Tema som bør drøftes

Viser alle tema som bør drøftes-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Utforming av intensiv- og overvåkingsområder med anbefalinger Tema som bør avklares i planlegging av intensiv/overvåking

Tema som bør drøftes

  • Skal det være inndeling/gruppering i tun eller andre løsninger?
  • Størrelse på grupper
  • Samlokalisering og samdrift mellom intensiv, overvåking og/eller postoperativ overvåking?
  • Total oversikt over overvåkingsmuligheter i sykehuset (alle kategorier)

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange, og hvilke støtterom
  • Prioritering av nærhet mellom støtterom og andre rom som arbeidsstasjon og intensivrom.
    • Hvilke støtterom er hyppigst i bruk?
    • Hvilket støtterom må man nå raskt?
    • Hvilke støtterom kan deles med flere?
  • Erfaring fra pandemien – konsekvenser for antall og plassering av rørpoststasjoner, desinfeksjonsrom, lager og avfallsrom.

Tema som bør drøftes

  • Dør- og vindustyper, med skjermingsmulighet mellom korridor og intensivrom og mellom intensivrom
  • Størrelse og plassering av dør og vindu

Tema som bør drøftes

  • Er tekniske installasjoner plassert hensiktsmessig mht oversikt?
  • Skal det være bad? Evt bare WC?
  • Dersom det er bad, skal det inneholde dekontaminator?
  • Er plassering av bad hensiktsmessig mht siktlinjer?
  • Er det god siktlinje for pasient til uteområder
  • Er det god siktlinje for pasient til arbeidsplass for ansatt

Utforming på romnivå med anbefalinger Intensivrommet

Tema som bør drøftes

  • Visuell kontakt fra korridor til arbeidsstasjon i rommet (intensiv)
  • Visuell kontakt fra arbeidsstasjon til pasient(er)
  • Skjermingsmulighet fra korridor til intensivrom
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på innsyn og skjerming
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på gode arbeidsforhold for personalet i fbm. diagnostikk, behandling, pleie, mobilisering, og opplæring/undervisning
  • Plassering av sengen i rommet ut fra pasienten og pårørendes behov
  • Hvordan redusere visuell støy, for å redusere stressnivå hos pasienten
  • Hvor kan pårørende oppholde seg?
  • Vinduer – brystningshøyde med tanke på utsyn og innsyn?
  • Solskjerming, overstyring av automatisk ytre solskjerming?
  • Materialvalg og design med tanke på å dempe «teknisk» sykehuspreg samtidig som at MTU, gass, strøm og data m.m. er raskt tilgjengelig ved behov
  • ·Bruk av ulike former for skjerming
  • Forekomst av takmontert pasientløfter
  • Hvor mye forbruksvarer skal lagres på rommet (tilgjengelighet vs. smittevern)
  • Plassering og type håndvask

Utforming på romnivå med anbefalinger Arbeidsplasser for ansatte, studenter med flere

Tema som bør drøftes

  • Hva er en arbeidsplass i en intensiv-/overvåkingsenhet?
  • Arbeidsplass inne på intensiv- og overvåkingsrommet eller utenfor?
  • Arbeidsplass i sentrale eller desentrale arbeidsstasjoner.
  • Hvor mange har behov for en arbeidsplass samtidig
    • Kartlegging av behov for klinikknære arbeidsplasser for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har en oppgave i sengeområde
    • Kartlegging av antall ansatte med undervisnings-/opplæring-/administrative funksjoner på et sengetun og et sengeområde
    • Arbeidsplasser og uformelle møteplasser for ansatte, studenter og andre under utdanning og opplæring
  • Det anbefales en grundig kartlegging av behov for arbeidsplasser, kontor og møterom i eller i nærheten av intensiv-/overvåkingsområdet

Utforming på romnivå med anbefalinger Støtterom i intensiv- og overvåkingsområder

Tema som bør drøftes

  • Hva skal foregå i den sentrale arbeidsstasjonen vs arbeidsplassene i intensivrommet
  • Skal noen av arbeidsplassene i den sentrale arbeidsstasjonen være skjermet?
  • For overvåkingsenheter er det til dels de samme funksjoner som for ordinære sengeområder. Det vises til KG for planlegging av sengeområder. I tillegg:
  • Skal det være mulig å overvåke pasient parametere (overvåkingssentral) i arbeidsstasjon?

Utforming på romnivå med anbefalinger Anbefaling for støttefunksjoner i intensiv- og overvåkingsområder

Tema som bør drøftes

  • «Farmasitun» m/nisje
  • Nisje uten farmasitun
  • Skjermet sone/lukket rom
  • Lagringskapasitet og -sted for væsker (infusjon, dialyse, sondemat)
  • Hvilke kategorier pasienter behandles i intensiv/overvåkingsområdet, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet
  • Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika
  • Behov for sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør?
  • Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen

Tema som bør drøftes

  • Hvilke lager typer skal enheten ha?
  • Hva oppbevares på pasientrom, i nisjer?
  • Hva skal lagres i avdelingslager?
  • Hvilke varetyper kan lagres i samme rom?
  • Hvor lagres større, romoppfyllende forpakninger som engangsputer og -dyner? (ikke plass i vanlige skap pga. størrelse)
  • Lagres på vogner eller på hyller og skap i rom?
  • Hva bør oppbevares i nisjer nært pasientrom?

