Norge hadde per 2022 20 nyfødtintensivavdelinger inndelt i kategorier basert på sykdomsgrad og behandlingsbehov. Pasientene i nyfødtintensivavdelinger har svært ulike behov for pleie og behandling, og stiller krav til høyspesialisert kompetanse og ferdigheter. De sykeste nyfødte har alltid behov for høyintensiv behandling for å oppnå god overlevelse, god livsprognose og unngå varige mén.
Nasjonal retningslinje for kompetanse og kvalitet ved Nyfødtintensivavdelinger (Helsedirektoratet 2017) beskriver krav til organisering, ledelse, kompetanse og bemanning innenfor nyfødtmedisin.
Generelt vil en høyere kategori nyfødtavdeling være tilrettelagt for større grad av tyngre intensivbehandling, med dertil større utstyrsbehov. Lavere kategorier nyfødtavdelinger vil overføre pasienter til høyere kategorier nyfødtavdelinger ved behov for økt behandlingsnivå. Nyfødtavdelingene bør være hensiktsmessig utformet og innredet for å ivareta ulike behandlingsbehov, samt tilrettelagt for forberedelse av transport (overflytting) og mottak.
Det har skjedd en vesentlig endring i behandlingsprinsippene for syke nyfødte i løpet av de siste tiårene, som videre har store følger for planlegging og utforming av avdelinger og pasientrom. Der det tidligere var vanlig å samle mange nyfødte i store flersengsrom med begrensede forutsetninger for kontakt mellom foreldre og barn, er dagens anbefalte praksis en familiebasert omsorg, hvor barnets behov prioriteres og hvor man ser foreldrene som en viktig del av behandlingsteamet. Dette har ført til at flere av de eksisterende nyfødtintensivavdelingene i landet det siste tiåret har blitt bygget om til enerom der foreldre kan være kontinuerlig til stede. Alle pågående prosjekter i Norge med nybygg av sykehus med nyfødtavdeling tar utgangspunkt i en familiesentrert omsorgsmodell.