Utviklingstrekk og trender
I sykehusene er det forskjeller i forsyningskonsepter og løsninger for hvordan tøy rengjøres, desinfiseres, sorteres, lagres, distribueres, vedlikeholdes og repareres.
Utviklingen for tøysentralene har gått i retning av at helseforetakene over tid har outsourcet vaskerifunksjonen til eksterne vaskeri. De aller fleste sykehusene har konkurranseutsatt tjenestene med rammeavtaler på vaskeritjenester. Dette har medført at funksjonene rengjøring, desinfeksjon, sortering, lagring, vedlikehold og reparasjon av tøy utføres av eksterne vaskeri, mens intern distribusjon av rent tøy samt innsamling av urent tøy utføres av sykehuset selv. Det er per i dag svært få sykehus som har eget vaskeri. Parallelt med dette har det vært en glidning over mot at eierskapet for tøy er skiftet over fra sykehus til vaskeri, som i dag eier tøyet, og hvor sykehusene betaler for bruken.
Det er større bruk av innovative løsninger som sensorteknologi, spesielt for personaltøy, for å oppnå bedre planlegging og styring av tekstilbeholdning og forbruk. I økende grad tas forsyningsteknologier som tøyskap og rondeller i bruk for å kunne styre uttak og innlevering av personaltøy og oppnå bedre kontroll og mindre hamstring av tøy. Se Utlevering og innlevering av personaltøy.
Det er et økt fokus på smittevern, spesielt etter COVID-19 pandemien og økende forekomster av mikrober i helsetjenesten [1]Forekomst av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge. Folkehelseinstituttethttps://www.fhi.no/contentassets/126debe38f6e4f4a823ecf34d67c6028/forekomst-av-resistente-bakterier-og-sopp-med-spesiell-betydning-for-smittevern-i-helsetjenesten-i-norge-arsrapport-2024.pdf. Dette innebærer strengere prosedyrer for desinfisering og håndtering av tekstiler for å minimere risikoen for kryssmitte. I tillegg er det foretatt en implementering av høyere hygienestandarder og sertifiseringer for å sikre at tekstilene er fri for patogener [2]Bransjestandard: Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helse- og omsorgstjenesten. Norske Vaskeriers Kvalitetstilsynhttps://vaskeritilsynet.no/wp-content/uploads/2021/12/Smittevern-for-vaskerier-som-behandler-tekstiler-til-helseinstitusjoner-2021.pdf, [3]Bransjestandard: Hygienekrav for vaskerier som behandler tekstiler til næringsmiddelbedrifter. Norske Vaskeriers Kvalitetstilsynhttps://vaskeritilsynet.no/wp-content/uploads/2023/10/Hygienekrav-for-vaskerier-som-behandler-tekstiler-til-naeringsmiddelbedrifter-2023.pdf.
Utviklingen har gjort det mulig for sykehusene å etablere nye konsepter for vareforsyning på tøy. De aller fleste nye sykehus bygges i dag uten egne tøysentraler, og forsyningen løses med andre vareforsyningskonsepter som:
- Personaltøy: varer leveres fra eksternt vaskeri basert på bestillinger eller som en automatisk varepåfylling. Enkelte sykehus har etablert ordninger hvor ansatte fra vaskeriet fyller personaltøy/uniformer inn i tøyskap.
- Sengetøy, dyner og puter: varer leveres fra eksternt vaskeri basert på bestillinger fra sykehuset eller som en automatisk varepåfylling.
- Pasienttøy, sengetøy, dyner og puter og andre tekstiler til avdelinger: varer ankommer fra eksternt vaskeri som følge av bestillinger fra sykehuset basert på Avdelingspakke logistikk (APL). Forsyningsoppgaver utføres av forsyningspersonell.
Personaltøy, flattøy, dyner/puter bestilles og leveres til den enkelte funksjon (garderobe, sengevask osv.), og ikke til et sentralt tøylager i tøysentralen.
Man kan i stor grad konkludere med at vaskerioppgaver er outsourcet til eksterne vaskerier og forsyningsoppgaver er flyttet fra klinisk personell gjennom oppgaveglidning til forsyningspersonell.