Anbefalinger

Anbefalinger: adkomst og mottak, nyfødtintensiv

Publikumsrettet inngang for gående til en nyfødtavdeling bør lede til et dedikert adkomstområde. Planlegging av publikumsinngang og adkomstområde bør ta hensyn til:

• Forutsetninger for å finne veien fram til avdelingen – veifinning.
• Utforming som underbygger
• prinsippet om at foreldrene er en viktig del av barnets behandlingsapparat, og ikke kun gjester på avdelingen.
• Behov for håndvask og omkledning ved inngang i avdelingen.
• Formidling av kontakt med personell ved inngang i avdelingen, for eksempel via en bemannet ekspedisjon eller annen kommunikasjonsløsning.
• Behov for enkelt å kunne finne veien fra adkomstområdet til pasientrommene og støttearealene for familie.
• Videre bør én eller flere interne (ikke-publikumsrettede) innganger til avdelingen ivareta funksjonene som personalinngang, inngang for varelevering, og inngang for pasientmottak og -forflytning.
• Brann- og rømningsvei.

Det bør legges til rette for mottak av pasienter på pasientrom.

Det bør vurderes om det er behov for dedikert mottaksrom.

Erfaringsbaserte anbefalinger til egenskaper ved et mottaksrom/akuttrom fra planleggingen av nye OUS:

• Bør være i umiddelbar nærhet av heis til ambulanseinngang/akuttmottak.
• Bør inneha MTU for alle aktuelle medisinske akuttscenarier.
• Bør ha tilstrekkelig størrelse til mottak og etablering av utstyr for flerlinger.
• Bør ha umiddelbar nærhet til sykepleiernes vaktrom/arbeidsrom.
• Bør ha plass til sykehusseng slik at mor kan få se til barnet eller barna.

Det er relevant å vurdere prosedyrene for mottak av dårlige barn i sammenheng med prosedyrene for overlevering fra andre avdelinger (fødeavdeling og keisersnitt-operasjonsstuer spesielt). Det kan eksempelvis være hensiktsmessig at asfyksirom på fødeavdeling er tilrettelagt for etablering av utstyr og mottak til nyfødtavdeling.

Innganger og transportområder i en nyfødtavdeling må være dimensjonert for sengetransport.

Anbefalinger: personvern, nyfødtintensiv

En nyfødtavdeling bør være utformet på en måte som gir helsepersonell gode forutsetninger for observasjon av nyfødte, samtidig som den legger til rette for hensiktsmessig personvern og skjerming av barnet og foreldre. Gjennom planleggingen av en nyfødtavdeling bør det med utgangspunkt i dette perspektivet være bevissthet rundt:

• Intern funksjonsplassering av arbeidsplasser, personalrom, arbeidsstasjoner, dikteringsrom, m.m., i relasjon til foreldre som bor i enheten døgnet rundt. Utforming basert på familieenheter kan i noen tilfeller innebære plassering av arbeidsbase for helsepersonell på korridorsiden av pasientrommene – i tilknytning til fellesområder. Dette er et eksempel på en situasjon hvor det kreves særskilt oppmerksomhet på tiltak som sikrer konfidensialitet.
• Generelt personvern for alle pasienter.
• Særskilte behov for personvern i sensitive situasjoner, som ved kritisk syke eller døende barn.
• Bruk av familieenheter som et personverntiltak.
• Lydisolasjon og visuell skjerming som tiltak for å unngå spredning av sensitiv informasjon, men også for å gi foreldrene forutsetninger for å kunne uttrykke følelser uten uønskede tilhørere eller tilskuere.

Det er konsensus i referansegruppen at det er behov for dedikerte og skjermede samtalerom, i tillegg til pasientrom. Dette for å kunne ha samtaler med foreldre under roligere og tryggere omstendigheter enn i et pasientrom hvor det potensielt pågår høyintensiv behandling og stor aktivitet. Et slikt samtalerom kan imidlertid kombineres med andre funksjoner.

Anbefalinger: smittervern, nyfødtintensiv

Planlegging og utforming av nyfødtavdelinger bør skje i henhold til Sykehusbyggs Byggveileder for smittevern (2018). Den inneholder overordnede føringer for ivaretakelse av smittevernhensyn gjennom alle fasene et byggeprosjekt, men også mer spesifikt om blant annet nyfødt intensiv.

