Dimensjonering av akuttmottak

Framskriving av aktivitet tilknyttet akuttmottak og beregning antall pasienter i samtidighet som grunnlag for antall plasser

For å dimensjonere et akuttmottaksområde, kan man blant annet benytte en demografisk framskriving av antall akutte innleggelser og beregning av antall pasienter i samtidighet, som ett av flere verktøy til å identifisere et samlet arealbehov. For å framskrive antall akutte innleggelser, benyttes den nasjonale framskrivingsmodellen for somatikk. I denne modellen ligger det inne flere modifiserende faktorer som brukes for å justere en demografisk framskrevet aktivitet, og som videre legges til grunn for å beregne antall kapasiteter basert på den framskrevne aktiviteten. Da slike type modifiserende faktorer ikke passer til pasienter tilknyttet akuttmottak, framskrives denne pasientgruppen kun demografisk. Dette gjøres ved å velge ut pasienter i pasientdata fra Norsk pasientregister, i dialog med prosjektet eller HF-et det planlegges for. Her vurderes det hvilket volum av pasienter som blant annet kommer via akuttmottaket per dag, eventuelt skal til skadepoliklinikk og/eller til øvrig poliklinikk. Deretter gjøres det en demografisk framskriving av aktiviteten tilknyttet de utvalgte pasientene. Her menes aktivitet registrert med akutt hastegrad og som enten er registrert med døgnopphold (inneliggende) eller polikliniske konsultasjoner. Med utgangspunkt i antall pasienter per dag og ankomstmønster gjennom døgnet, og hvor lenge pasientene er i mottaket, kan det beregnes hvor mange pasienter som i gjennomsnitt vil være i samtidighet i akuttmottaket på ulike tider av døgnet. Videre benyttes beregning av antall pasienter i samtidighet, som grunnlag for å beregne antall plasser i mottak. Deretter benyttes beregning av antall plasser i mottak sammen med bestemte arealnormer, for å identifisere et samlet arealbehov for funksjonen.

Arealnorm og arealramme for akuttmottak

Det finnes erfaringsbaserte arealnormer for mange funksjonsområder som sengeområder, poliklinikk, observasjon, bildediagnostikk og operasjon. Med arealnorm menes et erfaringsbasert verktøy i programmering av areal for et funksjonsområde. Arealnorm for et akuttmottak bør inkludere alle rom som skal til for å ivareta funksjonen, dvs.: undersøkelse- og behandlingsrom (mottaksrom, traumerom, triage), isolat med forrom/sluse og bad, arbeidsstasjon, lager, medisinrom, desinfeksjonsrom, samtalerom, pauserom, kontor til leder, ekspedisjon, venteplasser m.m. Det finnes ennå ikke en omforent arealnorm for akuttmottak. Beregning av arealramme for et akuttmottak er derfor basert på vurdering av antall plasser beskrevet i kapittel 7.3.1. og med støtterom nevnt over. Underlaget for beregningen er avhengig av dialog med helseforetaket.

Andre faktorer som påvirker dimensjonering

Pasientflyt i akuttmottaket kan analyseres ut fra tre faktorer

Input (innstrøm) – økende antall akuttpasienter, stor variasjon i tilstrømning, usorterte pasienter

Throughput (gjennomstrøm) - som mangel på ressurser på rom, personell og diagnostikk i akuttmottaket for å oppnå rask og sikker gjennomstrømming

Output (utstrøm), som f.eks. dårlig kapasitet på bildediagnostikk, operasjon, overvåking og på døgnområde, «fullt sykehus».

Andre faktorer som påvirker dimensjonering, er:

1. Pasientunderlag – antallet akuttpasienter
2. Kategori sykehus (jf. Nasjonal helse og sykehusplan, Nasjonal traumeplan, størrelse på sykehus)
3. Antall pasienter i samtidighet (innenfor 1 time) basert på registrering (unntak masseskade)
4. Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak
5. Organisering av akutt- og mottaksfunksjon ved sykehuset – ev. lokalisering av kommunal legevakt, ev. samlokalisering med skadepoliklinikk, akuttpoliklinikk, observasjonsplasser/-post, avklaringsenhet, kortidspost, utredningsenhet m.m.
6. Størrelse på sykehus. Det må tas med i vurderingen at små sykehus har en sårbar størrelse kun ut fra framskriving.
7. Kompetanse i front, dvs. evne til raskt å prioritere, diagnostisere, sende pasient til rett behandlingsnivå/-sted
8. Kapasitet og tilgang på diagnostikk som bildediagnostikk og laboratorietjenester. Det er ofte mange avkrysningsalternativer for hastegrad på bildediagnostiske undersøkelser. Dette kan bidra til stans i pasientstrømmen i påvente av videre undersøkelser. En endring til færre alternativer kan gi en mer effektiv pasientstrøm for bildediagnostiske undersøkelser
9. Kapasitet på sengeområder i den forstand at det bør være et rimelig forhold mellom størrelse på akuttmottak og antall senger i et sykehus
10. Kapasitet på operasjon og overvåkingsplasser

I 2015 ble det utført en intern gjennomgang av akuttpasienter ved St. Olavs Hospital som viste at kun ca. 50 % av akuttpasienter registrert i NPR kom inn i via akuttmottaket. De resterende gikk rett til andre avdelinger. Ved mindre sykehus kan tallet være at nærmere 100 % av alle akuttpasienter går via akuttmottaket. Dette kan ha sammenheng med hvor ressursene er, avstand mellom akuttmottak og andre avdelinger, og at en slik modell er mest hensiktsmessig.Det er vanlig at de flestes fødende går rett til fødeavdelingen, flere sykehus etablerer barnespor o.l. Det finnes mange varianter.