Sammendrag

Publisert 05.03.2025. Endret 05.08.2026

Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter Sykehusbygg HF (2024)Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Sykehusbygg HFhttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Veiledere%20som%20Sykehusbygg%20forvalter/veileder-for-tidligfasen-i-sykehusbyggprosjekter-2024.pdfframhever følgende:

For at nye sykehusprosjekter skal kunne bidra til kunnskapsbasert og framtidsrettet utvikling av sykehus, er det nødvendig at prosjektene evalueres

Som hovedregel skal alle større ombygginger og tilbygg, rehabilitering og nye sykehusbyggprosjekter som har en kostnad over 500 millioner kroner, evalueres. Det skal gjennomføres en før- og etterevaluering, samt evaluering av plan- og byggeprosessen. Evaluering av mindre byggeprosjekt vurderes av hvert enkelt helseforetak.

Evalueringer skal bidra til kunnskapsutvikling, erfaringsoverføring og læring mellom byggeprosjektene og være grunnlag for forbedring i pågående og gjennomførte prosjekter. Evalueringen må tilpasses det enkelte byggeprosjektet, og det må gjøres en nøye prioritering av hva som skal evalueres.

Det er prosjekteier (RHF/HF) som har ansvaret for at evalueringen blir planlagt, finansiert og gjennomført.

Figuren nedenfor illustrerer en tidslinje for når forberedelser og evalueringer skal finne sted. Det anbefales å sette av midler i prosjektinnrammingen til alle evalueringer, både til før- og etterevaluering, i tillegg til evaluering av plan og byggeprosessen. Finansieringen bør gjøres via avsetning og finansieres av byggeprosjektet. Eventuelt kan helseforetaket finansiere før- og etterevaluering. En finansieringsplan for evaluering må dokumenteres i prosjektinnrammingen.

En overordnet evalueringsplan skal påbegynnes i prosjektinnrammingen og fullføres i konseptfasen. Planen for etterevaluering skal oppdateres når sykehuset har kommet i drift.

Tidspunkt for planlegging og finansiering av evaluering, samt når evaluering skal finne stesIllustrasjon: Sykehusbygg HF

Som et minimum i førevalueringen skal det gjennomføres en nullpunktsmåling i slutten av konseptfasen. Dersom dette ikke er gjennomført, må målingen gjøres senest to år før innflytting. Målingen skal utgjøre et grunnlag for sammenligning med etterevalueringen.

Det kan være aktuelt å supplere minimumsmåling (nullpunktsmåling) med utfyllende målinger og analyser for å vurdere og identifisere prosjektutløsende behov. Dette vil i sin tur gi verdifull kunnskap knyttet til framtidig utvikling; blant annet om det er behov for nye bygg eller om ombygging av eksisterende bygningsmasse vil være mer hensiktsmessig. Denne typen analyser kan gjøres i prosjektinnramming, eller enda tidligere i forbindelse med utviklings-/arealbruksplaner. Resultatene fra dette arbeidet kan videre benyttes i virksomhetsutvikling, medvirkningsprosesser og/eller i utarbeidelse av målhierarki.

Evaluering av plan- og byggeprosessen (tidligfase og gjennomføringsfase) kan gjøres underveis og/eller etter at byggeprosjektet er ferdigstilt.

Etterevalueringen bør skje mellom 1 og 3 år etter at nye, ombygde eller rehabiliterte bygg er tatt i bruk. Evalueringen skal undersøke i hvilken grad prosjektet har realisert planlagte gevinster og effekter, og hvor godt bygget er egnet for arbeidsprosesser og pasientforløp.

Sykehusbygg HF skal bidra til framtidsrettet utvikling av sykehusbygging gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. Det må derfor vektlegges å samle og strukturere evalueringsresultat fra hele landet, samt inkludere internasjonal kunnskap. I de tilfeller der Sykehusbygg HF ikke er evaluator, er det nødvendig at Sykehusbygg HF deltar i valg av evalueringstema og metoder, får tilgang til grunnlagsdata og rapporter som beskriver analyse, resultater og konklusjoner.

Krav til evaluering#

Evaluering av sykehusbyggprosjekter er en viktig kilde til læring og utvikling. I Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (Sykehusbygg HF 2024:16) står følgende:

For at nye sykehusprosjekter skal kunne bidra til kunnskapsbasert og framtidsrettet utvikling av sykehus, er det nødvendig at prosjektene evalueres.