I sammenheng med en planleggingsfase (konseptfase) tilråder veilederen, oppsummert:

• Pasientrom i form av familieenheter som smittevernstiltak.
• Felles pumperom må unngås. Melkekjøkken/spesialkjøkken må kun være for personale. Kjøkken/spisesone og eventuelt andre fellesrom må ha klare prosedyrer for adferd rettet mot foreldre.
• Tilsvarende krav som for standard sengerom når det gjelder renhold. Fokus på lyddemping, kontroll med lys (stressreduksjon) og smittevern. Håndvask, desinfeksjonsdispenser i sengerom og fellessoner.
• Fokus på arbeidsflyt og personlogistikk. Mest mulig separering av foreldre/ pårørende til hvert enkelt barn – unngå blanding/spredning av bakterier (krysskontaminering).
• Renholdsvennlighet i alle rom – ikke støvsamlende flater, innebygde rør – eller synlig montert med enkel tilgang for renhold. Ikke flerlamellsradiator som varmekilde.
• Stort utstyrslager for kuvøser – lagring i korridor eller andre trafikk/fellesarealer må unngås. Enheten må generelt kunne holdes ryddig og lett å rengjøre.
• Alt utstyr må tåle desinfeksjon, varmedesinfeksjon eller overflatedesinfeksjon.
• Konsept for renhold av kuvøser må planlegges, forskjellige konsept har forskjellig arealkrav, og har implikasjoner for arealdisponering, logistikk og arbeidsflyt:
  • Manuell rengjøring/desinfeksjon i pasientrommet.
  • Manuell rengjøring/desinfeksjonsrom i enheten – påvirker størrelsen på desinfeksjonsrommet.
  • Manuell rengjøring/desinfeksjon i tilrettelagt areal sentralt i sykehuset.

Håndvask på rommet skaper støy. Dette er erfart ved dagens nyfødtintensiv i Drammen, og i prosjektet SUS2023 er derfor håndvask lagt rett utenfor rommet.

Internasjonale veiledere for smittevern i tilknytning til nyfødtintensiv, som den svenske Vårdhygieniska aspekter vid ny- och ombyggnation samt renovering av vårdlokaler (2016) er noe mer detaljert, og gir sammen med Recommended Standards for Newborn ICU Design grunnlag for ytterligere anbefalinger.

Nyfødtavdelinger bør på et overordnet nivå planlegges på en måte som hindrer at potensielt smittebærende trafikk går lenger inn i avdelingen enn nødvendig. Dette innebærer at adkomstområder utformes med håndvask og garderobe/omkledning, og at det i størst mulig grad legges til rette for at varelogistikk og leveringer til og fra avdelingen kan gjøres i avdelingens utkant, eksempelvis ved hjelp av at lager og rom til vogner legges til nærheten av inngangssonen.

En andel av familieenheter bør ha egenskap som kontakt- eller luftsmitteisolat. Hvor mange av hvilken type bør helseforetaket legge til grunn som del av konseptfasens steg 1. Noen forholdstall fra pågående byggeprosjekter med familieenhet-baserte avdelinger presenteres til orientering nedenfor:

Tabell her, få satt inn på nytt

Antall pasientrom med kontaktsmitteisolat-egenskaper i forskjellige prosjekter, av samlet antall pasientrom. Forholdstall for hvor mange av pasientrommene som er kontaktsmitteisolat.

Tallene i tabellen omfatter sengerom for nyfødtintensiv, ensengsrom og tvilling rom. Tallene omfatter ikke nyfødt-intermediær. Disse enhetene samlokaliseres ofte.

Eventuelle luftsmitteisolat bør utformes med særskilt bevissthet om luftstrøm og ventilasjon, slik at det ikke går på bekostning av barnets behov for et støyfritt miljø. Svenske retningslinjer anbefaler minst ett luftsmitteisolat per nyfødtavdeling. Det foreligger ikke tilsvarende retningslinjer i Norge.

Foreldre som bor på avdelingen over tid, bør ha tilgang til vaske- og tørkemaskin i sykehuset.

Anbefalinger: varme, ventilasjon og inneklima, nyfødtintensiv

Planlegging av konsept for varme, ventilasjon og inneklima for en nyfødtavdeling bør ta spesielt hensyn til:

• Premature barns fysiologiske umodenhet og særskilte behov for presis og pålitelig temperaturkontroll.
• Tekniske anleggs støybidrag. Dette har betydning for foreldre som bor i avdelingen og for arbeidsmiljøet til personalet, og er av potensielt medisinsk betydning for de nyfødte pasientene – se anbefaling 8.15.

