Metode

Kravene til funksjonsplanleggere, arkitekter, rådgivere og prosjektledere i forbindelse med utforming av sykehusarealer øker. Det blir stadig viktigere at beslutninger om løsninger og utforming er kunnskapsbasert, og det kan oppstå spørsmål om hvorvidt et konkret løsningsforslag er forskningsbasert og pålitelig.

Et sykehusbygg er en kompleks enhet med mange forskjellige funksjoner og egenskaper som er tett sammenknyttet. En utfordring i helse- og sykehusforskning er at det er mange variabler som kan påvirke fenomenet eller området som skal undersøkes. Derfor er det viktig å vite hva som har støtte i forskningen og i hvilken grad resultatene eller funnene er relevante for den aktuelle bygningsløsningen.

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging av sengeområder for intensiv og overvåkning er utarbeidet på bakgrunn av en metodikk som kombinerer flere kunnskapskilder. Dette inkluderer forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, samt brukernes (pasienter og pårørende) opplevelser og erfaringer. Denne metodikken og kildene er beskrevet nedenfor.

Forskningsbasert kunnskap

Forskningsbasert kunnskap refererer til kunnskap som er skapt gjennom en systematisk og vitenskapelig tilnærming, basert på datainnsamling, analyse og tolkning av forskningsresultater.

Forskningsbasert kunnskap er utviklet ved bruk av både kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitativ metode brukes ved innsamling og analyse av kvantitative data (vanligvis tall), identifisere årsak-virkningssammenhenger og måle effekten av tiltak. Kvantitative metoder kan for eksempel benyttes i spørreundersøkelser og i statistikk knyttet til uønskede hendelser, eller for eksempel til å sammenligne gangavstander i sengeområder.

Formålet med kvalitativ forskning er å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster. Dette kan oppnås gjennom individuelle intervjuer, fokusgruppeintervju, dokumentstudier eller observasjon. Kvalitativ forskning gir innsikt i erfaringer, for eksempel kunnskap om helsepersonell og pasienters erfaringer med utforming av intensivenheter.

En grundig utforskning av virkeligheten fra ulike ståsteder er avgjørende for å oppnå et solid kunnskapsgrunnlag. Historisk sett har det vært diskusjoner om hva som gir pålitelig kunnskap. Det har vært en tendens til å vektlegge kvantitative forskningsresultater mer enn kvalitative. Ifølge Malterud (2021), trenger vi imidlertid ikke lenger omfattende argumenter for å legitimere bruken av kvalitative metoder, og i dag benyttes også gjerne en kombinasjon av metodene (Lappegaard 2017).

Når man tar sikte på å samle og analysere data om komplekse forhold og mangfoldet i helsetjenesten, er det hensiktsmessig å benytte en kombinasjon av metoder eller perspektiver - en tilnærming kjent som triangulering. Dette er for eksempel relevant når man ønsker å undersøke effektene (virkningene) av å flytte til et nytt sykehus fra pasientenes og personalets perspektiv, samt effekter på kostnader. I en studie fra England ble statistiske data, slik som informasjon om fall, medikamentfeil, infeksjoner, beleggsprosent, liggetid og bemanning, analysert i tillegg til observasjoner og intervjuer av både pasienter og helsepersonell. Ved å benytte disse forskjellige datakildene, kunne forskerne få et helhetlig bilde av hvordan innflytting i det nye sykehuset påvirket menneskene og virksomheten (Maben et al. 2015. One size fits all?).

Kombinasjonen av flere metoder er også i samsvar med de regionale helseforetakenes rapport «Evaluering av sykehusbyggprosjekter» (2018), og metodene som benyttes i evalueringsrapportene utarbeidet av Sykehusbygg HF. I tillegg henter evalueringene av sykehus data fra ulike kilder, involverer flere forskere og flere teoretiske perspektiv (jf. Malterud 2021).

Nedenfor beskrives kunnskapsbasert praksis og evidensbasert design (EDB). Dette er to tilnærminger som benyttes i henholdsvis helsetjenestens praksis og design.

