Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter framhever følgende:
For at nye sykehusprosjekter skal kunne bidra til kunnskapsbasert og framtidsrettet utvikling av sykehus, er det nødvendig at prosjektene evalueres
Som hovedregel skal alle større ombygginger og tilbygg, rehabilitering og nye sykehusbyggprosjekter som har en kostnad over 500 millioner kroner, evalueres. Det skal gjennomføres en før- og etterevaluering, samt evaluering av plan- og byggeprosessen. Evaluering av mindre byggeprosjekt vurderes av hvert enkelt helseforetak.
Evalueringer skal bidra til kunnskapsutvikling, erfaringsoverføring og læring mellom byggeprosjektene og være grunnlag for forbedring i pågående og gjennomførte prosjekter. Evalueringen må tilpasses det enkelte byggeprosjektet, og det må gjøres en nøye prioritering av hva som skal evalueres.
Det er prosjekteier (RHF/HF) som har ansvaret for at evalueringen blir planlagt, finansiert og gjennomført.
Figuren nedenfor illustrerer en tidslinje for når forberedelser og evalueringer skal finne sted. Det anbefales å sette av midler i prosjektinnrammingen til alle evalueringer, både til før- og etterevaluering, i tillegg til evaluering av plan og byggeprosessen. Finansieringen bør gjøres via avsetning og finansieres av byggeprosjektet. Eventuelt kan helseforetaket finansiere før- og etterevaluering. En finansieringsplan for evaluering må dokumenteres i prosjektinnrammingen.
En overordnet evalueringsplan skal påbegynnes i prosjektinnrammingen og fullføres i konseptfasen. Planen for etterevaluering skal oppdateres når sykehuset har kommet i drift.
Som et minimum i førevalueringen skal det gjennomføres en nullpunktsmåling i slutten av konseptfasen. Dersom dette ikke er gjennomført, må målingen gjøres senest to år før innflytting. Målingen skal utgjøre et grunnlag for sammenligning med etterevalueringen.
Det kan være aktuelt å supplere minimumsmåling (nullpunktsmåling) med utfyllende målinger og analyser for å vurdere og identifisere prosjektutløsende behov. Dette vil i sin tur gi verdifull kunnskap knyttet til framtidig utvikling; blant annet om det er behov for nye bygg eller om ombygging av eksisterende bygningsmasse vil være mer hensiktsmessig. Denne typen analyser kan gjøres i prosjektinnramming, eller enda tidligere i forbindelse med utviklings-/arealbruksplaner. Resultatene fra dette arbeidet kan videre benyttes i virksomhetsutvikling, medvirkningsprosesser og/eller i utarbeidelse av målhierarki.
Evaluering av plan- og byggeprosessen (tidligfase og gjennomføringsfase) kan gjøres underveis og/eller etter at byggeprosjektet er ferdigstilt.
Etterevalueringen bør skje mellom 1 og 3 år etter at nye, ombygde eller rehabiliterte bygg er tatt i bruk. Evalueringen skal undersøke i hvilken grad prosjektet har realisert planlagte gevinster og effekter, og hvor godt bygget er egnet for arbeidsprosesser og pasientforløp.
Sykehusbygg HF skal bidra til framtidsrettet utvikling av sykehusbygging gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. Det må derfor vektlegges å samle og strukturere evalueringsresultat fra hele landet, samt inkludere internasjonal kunnskap. I de tilfeller der Sykehusbygg HF ikke er evaluator, er det nødvendig at Sykehusbygg HF deltar i valg av evalueringstema og metoder, får tilgang til grunnlagsdata og rapporter som beskriver analyse, resultater og konklusjoner.