Romfunksjonen oppbevaring, behandling og henting av avfall ivaretar midlertidig oppbevaring av avfallsfraksjoner i påvente av henting av ekstern renovatør. For smittefarlig avfall er behandling av avfallet med ozonering eller autoklavering en løsning som må vurderes. Oppbevaring av avfallsfraksjoner løses på ulike måter, og det er behov for å avklare hvilke avfallsfraksjoner som skal oppbevares i kontainere (og størrelse på disse), vogner, paller eller andre typer avfallsbeholdere. Noen avfallsfraksjoner vil ha behov for oppbevaring i egne rom.
Rom og utstyr for å ivareta funksjonsbehovet:
- Kontainere
- Vogner og ulike typer avfallsbeholdere
- Porter og lasterampe
- Kjølerom for matavfall
- Kjøle-/fryserom for risiko- og smitteavfall
- Behandling (ozonering eller autoklavering) av smittefarlig avfall
- Oppsamling kjemikalier
- Makulering
Basert på avfallsplaner rapporterer sykehusene på leverte avfallsmengder for ulike avfallsfraksjoner, og med grunnlag i dette kan fremtidige avfallsmengder estimeres og gi grunnlag for å dimensjonere løsninger og oppbevaringskapasitet.
Kontainere, vogner og ulike typer avfallsbeholdere
Kontainere benyttes til oppsamling og oppbevaring av flere av avfallsfraksjonene, eksempelvis restavfall, papp, papir, plast, matavfall, glass- og metallemballasje, trevirke og byggavfall (flere fraksjoner). Det er behov for å avklare antall kontainere, kontainerstørrelser og ettersom dette påvirker avfallssentralens arealbehov, utforming og fasadebredde. I tillegg til kontainere vil det kunne være avfallsfraksjoner som samles opp og oppbevares i vogner, i avfallsbeholdere eller på paller.
Oppbevaringskapasiteten for de ulike avfallsfraksjoner må ses i sammenheng med estimerte avfallsmengder og hentefrekvensene til eksterne renovatører. I tillegg kan det være behov for ekstra kontainere for å gi fleksibilitet for variasjon i avfallsmengde i påvente av henting av ekstern renovatør. Med avfallssug, for en eller flere avfallsfraksjoner, vil det være behov for minst en kontainer til hver avfallsfraksjon. I tilknytning til avfallssug vil det være tekniske installasjoner som vil påvirke arealbehovet herunder tekniske rom.
Det anbefales en løsning hvor kontainere er stilt opp langs fasadebredden. Det anbefales at antall kontainere er avklart ved plasseringen av avfallssentralen, slik at plasseringen kan legge til rette for en god utforming av avfallssentralen og tilhørende utvendige trafikkarealer for lastebiler.
Det finnes ulike måter å løse kontaineroppstilling på:
- I kaldhall/garasje
- Utendørs med takoverbygg
- Utendørs uten takoverbygg
- Innendørs i avfallssentralen med skinnesystem for transport inn/ut av kontainere (aktuelt dersom det ikke er tilstrekkelig fasadebredde)
Det anbefales komprimator til kontainere for de avfallsfraksjonene hvor det er aktuelt. Ved å komprimere avfall reduseres volumet, noe som effektiviserer avfallshåndteringen ved arealeffektiv oppbevaring, og i tillegg redusere transportkostnader ettersom hentefrekvensen kan reduseres. En annen komprimatorløsning er emballasjepresser som komprimerer avfallet til pallestørrelse.
Porter og lasterampe
I denne romfunksjonen er det porter og lasterampe for tilkomst med lastebiler for henting og lasting av avfall på pall/vogn/avfallsbeholder.
For planlegging av utomhus trafikkarealer for adkomst til avfallssentral anbefales det at Bransjestandard for varelevering (BVL)Bransjestandard for varelevering (BVL). Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS)https://www.luks.no/bransjestandard-for-varelevering-bvl legges til grunn. Bransjestandarden er utarbeidet av leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS).
Utomhus trafikkarealer for adkomst til avfallssentralen må planlegges for å ivareta kjøremønster foran portene. Det anbefales at trafikkareal foran porter, kontainere og i kontaineroppstilling har varmekabler.
For avfallsfraksjoner som ikke oppbevares i kontainere, men i vogner, avfallsbeholdere eller på paller benyttes port og rampe når eksterne renovatører henter og laster avfallet. Vanligvis er det tilstrekkelig med en port.
Kjølerom for matavfall
Matavfall oppbevares i kjølerom, og i lukkede enheter for å redusere lukt og unngå skadedyr. Arealbehovet vil variere avhengig av mengder matavfall og hentefrekvens for matavfall.
Standardrom SR.087.22 Lager, kjøl kan benyttes til kjølerom for matavfall, og areal tilpasses behovet.
En aktuell løsning kan være eget avfallssug for matavfall. Løsningen har egne innkastluker i i tilknytning til funksjonsområder som generere mest matavfall, eksempelvis sentralkjøkken, kantine og avdelingskjøkken. Det er egne rørføringer til oppsamlingstank som kan plasseres i avfallssentralen. Selv med eget avfallssug for matavfall kan det være behov for kjølerom for matavfall, da det kan være funksjonsområder som ikke har tilgang til innkastluker i avfallssug for matavfall.
