Drøfting av utforming av sengeområder

I den svenske rapporten «Den goda vårdavdelingen 2019. Oppdatering 2019.09.19.» påpekes det at konsekvensen av innføring av ensengsrom er redusert mulighet for oversiktlighet, overvåking og teamarbeid (kommunikasjon) i tillegg til økte gangavstander. Dette danner grunnlag for å drøfte disse utfordringene videre under dette kapitlet for å komme fram til råd for gode løsninger i sengeområdene.

Det meste av evalueringer og oppsummerte erfaringer fra utforming av sengeområder er gjort med søkelys på ansatte- og pasientperspektiv, men pasientperspektivet er i større grad inkludert i senere forskning. Pasienter har ulike preferanser. Som eksempel foreligger det tilbakemeldinger på at pasienter både ønsker å kunne se aktivitet i avdelingen, og selv bli sett. Samtidig ønsker de å hegne om privatliv og konfidensielle opplysninger. Det skal være enkelt å oppnå kontakt med personale både for pasienter og pårørende. Det bør legges til rette for at de fysiske forhold for kontakt er mest mulig jevnbyrdig.

Oversiktlighet i sengeområder

Figuren nedenfor viser sengeområder med I-form og L-form. Sengeområde med I - form og tre tun på rad, gir en bedre oversikt over hele korridoren. Den midterste arbeidsstasjonen, eller den som har de mest overvåkingskrevende pasientene kan fungere som en felles base for eksempel på nattevakt, hvor det er færre ansatte på vakt og viktig å ha god oversikt. Hjørnet i sengeområder (L - form; 2+1 tun) skaper utfordringer med hensyn på oversikt over hele sengeområdet, samt bemanning. Sengeområde med vinkelform med 2 tun i hver fløy av bygget (2+2 tun) tilrettelegger imidlertid bedre for samarbeid og bedre oversikt enn sengeområde med 2 tun i en fløy og 1 tun i andre fløyen (2+1 tun).

Evaluering fra NLSH Vesterålen (I-form) fant at personalet har god oversikt over sengerommene og samarbeider godt dag, kveld og natt. Dette er også tilbakemeldingen fra St. Olavs hospital, Nevrosenteret. Evalueringene fra St. Olav, Kalnes og Kirkenes av løsninger med 2+1 tun, viser at vinkelen skaper en fysisk barriere som hindrer oversikt og gjør det vanskelig å samarbeide.

Sengeområdene med L – form som er studert, har arealer for teknikk og trafikk (trapper/heis) plassert i krysset. Erfaring fra planlegging viser at plassering av tekniske rom, brannkrav med brannceller og branndører, kan komme i konflikt med behovet for oversikt i sengeområder og nærhet mellom rom.

I evaluering av sengeområder med I – form er arbeidsstasjonene plassert på begge sider av korridoren. Evalueringsresultatene er i samsvar med det svenske konseptprogrammet «Den goda vårdavdelingen 2019. Oppdatert 2019.09.19.»

Der blir det beskrevet at ved å plassere arbeidsstasjoner på ulike sider av korridoren, oppnår man bedre oversikt over sengeområdet, og skaper en bedre forutsetning for kommunikasjon og arbeidsfordeling mellom ansatte.

Teamarbeid og kommunikasjon i sengeområder

Evalueringene viser at ansatte erfarer at L – form løsningen med store arealer til heis/trapp og støtterom som gi avstand mellom sengene, fører til mye «alenejobbing». De opplever at de har et stort ansvar og kan føle seg ensomme i arbeidshverdagen. Tilsvarende finnes i rapporten fra SINTEF: Byggets barrierer (for eksempel vinkel) mellom tun kan bidra til at hvert sengetun "blir seg selv nok". Dette samsvarer også med en studie gjennomført av Real et al (2016). Intensjonen med sengetun som konsept, er at sengetunet skal være en del av et sengeområde, en byggestein, ikke en egen, liten driftsenhet.

Når det gjelder behovet for samhandling mellom ansatte på forskjellige sengetun, må dette ivaretas gjennom løsninger som felles pauserom, team arbeidsrom, undervisningsrom og andre felles arenaer. Det samme gjelder mellom ulike spesialiteter i sengeområdene og på tvers av sengeområder.

