Smittevern
Planlegging og utforming av nyfødtavdelinger bør skje i henhold til Sykehusbyggs Byggveileder for smittevern (2018). Den inneholder overordnede føringer for ivaretakelse av smittevernhensyn gjennom alle fasene et byggeprosjekt, men også mer spesifikt om blant annet nyfødt intensiv.
I sammenheng med en planleggingsfase (konseptfase) tilråder veilederen, oppsummert:
- Pasientrom i form av familieenheter som smittevernstiltak.
- Felles pumperom må unngås. Melkekjøkken/spesialkjøkken må kun være for personale. Kjøkken/spisesone og eventuelt andre fellesrom må ha klare prosedyrer for adferd rettet mot foreldre.
- Tilsvarende krav som for standard sengerom når det gjelder renhold. Fokus på lyddemping, kontroll med lys (stressreduksjon) og smittevern. Håndvask, desinfeksjonsdispenser i sengerom og fellessoner.
- Fokus på arbeidsflyt og personlogistikk. Mest mulig separering av foreldre/ pårørende til hvert enkelt barn – unngå blanding/spredning av bakterier (krysskontaminering).
- Renholdsvennlighet i alle rom – ikke støvsamlende flater, innebygde rør – eller synlig montert med enkel tilgang for renhold. Ikke flerlamellsradiator som varmekilde.
- Stort utstyrslager for kuvøser – lagring i korridor eller andre trafikk/fellesarealer må unngås. Enheten må generelt kunne holdes ryddig og lett å rengjøre.
- Alt utstyr må tåle desinfeksjon, varmedesinfeksjon eller overflatedesinfeksjon.
- Konsept for renhold av kuvøser må planlegges, forskjellige konsept har forskjellig arealkrav, og har implikasjoner for arealdisponering, logistikk og arbeidsflyt:
- Manuell rengjøring/desinfeksjon i pasientrommet.
- Manuell rengjøring/desinfeksjonsrom i enheten – påvirker størrelsen på desinfeksjonsrommet.
- Manuell rengjøring/desinfeksjon i tilrettelagt areal sentralt i sykehuset.
Håndvask på rommet skaper støy. Dette er erfart ved dagens nyfødtintensiv i Drammen, og i prosjektet SUS2023 er derfor håndvask lagt rett utenfor rommet.
Internasjonale veiledere for smittevern i tilknytning til nyfødtintensiv, som den svenske Vårdhygieniska aspekter vid ny- och ombyggnation samt renovering av vårdlokaler (2016) er noe mer detaljert, og gir sammen med Recommended Standards for Newborn ICU Design grunnlag for ytterligere anbefalinger.
Nyfødtavdelinger bør på et overordnet nivå planlegges på en måte som hindrer at potensielt smittebærende trafikk går lenger inn i avdelingen enn nødvendig. Dette innebærer at adkomstområder utformes med håndvask og garderobe/omkledning, og at det i størst mulig grad legges til rette for at varelogistikk og leveringer til og fra avdelingen kan gjøres i avdelingens utkant, eksempelvis ved hjelp av at lager og rom til vogner legges til nærheten av inngangssonen.
En andel av familieenheter bør ha egenskap som kontakt- eller luftsmitteisolat. Hvor mange av hvilken type bør helseforetaket legge til grunn som del av konseptfasens steg 1. Noen forholdstall fra pågående byggeprosjekter med familieenhet-baserte avdelinger presenteres til orientering nedenfor:
Familieenheter i prosjekt | Isolat | Totalt | Forholdstall |
---|---|---|---|
NSD – Nytt Sykehus Drammen | 3 | 18 | 0,17 |
SUS2023 – Stavanger Universitetssykehus | 4 | 19 | 0,21 |
BUS2 – Barne- og Ungdomsjukehuset, Haukeland | 2 | 18 | 0,11 |
Antall pasientrom med kontaktsmitteisolat-egenskaper i forskjellige prosjekter, av samlet antall pasientrom. Forholdstall for hvor mange av pasientrommene som er kontaktsmitteisolat.
Tallene i tabellen omfatter sengerom for nyfødtintensiv, ensengsrom og tvilling rom. Tallene omfatter ikke nyfødt-intermediær. Disse enhetene samlokaliseres ofte.
Eventuelle luftsmitteisolat bør utformes med særskilt bevissthet om luftstrøm og ventilasjon, slik at det ikke går på bekostning av barnets behov for et støyfritt miljø. Svenske retningslinjer anbefaler minst ett luftsmitteisolat per nyfødtavdeling. Det foreligger ikke tilsvarende retningslinjer i Norge.
Foreldre som bor på avdelingen over tid, bør ha tilgang til vaske- og tørkemaskin i sykehuset.