Kunnskapsgrunnlagets metodikk

Kunnskapsbasert praksis og Evidensbasert design (EBD) benytter en metodikk som integrerer flere aspekter. Disse er forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. I tillegg hensyntas konteksten. Det er denne metodikken dette kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i og bygger på, i tillegg til lover, forskrifter og styrende dokumenter.

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis er rettet mot praksis i helsetjenesten, og betyr å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens (brukerens) ønsker og behov i en gitt situasjon (Helsebiblioteket 2021).

Formålet med Kunnskapsbasert praksis er å styrke beslutningsgrunnlaget og bevisstgjøre hvor kunnskapen hentes fra, dvs. reflektere over hvilke kunnskapskilder som ligger til grunn for handlinger og valg. Trinnene i kunnskapsbasert praksis er (kunnskapsbasertpraksis.no):

Refleksjon over egen praksis
Spørsmålsformulering
Finne forskningsbasert kunnskap (litteratursøk)
Kritisk vurdere forskningen (vurdere metode, resultat og overførbarhet)
Anvende forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov
Evaluere egen praksis.

Evidensbasert design

Evidensbasert design (EBD) er en tilnærming som brukes i arkitektur og design av helse- og omsorgsmiljøer for å utforme omgivelser som fremmer helse og trivsel for pasienter, pårørende og helsepersonell.

Når man bruker EBD, benyttes forskning på områder som ergonomi, belysning, lyd, fargebruk, materialvalg, romutforming og uteområder. Forskningsresultater og beste praksis blir anvendt for å utforme fysiske omgivelser som kan bidra til å redusere smerte og stress, forbedre søvnkvalitet, forebygge infeksjoner, fremme sikkerhet og oppmuntre til sosialt samspill.

Eksempler på anvendelse av EBD er bruk av naturlig belysning og utsikt til natur, tilrettelegging for privatliv og kontroll over omgivelsene, god akustikk for å redusere støy, og tilpasning av rom og utstyr for å imøtekomme pasienters og helsepersonells behov.

I rapporten fra Chalmers Centrum för vårdens arkitektur, «EBD 2020 – Evidensbaserad Design», framheves ikke bare betydningen av kunnskap om lokalenes effekt (virkning), men også hvordan utforming av bygg og virksomhet (drift) påvirker hverandre.

Ifølge rapporten skal EBD forstås som en kritisk og reflekterende prosess hvor beslutninger om utforming av lokaler er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen i form av analyser (vitenskapelig kunnskap), erfaringer og brukernes opplevelser. Det blir i tillegg påpekt at aktører i en designprosess må veie forskningsresultater og dokumentert erfaring opp mot de lokale forholdene (konteksten).

Kilder

Kunnskapsgrunnlaget er sammensatt av et bredt utvalg av kilder. I tillegg til litteraturoppsummeringen benyttes lover, forskrifter og styrende dokumenter. Disse presenteres i kapittel 5. Her er det en lang rekke pålegg og styringssignaler som direkte og indirekte påvirker sykehusbygging, og det er søkt å relatere disse til vårt hovedtema – planlegging og utforming av intensiv- og overvåkingsområder i sykehus.

Som nevnt er det, fra ulike fagområder, et stort og voksende tilfang av publisert kunnskap som omhandler behandlingsmiljøer. Utvalg og framstilling av dette materialet er blant annet basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers publisert i hhv. 2012 (EBD 1.0) og 2021 (EBD 2020).

Kunnskapsgrunnlaget benytter også enkeltstudier og resultater fra evalueringer av sykehus, i tillegg til relevante veiledere, referanseprosjekter, konsept- og designdokumenter som omhandler planlegging av intensiv og overvåking i sykehus.

Kunnskap som blir referert i dette kapitlet er en del av grunnlaget for drøftinger og anbefalinger videre i dokumentet. Kunnskap fra forskning og evaluering om intensiv og overvåkning vil bli oppdatert jevnlig og være tilgjengelig på Sykehusbygg HF sin hjemmeside www.sykehusbygg.no/kunnskapsdeling.