Støtterom i intensiv- og overvåkingsområder

Bad

Det er som regel bad i tilknytting til overvåkingsplasser, men ikke alltid til intensivplasser. Dette begrunnes med at bad blir i liten grad benyttet av intensivpasienter. Tidlig mobilisering og mer våkne pasienter har ført til at det også for intensiv kan være behov for bad. Det er også noen prosjekter som planlegger intensivrom med bad av fleksibilitetshensyn. Nytt sykehus i Malmø har for eksempel bad til alle intensivrom, og alle badene har dekontaminator.

I Sykehuset Østfold Kalnes har intensiv/PO dusj og toalett på 2 isolat på Intensiv og 1 på isolat postoperativ. Det er tilstrekkelig med dusjer og de er lite i bruk. Oppvekst av Legionella i dusj pga. tørke i sluket. Pasientene benytter sjeldent toalettene på Intensiv.

For utforming av bad og eksempler vises det til kunnskapsgrunnlag for planlegging av sengeområder. Dersom det skal være bad til intensivrom må størrelsen vurderes for evt. å få inn en dusjseng.

Sentral arbeidsstasjon og arbeidsplasser

I en intensivenhet i Norge er det som regel en sentral arbeidsstasjon for en enhet på 5 – 10 intensivplasser. I tillegg er det arbeidsplasser inne på intensivrommet. Dette skiller seg fra intensivenheter i Sverige og Danmark, noe som blant annet skyldes ulik organisering.

Arbeidsplassen inne på intensivrommet er primært knyttet til overvåking av pasienten, dokumentasjon og kommunikasjon. Det er monitorer for overvåking. Disse arbeidsplassene er beskrevet under kapittelet om intensivrommet.

For overvåkingsenheter er det vanligvis arbeidsplass utenfor sengerommet, der det er arbeidsstasjoner eller arbeidsplasser for to eller flere sengerom.

Både intensivenheter og overvåkingsenheter har en sentral arbeidsstasjon. Den sentrale arbeidsstasjonen har ofte flere arbeidsplasser. Det er som regel monitorer for alle pasientrom i arbeidsstasjonen, samt kommunikasjons- og skriveplasser.

Tema som bør drøftes

  • Hva skal foregå i den sentrale arbeidsstasjonen vs arbeidsplassene i intensivrommet
  • Skal noen av arbeidsplassene i den sentrale arbeidsstasjonen være skjermet?
  • For overvåkingsenheter er det til dels de samme funksjoner som for ordinære sengeområder. Det vises til KG for planlegging av sengeområder. I tillegg:
  • Skal det være mulig å overvåke pasient parametere (overvåkingssentral) i arbeidsstasjon?

Eksempler på utforming av sentral arbeidsstasjon

Intensivenheter har ofte en bemanningsfaktor for sykepleiere på rundt 1,0-1,5 pr pasient. Sykepleiere arbeider pasientnært og har en arbeidsplass inne på pasientrommet. For overvåkingsenheter er det en lavere bemanningsfaktor på rundt 0,8 pr. pasient. Det er behov for arenaer for samhandling mellom personell i en intensiv- og overvåkingsenhet ut over de pasientnære arbeidsplassene. Det er sentral arbeidsstasjon, møterom/undervisningsrom og samtalerom.

Intensivpasienter har behov for kontinuerlig overvåking av vitale funksjoner og har ofte behov for avansert organstøttende behandling. Oversikt over pasienter og kollegaer er av stor betydning, bl.a. for opplevelse av faglig trygghet og mulighet for rask bistand. Retningslinjer for design fra «Society of Critical Care Medicine» i USA og studier foreslår direkte visuell kontakt mellom sykepleiere og pasienter. Dersom det ikke er arbeidsplasser direkte tilknyttet sengerommet (f.eks. for kategori 1 og 2) er det behov for visuell kontakt mellom sentral arbeidsstasjon og pasient.

Den sentrale arbeidsstasjonen er et viktig kommunikasjonspunkt. Her jobber leger, sykepleiere, fysioterapeuter, studenter og andre sammen.

Nedenfor presenteres løsninger fra sykehus i drift. Deretter følger eksempler på utforming av arbeidsstasjoner under bygging (Stavanger, Nye Drammen, Nye Hammerfest).

Støtterom intensiv-overvåking St. Olavs hospital (2009)

St. Olavs Hospital HF - Øya

1A.6 Intensiv1A.12 Intermediær

Støtterom intensiv-overvåking (2017)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Tromsø

1A.6 Intensiv1A.12 Intermediær

Evaluert 2022-02-08