Videre stiller veilederen for tidligfasen krav om at det skal settes av midler til førevaluering, evaluering av plan- og byggeprosessen og etterevaluering.

Denne veilederen presenterer hvordan evalueringer av sykehusbyggprosjekter skal gjennomføres. Den skal være et redskap for planleggere, bestillere og for de som utfører evalueringsarbeider. Den beskriver evaluering som gjøres før en byggeprosess, underveis og etter at et bygget er tatt i bruk. Veilederen beskriver også hvordan evalueringsresultater skal bidra til kunnskapsdeling, læring og et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Det er videre en ambisjon at veilederen skal bidra til arbeidet med å samle og systematisere kunnskap fra flere evalueringer over tid. En slik kunnskapsoversikt vil være nyttig for planlegging, bygging og utvikling av sykehusfunksjoner og -konsepter. For å oppnå dette, er det avgjørende at evalueringene benytter en felles evalueringsmodell og bygger på de samme prinsippene for datainnsamling, metoder og analyser.

I oppdragsdokument (2025:14) fra Helse- og omsorgsdepartementHelse- og omsorgsdepartementet (2025)Oppdragsdokument 2025, Helse Sør-Øst RHFhttps://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/oppdragsdokument-helse-sor-ost-rhf-2025.pdf til de regionale helseforetakene står det:

De regionale helseforetakene skal sørge for at alle større investeringsprosjekter evalueres i tråd med den til enhver tid gjeldende veileder for evaluering. Evalueringene skal ha fokus på måloppnåelse i investeringsprosjektene, samtidig som det må legges til rette for en dynamisk kunnskapsgenerering og systematisk deling av oppdatert og ny kunnskap.

Ifølge vedtektene i Stiftelsesprotokollen for Sykehusbygg HFSykehusbygg HF (2014)Stiftelsesprotokollhttps://www.helse-sorost.no/499fe3/siteassets/documents/styret/styremoter/2014/052-2014-vedlegg-3---stiftprot-inkl-vedtekter---versjon-02-09-2014.pdf (2014 § 4 og 5) og presisert i årlige oppdragsdokument, skal Sykehusbygg HF bidra til framtidsrettet utvikling av sykehusbyggingen i Norge gjennom læring, innovasjon, erfarings - og kompetanseoverføring. Dette er videre konkretisert i dokumentet Kunnskapsbygging og erfaringsoverføring (Sykehusbygg HF 2021)Sykehusbygg HF (2021)Kunnskapsbygging og erfaringsoverføringhttps://www.sykehusbygg.no/497f5b/contentassets/b951920fbd8c46caad1721541b5c47cb/kunnskapsbygging-og-erfaringsoverforing-sykehusbygg-hf-1.pdf, der det står at Sykehusbygg HF skal tilrettelegge for kontinuerlig forbedring gjennom evaluering og deling av erfaringer og resultater.

Evaluering av sykehusbyggprosjekter har dermed to hovedformål:

  • Utvikle kunnskap og legge til rette for kunnskapsdeling, erfaringsoverføring og læring mellom byggeprosjektene. Evalueringsresultatene skal være grunnlag for kunnskapsbasert og framtidsrettet sykehusplanlegging og -bygging i Norge.
  • Danne grunnlag for utvikling og forbedring i det enkelte sykehuset og helseforetaket der evalueringen gjennomføres.

Denne veilederen er en revisjon av rapport og den tilhørende veilederen Evaluering av sykehusbyggprosjekter fra 2018. Oppdraget ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet og er nærmere beskrevet i vedlegg 1. I revisjonen er innholdet systematisert, oppdatert og samlet til ett dokument. Revisjonen er utført av en prosjektgruppe med representanter fra helseregionene, tillitsvalgte og verneombud.

Veilederen bygger på kriteriene i forskningsprogrammet «Concept», kunnskap om evalueringsmetodikk og erfaringer fra gjennomførte evalueringer fra 2018 til 2025.

I denne veilederens kapittel 4.1 gis eksempler på evalueringstemaer for før- og etterevaluering, samt for plan- og byggeprosessen. Det er viktig at en evaluering tilpasses det enkelte byggeprosjektet, og at det gjøres en nøye prioritering av hva som skal evalueres.

Referanser