Pasienthager (2023)

Konsept - Bygningen i naturen – naturen i bygningen

Det er skapt kontakt mellom naturen og bygget. Døgnrytme, værforhold og naturens elementer er innlemmet i bygget. Byggets tilganger til utearealer, atrier og skjermhager er oversiktlige og i nærhet til enhetene hvor pasientene er innlagt. At bygningen er lett og lys og at det er samspill mellom dagslys og overflatenes materialer og farger – og at også kunstlyset utformes bevisst og empatisk så bygningen, også vinter og kveld/natt oppleves overskuelig, variert og trygg.

På byggets vestside er en rekke mindre avskjermede hager som har direkte tilknytning til byggets innendørs funksjoner. Disse hager er en vesentlig del av et helsefremmende uteareal, da de gir pasienter mulighet for å oppleve naturen og få frisk luft uten å skulle følges ut av personale. Hagene skjermes mot offentligheten med en omsluttende mur samt beplantning i overgangen mellom Kjærlighetsstien og bygget.

Klinikk for psykisk helsevern har i konseptarbeidet lagt vekt på å ta i bruk natur og omgivelser som en integrert del i behandlingen. Bygget er strukturert til en flat struktur hvor pasientarealer er plassert i 1. etasje. Samtlige 80 sengerom er på bakkenivå hvilket gir god kontakt til utearealer. Utvalgte sengerom har direkte utgang til avskjermede uterom.

Uterommene støtter opp om byggets programmering, som igjen støtter opp om behandlingen. Intensjonen er at inne- og uterom i samspill omfavner behovet for skjerming for pasienten fra innskriving til utskriving.

Det er flere nivå av skjermede hager og åpne utearealer. Nivåene strekker seg fra stillesoner (se illustrasjon), mindre skjermhager i tilknytning til skjermede sengerom, felles indre gårdsrom (ca. 200m2) og felles oppholdshager (utestue), uteområde nær bygget til den offentlige Kjærlighetssti og det nærliggende naturområde Bymarka. Intensjonen er at etter hvert som pasienten blir mer beredt på å møte virkeligheten er det mulighet for mer fellesskap og inkludering i de ulike nivå i uterom.

Løsningene legger opp til stor variasjon i uteområder fra skjermhager, indre gårdsrom og tilrettelagte aktivitetsarealer rundt bygget. Brukergrupper med ulike behov skal kunne benyttes seg av uteområdet og derfor er det tilrettelagt for et variert aktivitetstilbud.

Felles oppholdshage

Felles uteområder til pasienter er plassert som indre gårdsrom i hjertet mellom to enheter. Som bygget skal også gårdsrommene ha helsebringende funksjonalitet, ha gode estetiske kvaliteter og forebygge utagering. Omgivelsene må derfor være enkle å «tolke». Veggene i de indre gårdsrom er transparente glassvegger som gir dagslys i enhetene og skaper en flott sammenheng mellom korridorene og de utvendige arealer. De indre gårdsrommene gir pasienter muligheten for å oppholde seg ute under oppsyn, men uten følge. Hver enhet har tilgang til sine egne dedikerte trygge uteområder i de indre gårdsrommene. Gårdsrommene er lukka områder med fysiske avgrensninger til omgivelsene. Det skal legges stor vekt på sikkerhet for alle som har opphold i disse områdene. Gårdsrommene fremstår som grønne oaser innpasset i bygningsmassen. Hvert gårdsrom har en fysisk adskillelse som deler arealet i to like deler.

Løsningen har vist seg å fungere godt, men det er behov for å avdele atriet bedre for å skille pasienter fra de to døgnområdene. Dette vil bidra til bedre struktur og muligens også redusere støy og forstyrrelser mellom forskjellige døgnområder.

• 
• 
• 
• 

Skjermhager for enkeltpasienter

Det er etablert flere avgrensede uterom med direkte adgang fra sengerom i bygget. Disse uterommene omtales som skjermhager. Skjermhagene fungerer som oppholdsareal for enkelte pasienter som ikke kan bevege seg fritt på sykehusområdet, er innlagte med dom eller har annen rettslig kjennelse om frihetsbegrensing. Den fysiske skjermingen består av en omsluttende gjerder av betong med grafisk kunst-trykk, og stålmesh som til sammen er ca. 3 m høy slik at rømningsfaren er redusert. De fysiske omgivelser skal sikre at pasienten ikke kan skade seg selv eller andre. Innhold er et plantefelt med bunndekkende beplantning med innslag av prydgress, lavere busker og en fastmontert benk på solsiden som sittemulighet. Belysning i skjermhagene består av effektbelysning av den hagemuren som er motstående til sengerommet samt vegghengt belysning ved inngang.

Løsningen har vist seg å fungere godt, men det ble behov for å hindre rømning ytterligere.

• 
• 
• 
• 

Stillehage mellom fløyer

Mellom byggets fire fløyer føres naturen inn til bygget i form av stillesoner utenfor sengerommene. Stillesoner er uterom som det ikke er tilgang til for pasienter, da det må være rolige omgivelse på utsiden av sengerommene. Det er bare driftspersonale som har tilgang til stillesonen. Stillesonen tilfører en kvalitet til pasientene og opplevelsen av bygget gjennom et variert plantevalg og næropplevelse av årstidenes skift. I tillegg vil terrengformasjon og beplantning i stillesonen danne et visuelt filter mellom sengeromsvinduer. Skjermhager plasseres som isolerte gårdsrom i stillesonene.

Ved en planløsning med fire fløyer med døgnområder, vil sengerommene få utsyn direkte inn i sengerommene i nabofløya så fremt det ikke gjøres innsynsbegrensende tiltak. Uteområdet mellom fløyene ble ikke planlagt for uteopphold, da dette ville gi uønsket innsyn til pasientrommene.

En av målsetningene i prosjektet var å sikre at alle pasientrom skulle få utsyn til natur. Det ble valgt en løsning med å etablere beplantet jordvoll mellom fløyene. Dette hindret innsyn mellompasientrom samtidig som det ga mulighet for beplantning.

Løsningen har vist seg å fungere godt.

• 
• 
•