Digital oppfølging av pasienter i sykehus

Sammendrag:

De første hjemmebaserte tilbudene innen spesialisthelsetjenesten i Norge var ambulante tjenester til familier med prematurt født barn, som kunne reise tidligere hjem fra sykehuset. Det første teamet ble etablert på Ullevål universitetssykehus i 2000. Ikke lenge etterpå opprettet Ahus og Bodø tjenester for hjemmeoppfølging, og Stavanger universitetssykehus kom også etter i 2003.

Ullevål universitetssykehus var først i Norge til å etablere Avansert hjemmesykehus for barn (AHS) i 2008 etter modell fra Stockholm og London. Selve betegnelsen Avansert hjemmesykehus ble valgt av Ullevål universitetssykehus og har senere blitt betegnelsen på konseptet, både for voksne og barn («Evaluering og vurdering av avansert hjemmesykehus for barn», Helsedirektoratet 2021).

I dag har de aller fleste sykehus tilbud om hjemmeoppfølging av pasienter og/eller hjemmesykehus. Pasientgrupper som kan behandles og følges opp i hjemmet er i stadig utvikling.

Erfaringer viser at hjemmesykehus har svært positive effekter for pasienter; de blir raskere frisk i egne hjemmeomgivelser, risiko for sykehusinfeksjoner og stress reduseres og de får bedre kunnskap om egen sykdom og større kontroll over egen hverdag og behandlingsforløp.

De positive effektene for sykehusene er mer usikkert. Foreløpig finnes det få erfaringsmateriale som beskriver gevinstrealisering for sykehusene. Det som imidlertid er udiskutabelt, er at sykehussenger frigjøres når pasienter mottar digital oppfølging/behandling i hjemmet. Effekten av det at flere pasienter får behandling, og sykehussengene kan prioriteres til de som trenger det mest.

Hjemmesykehus krever et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette kan sees på som en positiv effekt, siden nesten alle helseregionene og -foretakene har som uttalte mål i sine langtidsplaner å bedre samarbeid med kommunehelsetjensten.

Regjeringens mål for digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus er å etablere tilbudet i alle 19 helsefellesskap innen 2025 (16 ble etablert innen 2024, 2 er under etablering i 2025). Dette innebærer at kommuner, fastleger og sykehus samarbeider om å følge opp pasienter med kroniske sykdommer – hjemmefra.

I dokument «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027» (Regjeringen.no) kan man lese at digital hjemmeoppfølging skal bidra til sammenhengende og effektive pasientforløp, uansett bosted eller sosial bakgrunn, og at pasienter skal behandles og følges opp i hjemmet i større grad enn i dag.

Sykehusbyggs eiere har i Oppdragsdokument for 2025 fulgt opp dette med: «Det må legges til rette for diagnostikk og behandling uten at pasienten er fysisk til stede».

For å lykkes med digital oppfølging av pasienter er det avgjørende at samarbeid mellom kommunale og statlige helseaktører fungerer etter hensikt og i henhold til nasjonale mål og regionale strategi- og utviklingsplaner. Helsesektorens evne og vilje til å investere i IKT (samhandlingsplattformer, brukerløsninger og medisinsk teknisk utstyr) er også en ubetinget sukessfaktor.

Brukerundersøkelser viser at pasientene er moden for, og ønsker, å motta digital oppfølging og behandling i hjemmesykehus.

Dette dokumentet har fokus på digital oppfølging av pasienter i sykehus og hjemmesykehus, og hvilke konsekvenser en slik organisering av helsetjenester har på fremtidige sykehusbygg.