når det er mange pasienter tilstede. Noen pasienter etterlyste bedre informasjon, mens personalet påpekte at det er behov for flere støtterom, spesielt undersøkelses- og samtalerom.

Det kom fram noen innvendinger knyttet til arbeidsflyt, samarbeid og areal i det akuttmedisinske området. Personalsamarbeid mellom oppvåkning/dagkirurgi, intensiv og akuttmottak har vært omdiskutert og blitt gjennomført i ulik grad. Utfordringene knyttes til opplæring, tilhørighet og faglig trygghet.

Evalueringsrapporten viser at sykehusbygget understøtter samarbeid mellom personell, god ressursutnyttelse og fleksibel utnyttelse av areal. Som i mange andre sykehusbyggprosjekter har det vært endringer i pasientgrupper, organisering og drift i NLSH Vesterålen, både under planleggingsprosessen, under bygging, og etter at det nye sykehusbygget ble tatt i bruk. Evalueringen tyder på at bygget er utformet sånn at slike variasjoner i virksomheten kan håndteres. Gode eksempler på dette er at generelle rom benyttes til ulike pasientgrupper, arbeidsprosesser er endret, og rom har fått andre funksjoner uten at det har vært behov for større bygningsmessige endringer.