Gangavstander i sengeområder

Plassering av støtterom vil påvirke både oversikt og gangavstander. Personalet i sengeområder går mye, mellom lager (forbruksvarer, tøy, legemidler, utstyr, avfall) og pasientrom, mellom avdelingskjøkken og pasientrom, mellom arbeidsrom og pasientrom og mellom pasientrom og desinfeksjonsrom. Alt som kan legge til rette for å redusere total gangdistanse per vakt er viktig for å øke tid for direkte pasientrettet arbeid. Derfor er plassering av alle former for lager, medisinrom, desinfeksjonsrom og oppholdsrom avgjørende for å oppnå reduserte gangavstander.

Erfaringer fra sykehus med pasientnære arbeidsstasjoner, nærlager av forbruksvarer og pasienttøy ved pasientrom, er at denne løsningen reduserer gangavstander. Størrelse og innhold i nærlager/skap må ses i sammenheng med prosjektets logistikkprinsipper og diskuteres tidlig i planleggingen (tidlig i konseptfase), da dette vil påvirke antall og størrelse på lager. I tillegg vil plassering ha konsekvenser for gangavstander på grunn av forflytning til og fra støtterom.

Figuren under er hentet fra en observasjonsstudie av bevegelser i sengetun utført ved St. Olavs hospital i 2019. Den viste at de fleste arbeidsprosesser foregår innenfor sengetunet, og at arbeidsstasjonen har flest stopp.

Som et kompenserende tiltak for å redusere gangavstander i sengeområder ved St. Olav, er det innført tilgang på sparkesykkel i de fleste tun.

Figuren under viser plassering av støtterom i et sengeområde ved Akutten og Hjerte-lungesenteret (AHL), St. Olavs hospital.

Støtterom må fordeles i et sengeområde, uavhengig av om området er delt i tun eller en langsgående enhet, for å redusere gangavstand for de som jobber i enden av driftsenheten. Prioritering av hvilke støtterom som har størst nærhetsbehov og hvilke som kan legges i enden, eller i en kommunikasjonskjerne ved trapp/heis, må gjennomgås tidlig.

Det er vanlig med ett spise-/oppholdsrom per sengeområde. Avstand til avdelingskjøkken og spise-/oppholdsrom kan være en utfordring i forbindelse med matservering til pasient på sengerommet. På Kalnes er det innført kompenserende tiltak i form av mobile mattraller og avfallsstativ for å redusere gangavstander for ansatte. Det samme gjelder for bruk av medisintraller når det er ett medisinrom per sengeområde og avstanden blir lang.

I evalueringen av Kirkenes sykehus påpekte ansatte at nærhet mellom sengerom og spiserom legger til rette for sosialisering og motiverer til aktivitet. Dersom spiserom er plassert langt fra sengerommene vil pasientene i mindre grad gå til spiserommet, noe som går ut over tidlig mobilisering.

Ifølge konseptprogram fra Sverige kan plassering av støtterom (for eksempel medisinrom, grupperom, møterom og oppholdsrom for pasienter) nærmere sengerom, bidra til større fleksibilitet. Møterom og grupperom kan benyttes til dokumentasjon eller administrativt arbeid, og grupperom kan brukes som møterom og omvendt.

Dette kan tyde på at sengeområder med I – form kan være mer fleksible enn sengeområder med L – form, fordi støtterommene ved I – form løsningen er mer integrert i sengeområder enn ved L – form løsning i de eksemplene som er studert.

Drøftingen over tyder på at det kan være flere utfordringer med sengeområder utformet som en L-form med et hjørne, enn løsninger med I - form.

Bildet under viser hvordan opplevelse av avstand påvirkes av visuell sikt.

Når den visuelle sikten brytes, virker avstanden lengre.
Bildet til venstre viser at når en kan se hverandre, virker samme avstand kortere.

Opplevd distanse er viktigere enn den faktiske distansen, da opplevelse av nærhet gir trygghet og bedre kommunikasjon.