Anbefalinger: areal til pasient, nyfødtintensiv

Pasientrom bør fortrinnsvis grupperes etter nivå av behandlingsintensivitet, slik at rom for barn under intensiv behandling ligger forholdsvis nær hverandre i en sone, mens rom for friskere barn som krever mindre oppfølging, ligger nær hverandre i en annen sone.

Avhengig av avdelingens funksjon kan det være relevant å tilrettelegge et fåtall pasientrom for høyintensiv behandling, med plasskrevende medisinteknisk utstyr som blant annet ECMO.

I planleggingen av pasientsonen - behandlingssonen - i familieenhetene bør det vurderes i hvilken grad og på hvilken måte de kan standardiseres innenfor avdelingen, for å legge til rette for en god driftssituasjon.

En nyfødtavdeling bør legge til rette for palliativ omsorg, enten på pasientrom eller i egne arealer.

Anbefalinger: areal til familie, nyfødtintensiv

En del familier tilbringer uker eller måneder på sykehuset. For å legge til rette for at foreldre over lengre tid kan ha overskudd til å yte omsorg for barnet er det viktig med gode støttearealer for familie. Det kan innebære en rekke forskjellige rom og funksjoner:

• Fellesrom, oppholdsrom: Et rom hvor foreldre og familie har anledning til å ta en pause fra det kliniske miljøet på pasientrommet, interagere med andre familier, ta imot besøk fra øvrig familie, holde foreldremøter, osv.
• Spiseområde: Kan være del av felles oppholdsrom eller som eget rom.
• Lekerom til søsken.
• Tilgang til vaskerom med vaskemaskin til vask av eget tøy. Dette rommet kan ligge utenfor avdelingen.
• Tilgang til undervisningsfasiliteter og -materiell for foreldre og søsken. Dette rommet kan ligge utenfor avdelingen.
• Støtterom for amming.
• Tilgang på mat og drikke uavhengig av tid på døgnet.
• Fasiliteter som legger til rette for tidlig utskrivelse, oppfølging i overgangsfase til utskrivelse, eller hjemmesykehus. Det kan potensielt være dedikerte rom på avdelingen, eller rom på nærliggende pasienthotell med en form for tilknytning til nyfødtavdelingen.

Anbefalinger: areal til støtterom, nyfødtintensiv

Med støtterom menes i denne sammenheng areal som er dedikert til funksjoner som direkte understøtter pasientbehandling. De fleste rom som beskrives i denne anbefalingen er i en eller annen forstand knyttet til håndtering av varer og materiell, men noen støtterom er også mer relatert til klinisk virksomhet:

• Samtalerom for tverrfaglige samtaler med foreldre. (Se anbefaling kapittel 8.3).
• Tilgang til sykehusets visningsrom og seremonirom. Det må diskuteres hvordan familien til barn som dør på avdelingen kan ivaretas på avdelingen.
• Melkekjøkken og rom knyttet til eventuell morsmelkbank-funksjon. Logistikken mellom melkekjøkken og morsmelkbank må avklares.

For de øvrige støtterom, som helt eller delvis angår håndtering av varer og materiell, i praksis som forskjellige former for lager, gjelder overordnede prinsipper for logistikk:

• Arealplanlegging av logistikkfunksjoner på avdelingsnivå bør gjøres som del av en mer helhetlig planlegging av forsynings- og logistikkonsept på sykehusnivå. Dette gjelder spesielt funksjoner som kan konfigureres som hovedsakelig sentrale eller distribuerte, eksempelvis:
  • Sengevask – gjøres vask av senger og kuvøser på avdelingen, eller i et sentralt sengevaskeri? Konsekvenser for planlegging av lager for rene kuvøser, og fasiliteter for rengjøring på avdelingen.
  • Vask av MTU.
  • Matforsyning – med konsekvenser for kjøkken.
  • Legemiddelsløyfe – med konsekvenser for medisinrom.
  • Avfallslogistikk – må avfall lagres for henting, eller kan det deponeres i sjakt. Konsekvenser for dimensjonering av desinfeksjonsrom og avfallsrom.

