Generelt for kliniske støttefunksjoner og eksempler

Publisert 06.09.2024. Sist endret 12.08.2025

Driftsmodeller og løsningskonsepter

Hvordan kliniske støttefunksjoner er organisert kan variere ut fra hvilke funksjoner sykehuset/HF har og sykehusets kompleksitet. Universitetssykehus har ofte både funksjoner for ergoterapi, fysioterapi, klinisk ernæringsfysiologi, logopedi, sosionomtjenester og psykologtjenester, mens mindre lokalsykehus kan ha færre av disse tjenestene.

Kliniske støttefunksjoner er ofte små enheter og for å utnytte felles arealer bør disse funksjonene samlokaliseres for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer.

Kliniske støttefunksjoner har behov for kontorplasser til administrativt arbeid og tilgang til møterom for samarbeid med andre faggrupper nettverksmøter eller fysiske møter. På kontoret kan de også motta pasienter for samtaler og enklere behandling. Kontoret bør minimum være 9 kvm med plass for samtaler og oppbevaring av noe utstyr. De benytter også standard undersøkelsesrom (eventuelt felles med andre fagområder) og treningsrom som er tilpasset ulike aktiviteter som trening, terapi og evaluering av pasientens ferdigheter med diverse utstyr. Disse planlegges med felles bruk for flere fagområder som trenger slike.

Kontorområdene bør ha en blanding av cellekontorer, teamkontorer, aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser og møterom for å sikre fleksibilitet og tilpasning til ulike arbeidsoppgaver.

Det må avklares hvilke rom det er behov for, ut ifra sykehusets driftsmodell.

Plassering og tilgjengelighet

Arealet bør være lett tilgjengelig for både pasienter og terapeuter, og plassert nær andre relevante behandlingsrom, eksempelvis poliklinikkareal. Det bør også vurderes plassering av kontorer for legetjenesten i nærhet til arealene fordi de jobber ofte tett sammen med de andre behandlerne.

Nærhetsbehov, generalitet og fleksibilitet

For inneliggende pasienter er det behov for nærhet til sengeposter, mens for polikliniske pasienter er det større behov for å ligge nært hovedinngang.

Ved planlegging av disse funksjonene bør man, som i alle andre funksjoner, tilstrebe generalitet i utforming av rom slik at rommene kan benyttes til flere funksjoner. Men, man må likevel søke å ivareta hvert fagområde sine spesielle krav.

I områder med spesielle behov skal det vurderes desentrale behandlingsrom.

Behandlingsrommene skal være fleksible og kunne brukes til både kognitiv og motorisk testing, samtaler og undervisning.

Rommet/rommene bør være nært tilknyttet andre relevante avdelinger, behandlingsrom og pasientrom for å lette samarbeid og pasientflyt.

Plasser rommet/rommene nær andre relevante avdelinger eller funksjoner for å sikre effektiv kommunikasjon og samarbeid.

Det bør være tilgang til møterom, stillerom og øvrige støtterom i sambruk med andre enheter.

Anbefalinger

Kliniske støttefunksjoner som ergoterapi, fysioterapi, logoped og klinisk ernæringsfysiolog, psykolog og sosionom gir tilbud til både polikliniske-, dag- og inneliggende pasienter. Dette er små enheter og for å utnytte felles arealer bør det vurderes å samlokalisere disse funksjonene for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer. I områder med spesielle behov bør det vurderes desentrale behandlingsrom.

Tema som bør drøftes

Hvilke kliniske servicefunksjoner skal sykehuset ha?
Nærhetsbehov, sambruk og samlokalisering
Hvilke funksjoner og type rom kan benyttes som fellesareal?
Hvilke funksjoner har behov for desentraliserte rom/areal?
Behov for spesialrom som for eksempel treningskjøkken, treningsrom, undervisning til pasienter, funksjonstester?
Vurder om pasienten kan tilbys digital oppfølging. Hvis dette er en mulighet må det planlegges med rom for digital oppfølging
Samarbeid med eksterne pasientorganisasjoner?

Eksempler:

Eksempel: Areal for både fysioterapi og ergoterapi (2008)

Akershus Universitetssykehus HF - Gardermoen

2A.10 Poliklinikk2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Felles areal for ergoterapi og fysioterapi med ub-rom, treningsrom

Eksempel: Areal for både fysioterapi og ergoterapi (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

2A.10 Poliklinikk2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Eksempel: Behandlingsareal for fysioterapi i sengepost, somatikk (2015)

Sykehuset Østfold HF - Kalnes

1A.9 Normalsengeområde2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Eksempel: Treningsareal og kontor for både fysioterapi og ergoterapi (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

1A.9 Normalsengeområde2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Eksempel: Areal for kliniske støttefunksjoner (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

2A.10 Poliklinikk2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Eksempel: Areal for kliniske støttefunksjoner (2024)

Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset

2A.10 Poliklinikk2A.5 Kliniske støttefunksjoner2A.3 Ergo- og Fysioterapi

Behandlings-/treningsrom for fysioterapi (2024)

Helse Møre og Romsdal HF - Hjelset

1A.9 Normalsengeområde2A.3 Ergo- og Fysioterapi2A.5 Kliniske støttefunksjoner