Kjøle-/fryserom for smitte- og risikoavfall
Biologisk avfall som skal oppbevares lenger enn én dag, men mindre enn fem dager, bør oppbevares i kjølerom. Skal biologisk avfall oppbevares lengre enn fem dager bør det lagres i fryserom.
Løsning for smitte- og risikoavfall kan variere avhengig av hentefrekvens, eksempelvis kan løsninger være:
- Fryserom for biologisk avfall og kjølerom for annet smitte- og risikoavfall
- Fryserom for alle typer smitte- og risikoavfall
- Kjølerom for alle typer smitte- og risikoavfall (gitt henting av biologisk avfall medfører at avfallet ikke lagres over 5 dager)
Arealbehov vil variere avhengig av blant annet:
- Mengder smitte- og risikoavfall
- Hentefrekvens
- Om behandling av smittefarlig avfall skjer internt i avfallssentralen eller hos ekstern renovatør
Behandling av smittefarlig avfall
Ved planlegging av avfallssentral må det avklares om behandling av smittefarlig avfall planlegges i avfallssentralen, eller om ekstern renovatør skal utføre behandlingen.
Smittefarlige avfallet skal behandles slik at det ikke lengeForskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.. Lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-11-1196r er smittefarlig. Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.. Lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-11-1196 benytter følgende definisjon for behandling: «fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som endrer avfallets egenskaper og som er nødvendige eller hensiktsmessige for endelig anbringelse av avfallet».
- Autoklavering
- Autoklavering benyttes for å drepe bakterier (sterilisere) ved hjelp av vanndamp under høyt trykk.
- Ozonering
- Desinfeksjon ved bruk av ozon gass.
er eksempler på metoder for behandling av smittefarlig avfall. Arealbehov vil variere avhengig av valgt løsning for behandling av smittefarlig avfall.
Eksempler på løsninger som er valgt for et utvalg av sykehus:
- Nye UNN Narvik – ekstern behandling
- Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset – intern behandling med autoklavering
- Nye Aker sykehus – intern behandling med ozonering
Behandling av smittefarlig avfall i helsetjenesten og dyrehelsetjenesten
Smittefarlig avfall fra egen virksomhet skal så tidlig som mulig behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig. Dette kan gjøres ved for eksempel desinfeksjon eller autoklavering. Den metoden som benyttes bør være validert. Eventuell forbehandling, for eksempel kverning for å redusere volumet og derved forenkle behandlingen av eget avfall, må ikke medføre fare for smittespredning.
Behandling av smittefarlig avfall fra andre virksomheter, ved blant annet autoklavering eller desinfeksjon, krever særskilt tillatelse.
Når avfallet ikke lenger er smittefarlig vil forskriftens regler ikke komme til anvendelse.
Oppsamling kjemikalier
Det er ulike type kjemikalier som brukes i sykehus, og tilhører avfallskategorien farlig avfall. Eksempelvis formalin som benyttes hovedsakelig i patologiavdelinger for fiksering av vevsprøver. Kirurgiske avdelinger kan også bruke formalin ved behov for å konservere vevsprøve for patologisk analyse. «Kjemikalieavfall må – med noen unntak – ikke helles i kloakken. Virksomheten bør ha instruksjoner om hvordan avfall skal samles opp og destrueres, for eksempel i form av sikkerhetsdatablad».
En løsning er å samle opp kjemikalier i beholdere lokalt og transporteres videre til avfallssentral ved behov. Dersom det er større mengder formalin kan en aktuell løsning være forsyning via rørsystem til avdelinger, og oppsamling av formalinavfall ved bruk av utslagsvask for kjemikalier og transport via rørsystem til oppsamlingstank. Løsningsvalg må drøftes og avklares i prosjektene.
Makulering
Makulering benyttes for å unngå at informasjon kommer på avveie. For konfidensielt papir betyr makulering at papiret blir tilintetgjort ved hjelp av metoder som utelukker lesbar rekonstruksjon av papiret. Maskin som benyttes til makulering skal tilfredsstille sikkerhetsnivå, og krysskutting anbefales. Etter at makulering med riktig sikkerhetsnivå er utført kan papiret håndteres som papiravfall.
Konfidensielt papir skal håndteres på en sikker måte frem til makulering. Oftest benyttes det plomberte beholdere for oppbevaring og transport av konfidensielt papir fra avdelinger til der hvor makuleringen utføres. Ved St. Olavs Hospital er konfidensielt papir en avfallsfraksjon i avfallssuget, hvor det samles opp i kontainer.
I planlegging av avfallssentralen må det avklares hvordan håndteringen av konfidensielt papir planlegges. I hovedsak er det 3 løsninger; 1) Desentral makulering på avdelingsnivå, 2) Sentral makulering i avfallssentral eller 3) Makulering os ekstern renovatør.
Referanser
- Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet (2005). Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.. Lovdata.no. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-11-1196
- Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS) (2018). Bransjestandard for varelevering (BVL). Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS). https://www.luks.no/bransjestandard-for-varelevering-bvl