Aktuelle øvrige støtterom/lager:

• Rengjøring av kuvøser, og lager for rene kuvøser.
• Desinfeksjonsrom: For håndtering av brukt eller skittent pasientutstyr og instrumenter. Ev. oppbevaring av rent utstyr desinfisert i dekontaminator.
• Avfallsrom: Mellomlagring av avfall, skittentøy før transport vekk fra avdelingen.
• Lager for medisinske gasser som ikke inngår i gassuttak på rommet.
• Utstyrslager: Bør være lett tilgjengelig og nært pasientrom – til dels inne på pasientrom. Oppbevaring av større medisinsk teknisk utstyr som mobilt røntgenapparat og ultralydmaskiner kan også lagres på dedikerte oppstillingsplasser i korridor, mobilt røntgenapparat alternativt i tilliggende areal. Nødvendige strømuttak og datauttak må i alle tilfeller planlegges slik at det svarer til utstyrsbehov.
• Lager, rent og tøy, samt lager, forbruk: Bør være lett tilgjengelig og nært pasientrom – noe lagres inne på pasientrom.

Anbefalinger: areal til simulering og trening, nyfødtintensiv

• Fasiliteter for undervisning, simulering og trening i avdelingen bør planlegges som del av en mer helhetlig planlegging av disse funksjonene på sykehusnivå.
• Selv om noe undervisningsareal for personale kan finnes utenfor avdelingen, bør også hensiktsmessig fasiliteter planlegges i, eller tett på, avdelingen, slik at personale kan delta i eller yte undervisning og samtidig være tilgjengelig for å bistå ved akutte hendelser.
• Det bør være tilgang til et dedikert simuleringsrom, innredet og utstyrt tilsvarende et pasientrom tilrettelagt for intensivbehandling som mulig.

Anbefalinger: lys, nyfødtintensiv

Overordnede prinsipper og målsetninger for planlegging av lysforhold i en nyfødtavdeling:

• Lys er i seg selv en potensiell stresskilde for nyfødte, og direkte eksponering kan forårsake skade på synsapparat og hjerne. Nyfødte bør derfor skjermes fra sterke lyskilder.
• Ergonomisk atmosfærisk belysning som understøtter naturlig døgnrytme, med dagslys, er viktig for arbeidsmiljøet til de ansatte, for oppholdssfæren for foreldre og for utviklingen av døgnrytmesans hos eldre fortidligfødte.
• Barn trenger lys for å utvikle syn, dempet belysning forenkler barnets øyenkontakt med foreldre.
• For god pasientbehandling er det en forutsetning at ansatte har adekvat lys til å utføre undersøkelser og prosedyrer. Det innebærer at alt prosedyre- og undersøkelseslys må ha korrekt og nøytral fargegjengivelse.

Selv om dagslys er viktig for nær sagt alle interessenter ved en nyfødtavdeling, kan direkte dagslys være belastende for nyfødte. Det kan derfor være hensiktsmessig å plassere nyfødtavdelingen slik til i sykehuskroppen at pasientrommene i størst mulig grad får indirekte dagslys. Alternativt må rommene utstyres med solskjerming.

Alle lyskilder bør være innrettet på en måte som unngår at nyfødte risikerer å få lys direkte i øynene. Dette gjelder pasientrommet så vel som andre rom og transportområder hvor nyfødte kan oppholde seg.

Lysnivået på pasientrom bør enkelt kunne justeres mellom mørklegging og full lysstyrke, uavhengig av dagslysforhold. Dette er nødvendig for å skape adekvate forhold for eksempelvis gjennomlysning eller ultralyd, og prosedyrer.

Planlegging av lysforhold må skje i henhold til Arbeidstilsynets føringer.

Aktuelle lyskilder i tilknytning til en pasientsone som må drøftes:

• Atmosfærisk lys over seng.
• Vegg- eller takmontert undersøkelseslys. Bør være bevegelig og regulerbart i intensitet.
• Lys over håndvask.
• Lys over arbeidsbenk.
• Lys over arbeidsplasser.
• Nattlys.
• Leselys ved foreldres sengeplass eller stol.

Anbefalinger: lyd og støy, nyfødtintensiv

Overordnede prinsipper og målsetninger for planlegging av akustiske forhold i en nyfødtavdeling:

• Selv om støy er en vanlig del av barns oppvekst, er barn på en nyfødtavdeling spesielt sårbare for høy lyd. Støy kan også forstyrre nyfødtes søvn.
• Adekvat søvn bidrar også til at foreldre kan ha overskudd til å yte god omsorg for nyfødte. I situasjoner hvor foreldre sover nær barnet bør det være tilstrekkelig skjerming til at helsepersonell ved behov kan se til barnet gjennom natten, uten at det forstyrrer foreldrenes søvn.
• For ansatte som bemanner avdelingen døgnet rundt, er et støyfritt miljø en forutsetning for et godt arbeidsmiljø, samtidig som det gir det beste utgangspunktet for oppmerksomhet- og konsentrasjonskrevende oppgaver knyttet til pasientbehandling.

Helhetlige vurderinger av det akustiske miljøet i en nyfødtavdeling bør gjøres på flere stadier i planleggingen av en nyfødtavdeling – med spesielt henblikk på pasientrommene. Det er viktig at prosjekteringsgruppens ulike fag ivaretar disse kravene.

Noen sentrale elementer som påvirker det akustiske miljøet i en nyfødtavdeling, er:

• Byggtekniske anlegg som ventilasjon, varme, VVS og rørpost.
• Lydbegrensende strukturer som vegger, vinduer, gulv, tak og dører.
• Alle skap bør ha lyddempning
• Lydabsorberende egenskaper i overflateutførelsen av for eksempel vegger og tak.
• Mekanisk utstyr, som vifter i kjøleanlegg, kjøleskap eller medisinteknisk utstyr. Potensielt vibrasjoner av utstyr mot underlag.
• Menneskelig aktivitet og håndtering av fysiske gjenstander som instrumenter, dører og vogner.
• Menneskelig tale og andre verbale uttrykk.
• Signaler fra elektroniske anlegg og mobile enheter.
• Varslingsanlegg, som brannalarm.

En nyfødtavdeling bør planlegges på en måte som minimerer omfanget av unødvendig persontrafikk omkring pasientrom.

Ved plassering av en nyfødtavdeling bør det være en bevissthet om hvilken innvirkning nærliggende funksjoner kan ha i form av støy. Ett eksempel er nærhet til helikopterlandingsplass og innflyvingstrase for helikopter, da støy fra helikopter kan være stressutløsende. Recommended standards for newborn ICU design, ninth edition angir L_cq 50dB og L₁₀ 65dB som en grenseverdi for innendørs støynivå. I forbindelse med planlegging av nye helikopterlandingsplasser er det vanlig å dimensjonere for Lp.Amaks=60dB ved innendørs støy.

Støymålinger gjennomført i noen eksisterende nyfødtavdelinger viser imidlertid at støynivået på dagtid ofte er over 60 dB, opp mot 70 dB. Dette viser at det ikke bare er byggetekniske forhold og potensiell støy fra inventar og utstyr som forårsaker støy, men at personalets atferd også har stor betydning.

Anbefalinger: temperatur, nyfødtintensiv

• Temperaturen på nyfødtintensiv må tilpasses funksjonene. Det vil si at det i kuvøsedelen må være et sted med god ventilasjon og varme, mens det i overnattingsdelen for pårørende må være temperatur tilpasset overnatting.
• I kuvøsedelen er en del av behandlingen å sitte stille i lenestol eller ligger i seng med baby hud-mot-hud. I tillegg utføres stell av baby og det gjøres undersøkelser og behandling den nyfødte. Dette må gjøres i et rom med god varme.
• Ventilasjonen i kuvøsedelen må være tilpasset intensivrom, og bør ikke plasseres rett over pasientplassen eller der barnet ligger hud mot hud.

Anbefalinger: IKT, nyfødtintensiv

• Planlegging av en nyfødtavdeling bør innebære en strukturert prosess for å beskrive informasjonsflyt og arbeidsprosesser, med henblikk på hvordan IKT-infrastruktur og -løsninger skal understøtte dette.
• Noen sentrale elementer som påvirker dimensjonering og valg av IKT-løsninger for en nyfødtavdeling er:
  • Klinisk arbeidsflyt, ressursstyring og dokumentasjonsarbeid.
  • Bildediagnostikk og multimedia-overføring.

Anbefalinger: brannkonsept, nyfødtintensiv

Konsept med åpen løsning mellom rom hvor oversikt og kommunikasjon er prioritert stiller krav til utforming av planløsning og brannkonsept.

Det er her viktig å ta hensyn til brannkonsept tidlig i planleggingen slik at et visst antall grupper av sengerom er i samme branncelle. Dersom rommene ikke kan samles i en branncelle, men derimot ha en tradisjonell løsning med rømningskorridor, vil dørene inn til hvert rom få brannkrav. Derved oppnår man ikke den ønskede effekten med åpenhet og oversikt mellom rommene. Ideelt sett bør da avdelingen ha to utganger, slik at kuvøser kan trilles ut raskeste vei.